Redigerer Kirker i Norge (avsnitt)

==Utforming==
Tabellen viser norske kirkebygg gjennom historien inndelt etter grunnplan. Inndelingen i tabellen er ikke eksakt fordi det finnes kombinasjonsformer og en del middelalderkirker med langplan har senere blitt utvidet til korsplan.<ref name=Muri/> [[Flesberg stavkirke]] er eksempel på kirke med opprinnelig langplan. [[Dolstad kirke]] er eksempel på en kombinasjon av åttekant og korsplan. Enkelte åttekantkirker har en utstrakt form med koret i en egen bygningsdel utenfor åttekanten, på samme måte som i langkirkene.

{| class="wikitable"
|+Eksisterende kirkebygg etter utforming og periode<ref name=Muri/>
|-
! scope="col" |Grunnplan
! scope="col"  style="text-align:right;" |Middelalder
! scope="col"  style="text-align:right;"|1537-1617
! scope="col"  style="text-align:right;"|1618-1700
! scope="col"  style="text-align:right;"|1701-1800
! scope="col"  style="text-align:right;"|1801-1850
! scope="col"  style="text-align:right;"|1851-1900
! scope="col"  style="text-align:right;"|1900-1940
! scope="col"  style="text-align:right;"|1945-1964<ref>Sæther, Arne (2005): Kirkebygging i nyere tid. [http://www.kirkekonsulenten.no/siste.htm Kirkonsulenten], lese 5. oktober 2013.</ref>
! scope="col"  style="text-align:right;"|1965-2004
|-
| [[Langkirke]] og [[basilika]]form|| 176 || 5 || 31 || 46 || 58 || 469 || 255 || ≈ 80 % || ≈ 15%
|-
| [[Korskirke]] og Y-kirke|| 3  || 0 || 17 || 72 || 38 || 45 || 20 || ≈ 5 % || 
|-
| [[Oktogonale kirker i Norge|Åttekantkirke]]|| 0 || 0 || 0 || 10 || 38 || 26 || 0 || 7 || 0
|-
| Firkantform|| 9 || 0 || 0 || 0 || 1 || 2 || 3 || ≈ 10 % || ≈ 40 %
|}

I middelalderen ble de fleste kirkene bygget av tre og samtlige i stavkirketeknikk - med unntak av [[stolpekirke]]ne, stavkirkenes antatte forløper, med jordgravde stolper. Stavkirkene ble oppført både som enskipet langkirke (type A) og med hevet midtrom (type B). Type B har trekk av både treskipet basilika og [[sentralkirke]], samtidig som de har et langstrakt midtrom. Likheten med basilikaforma har gitt opphav til teorien om at stavkirkene er romanske basilikaer overført til trekonstruksjon, men stavkirkenes opprinnelse er fortsatt et uavklart spørsmål. Anker mener for eksempel at den utenlandske steinarkitekturen hovedsakelig har påvirket utformingen av ornament og andre detaljer.<ref name=Anker/>

De fleste stenkirkene ble i middelalderen oppført som langkirker med noen få i klassisk basilikaform, for eksempel [[Gamle Aker kirke]]. Då nybyggingen tok til på 1600-tallet ble det nesten bare brukt treverk, men stavkirketeknikken ble forlatt til fordel for tømmerkonstruksjon.<ref name=Christie/> De tidligere katolske kirkene ble omgjort til protestantiske. De nye kirkebyggene på 1600-tallet brøt forsiktig med den katolske tradisjonen, mens kirkebyggingen på 1700-tallet viste fremvekst av en egen protestantisk stil. Prekestolen ble sentral i kirkerommet i samsvar med protestantismens vekt på det talte ordet (preken) som den sentrale delen av gudstjenesten.<ref>Skrondal, Silje (1999): ''Sør-Fron kirke. Et forsøk på å beskrive sammenhengen mellom protestantisk kirkearkitektur, teologi og liturgi''. Hovedoppgave - Universitetet i Oslo, 1999</ref> I denne perioden ble også [[prekestolalter]]et introdusert, trolig med [[Hopen kirke]] på Smøla som den første (1749) og med den store [[Kongsberg kirke]] (1761) noen år etter. På 1700-tallet ble det også eksperimentert med nye former, blant ennt åttekanten som i [[Sør-Fron kirke]] og Y-forma som i [[Rennebu kirke]]. [[Hans Strøm]] beskrev omkring 1760 det han mente var de to hovedtypene grunnplan for trekirkene enten de var i laft eller stav: «Deri kommer dog begge Slags Træe-Kirker overens, at de enten bygges i form af et Kors, anlagt efter de 4 Hoved-Vinde, og i Krydset forsynt med et lidet Taarn, eller og de opføres i en Længde fra Østen til Vesten, med Tilbygning af et Chor ved den Østre og med et lidet Taarn eller Træe-Spiir paa den Vestre Ænde.»<ref name=":1">Hans Strøm: ''Physisk og Oekonomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør.'' 1764, bind II om Haram sogn.</ref>

===Grunnplan===
[[Fil:Sunnylven kyrkje crop.jpg|mini|Typisk langkirke fra 1800-tallet, eksteriøret avspeiler grunnplanet, fra venstre mot høyre: [[sakristi]], [[Kor (arkitektur)|kor]], [[kirkeskip|skip]], tårn over [[våpenhus]].]]
*'''[[Langkirke]]''' er den vanligste kirkeformen i Norge og kan regnes som den prototypiske eller opprinnelige formen.<ref name=Muri/> En langkirke har typisk et enkelt rektangulært skip for menigheten, mens koret er et litt smalere rom med ofte litt lavere tak i en egen bygningsdel knyttet til hovudkonstruksjonens østlige ende. Tårnet er ofte integrert i eller hviler på våpenhuset i byggets vestlege ende, men kirkeklokkene kan også henge i en [[takrytter]] på taket over skipet. Inngangspartiet ([[våpenhus]]) er som koret ofte en smalere og lavere del av bygget.<ref>{{cite web
  | last =Harrison
  | first =James A.
  | coauthors =Sharp, Robert, eds.
  | title = Project Gutenberg's Beowulf
  | publisher = Project Gutenberg
  | date = januar 2006
  | url = http://www.gutenberg.org/dirs/etext06/8bwlf10h.htm#note325
  | accessdate =2013-09-19  }} (Note l. 325. Cf. l. 397.)</ref> Langkirkeformen finnes i stenkirker fra mellomalderen, i stavkirker, i tømmerkirker, i nygotiske og i moderne kirkebygg. [[Haltdalen stavkirke]] er eksempel på en enkel langkirke. Langplan dominerte i nye kirkebygg i etterkrigstiden frem til omkring 1960 da rektangulære eller vifteformede grunnplan tok over i nybygg.<ref name=Saether/>
*Ulikt klassisk '''[[basilika]]''' har de typiske norske langkirkene ikke sideskip eller søyler.<ref>Toman, Ralf (2000): Romansk kunst. Danish edition (original 1995). Könemann Verlag, Köln.</ref> [[Gamle Aker kirke]] er en av de få mellomalderske basilikaer i Norge, mens [[Steinkjer kirke]] er eksempel på en moderne kirke med basilikaform. [[Lillestrøm kirke]] ble oppført i 1935 med klassisk basilikaform og frittstående kvadratisk tårn.<ref>Christie, Sigrid Marie & Håkon Christie: [http://www.norgeskirker.no/wiki/Lillestr%C3%B8m_kirke Lillestrøm Church] in [[Norges kirker]], accessed December 9, 2013.</ref> Muri regner basilikaform som langkirker.<ref name=Muri/> De mest utviklede stavkirkene har mange element som er typiske for basilikaforma, for eksempel arkader, [[klerestorium]] og romanske kapitéler.<ref>[[Store norske leksikon]]: Terningkapitél [http://snl.no/terningkapit%C3%A9l/arkitektur] {{Wayback|url=http://snl.no/terningkapit%C3%A9l/arkitektur|date=20131029225149}}</ref>
[[Fil:Oslo Domkirke 1880s.jpeg|mini|[[Oslo domkirke]] er en barokk korskirke fra 1697 (foto Lindahl 1880)]]
*'''[[Korskirker i Norge|Korskirker]]''' kan ha grunnplan som gresk eller latinsk kross. Dette er den nest vanligste form på norske kirker frem til 1940. Et gresk kors har hovedskip og tverrskip av om lag samme lengde. Kirker formet som gresk kors har også preg av [[sentralkirke]] som er ordnet symmetrisk omkring et sentralt rom eller en sentral vertikal akse.<ref>{{cite web|url=http://snl.no/sentralkirke |title=sentralkirke – Store norske leksikon |publisher=Snl.no |date= |accessdate=2013-10-19}}</ref> For eksempel [[Olden gamle kirke]] satt sammen av fem 6 x 6 meter kvadrater i en symmetrisk korsform.<ref>[http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&db=dbatlas_leks&spraak_id=1&ptype=single&art_id=124 fylkesarkivet SF: Olden gamle kyrkje]   {{Wayback|url=http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&db=dbatlas_leks&spraak_id=1&ptype=single&art_id=124 |date=20131002054032 }} lest 29. september 2013</ref> Det latinske korset har et langstrakt hovedskip og kortere tverrarmer. Mange korskirker i Norge har et sentralt plassert tårn (takrytter) som [[Kors kirke]] og [[Øksnes kirke]], i noen korskirker er tårnet asymmetrisk plassert over våpenhuset som i [[Ulvik kirke]] eller [[Oslo domkirke]]. Y-formen er en variant av korsformen og er unik for Norge.<ref>Sørmoen, Oddbjørn (2001): ''1700-tallet, skjønnhetens århundre''. I serien Kirker i Norge, redigert av Jiri Havran. Oslo: ARFO, side 26.</ref> Y-form ga bedre utsikt til koret.<ref name=Christie/> De fleste korskirkene fra 1600- til 1700-tallet er oppført i tømmer blant annet fordi korsformen er mer stabil enn langplanet i store tømmerbygg.<ref name=Saether/> I mellomalderen ble ingen sognekirker oppført i korsform, men mange ble senere utvidet ved å bygge på tverrskip som [[Haslum kirke]] eller [[Søndeled kirke]].<ref>Muri, Sigurd; Norske kyrkjer, Oslo 1971 side 194.</ref> Flere stavkirker med langplan ble ombygd til korskirker på 1600-1700-tallet, for eksempel [[Hedalen stavkyrkje]].<ref>Christie, Sigrid, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff: Hedalen stavkirke. [http://www.norgeskirker.no/wiki/Hedalen_stavkirke Norges kirker] udatert, lest 29. september 2013.</ref>
* '''[[Oktogonale kirker i Norge|Åttekantet eller oktogonale kirker]]''' er særmerket ved et åttekantet skip. Hele bygget kan ha form som en mer eller mindre likesidet åttekant, eller bare skipet er åttekantet med kor og/eller våpenhus sett utenpå den egentlige åttekanten. Omkring 80 kirker i Norge er eller var hovedsakelig åttekantet, blant disse er [[Hospitalskirken (Trondheim)|Hospitalskirken]] i Trondheim den eldste.<ref name=Ekroll2012>Ekroll, Øystein (2012): ''Sunnmørskyrkjene - historie, kunst og arkitektur'' (foto: Per Eide). Bla: Larsnes.</ref> Denne formen spredde seg fra det daværende Nidaros stift til andre deler av Norge. Nesten alle åttekantkirkene i Norge er oppført i tømmer og som regel kledd med panel.<ref name=Christie/> Noen av de største kirkene i Norge er åttekantede, inkludert viktige kulturminner som [[Sør-Fron kirke]] og [[Røros kirke]].<ref>[[NRK|NRK nyheter]]: [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.10866075 "Vil ikke frede Røros kirke"], publisert 1. januar 2013, lest 14. august 2013.</ref>
*'''Moderne''' kirkeformer ble introdusert omkring 1960. Tradisjonell kirkearkitektur holdt stand i etterkrigstiden til omkring 1965. På denne tiden ble både rent rektangulære og vifteformede grunnplan vanlig. En rektangelformet kirke minner om en vanlig langkirke, men har ikke alteret for seg selv i en smalere del av kirkerommet (koret). I 1990-årene var 80 % av nye kirker formet som en vifte i 90° eller 180° (halvsirkel) med alteret plassert sentralt i selve skipet.<ref name=Muri/><ref name=Konsulenten/> [[Slettebakken kirke]] er et tidlig eksempel på et utradisjonelt bygg med vifteformet kirkerom. Det ble også vanlig å utforme bygget som såkalt arbeidskirke med plass  til flere aktiviteter som prestekontor, barnehage og klubbverksemd.<ref>[[Store norske leksikon|SNL]]: [http://snl.no/arbeidskirke Arbeidskirke], lest 25.01.2014.</ref> [[Torshov kirke]] er et tidlig eksempel på en arbeidskirke. Blant de moderne arbeidskirkene finnes også sekskantede grunnplan som i [[Byåsen kirke]]. I de moderne arbeidskirkene utgjør kirkerommet i gjennomsnitt 20 % av byggets totale areal.<ref name=Saether/> [[Røros kapell]] fra 1962 har sirkelformet grunnplan.

===Stil===
[[Fil:Stavanger Domkirke - 05.jpg|mini|Portal i [[Stavanger domkirke]] med engelsk-romansk chevron. {{foto|Nina Aldin Thune}}]]

*'''[[Romansk arkitektur|Romansk]]'''. De første steinkirkene i Norge ble oppført omkring år 1100 i romansk stil, bygging av omkring 15 kirker tok til tidlig på 1100-tallet. Etter den [[Slaget ved Hastings|normanniske erobringen av England i 1066]] ble den anglo-normanske stilen den viktigste inspirasjonen for romanske kirker på Vestlandet, i Agder og i Trøndelag. Østlandet var mer påvirket av danske og tyske ideal med mindre vekt på ornament. Små bygdekirker er vanskelig å datere, men Ekroll tror at den romanske stilen overlevde lengst på bygdene.<ref name=Ekroll1997/> Romanske dekorasjoner var lenge i bruk i treskurd på stavkirker og på profane bygg.<ref name=Ostby>Østby, Leif (1962): ''Norges kunsthistorie''. Oslo: Gyldendal.</ref> Gamle stavkirker som Urnes har romansk preg både i dekorasjon og i planform med hevet midtskip og tak over tak,<ref name=NRKU/> og Anker regner stavkirkene som en spesiell gren av romansk arkitektur med påvirkning av lokale tradisjoner (de eldste portalene i urnesstil er ifølge Anker ikke påvirket av romansk steinarkitektur).<ref name=Anker/> Dietrichsons og Nicolaysens «basilikateori» innebærer at de norske [[stavkirke]]ne var resultat av tilpasning av den romanske basilika til tremateriale. Viktige romanske kirkebygg:
:*[[Gamle Aker kirke]] (primært romansk/anglo-normannisk ca 1100)
:*[[Stavanger domkirke]] (innledet romansk, fullført gotisk)
:*[[Nidarosdomen]] (tverrskipene)
:*[[Talgje kirke]] (anglo-normannisk 1100-tallet)
:*[[Søsterkirkene på Gran]] (1100-tallet)
:*[[Sakshaug gamle kirke]] (ca 1150, normannisk-romansk)
:*[[Urnes stavkirke]] (1100-tallet)<ref name=NRKU>[http://www.nrk.no/kanal/undervisning/1467021.html Urnes stavkirke], NRk Undervisning, publisert 2001, lest 14.9.2014.</ref>

*'''[[Gotisk arkitektur|Gotikk]]'''. Den gotiske stilen ble trolig innført av [[Håkon Håkonsson]] omkring 1240 og stilen ble dominerende til kirkebyggingen stoppet opp på 1300-tallet - mindre byggearbeid på Nidarosdomen fortsatte likevel utover i middelalderen. Nidarosdomen er den eneste kirken i Norge der hele knippet av gotiske stilelement (inkludert strebebuer) blir brukt. Stavanger domkirke og [[Utstein kloster]] har også vesentlige gotiske innslag. Gotiske ribbehvelv ble lite brukt i norske mellomalderkirker, i stedet brukte kirkebyggeren ulike former for takstoler eller sperretak av treverk - et viktig unntak er ribbehvelvet i koravslutningen i [[Alstadhaug kirke]].<ref name=Ostby/> [[Voss kyrkje]] er eksempel på en mellomalderkirke i gotisk stil og med takkonstruksjon av treverk. Den monumentale [[Trondenes kirke]] er fra senmiddelalderen og har både gotiske og romanske innslag.<ref>[https://kirkesok.no/kirke/190100101 Kirkesøk]</ref> Den store [[St. Magnuskatedralen]] på Orkenøyene ble oppført i norrøn tid mens Orkenøyene lå under Nidaros erkebispedømme. Klebersteinsportalen i [[Dale kirke (Luster)]] er den mest storslagne i noen norsk bygdekirke ifølge Østby.<ref name=Ostby/> Den vestlige inngangen i [[Bergen domkirke]] er eksempel på en streng gotisk arkitektur.
*'''[[Renessansen]]''' gjorde lite utslag på norsk kirkebygging fordi det knapt ble oppført nye bygg i epoken, spor av renessanse finnes mest i interiør.<ref name=Max/>
*'''[[Barokk]]''' og [[rokkoko]] gjorde seg særlig gjeldende på 1600-1700-tallet og er kjennetegnet av dynamiske virkemiddel og utpreget ornamentering.<ref>[http://snl.no/barokk Barokk] i [[SNL]].</ref> Det barokke innslaget blir blant annet tydelig i altertavlene og i form av [[treskurd]] blant annet i Nord-Gudbrandsdalen.<ref name=Ostby/> [[Sør-Fron kirke]] er utformet i senbarokk og [[Louis-seize-stil]]. [[Kongsberg kirke]] er utstyrt med barokk og rokokko interiør. [[Nykirken i Bergen]] ble gjenreist på samme tid med barokk og rokkoko interiør, og som Kongsberg kirke har den [[prekestolalter]] med orgelet over prekestolen.<ref>Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén: [http://www.norgeskirker.no/wiki/Nykirken Nykirken], [[Norges kirker]], lest 26.01.2014</ref> [[Røros kirke]] er også et viktig eksempel fra denne epoken. Trekirkene på landet fikk også preg av stilen i tiden, men i mindre grad fordi arbeidet ble styrt av bygdesnekkeren og preget av tre som materiale.<ref name=Max/>
*'''[[Klassisistisk arkitektur|Klassisimen]]''' kom til Norge omkring 1800 og er tydelig i [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|Linstows]] og Groschs utforming av monumentalbyggene i den unge hovedstaden Christiania.<ref name=":0">[http://nkl.snl.no/Hans_Ditlev_Franciscus_Linstow HDF Linstow], [[Store norske leksikon|SNL]], lest 26.01.2014.</ref> [[Mandal kirke]] (1821) er et tydelig eksempel på klassiskpreget kirkearkitektur i Norge.
[[Fil:Borgund stave church and Borgund church 2009.JPG|mini|Nye Borgund kyrkje etterligner stavkirken like ved.<ref name=Helle/>]]
[[File:Grefsen kirke 20080531-1.jpg|mini|Grefsen kirke (1940) har preg av en romansk mellomalderkirke.]]

====Historisme====
[[Historismen]] gjorde seg gjeldende fra omkring 1850 og er preget av at man søkte å etterligne og gjenopplive stiluttrykk fra eldre perioder, for eksempel gotikk eller barokk. I Norge falt historismen i tid sammen med nasjonsbyggingen etter løsrivelsen fra Danmark. Historismen i Norge ble også inspirert av ideer fra kontinentet, særlig Tyskland, blant gjennom Linstows studiereise i 1836 og ved at tyske arkitekter, blant annet [[Heinrich Ernst Schirmer]], som slo seg ned i Norge. Gjennom kirkearkitekturen spredde historismen seg over hele landet.<ref name=Eldal/> 
*'''Ny-gotisk'''. I løpet av byggeboomen etter kirkeloven av 1851 ble det reist mange nygotiske kirkebygg både i tømmer og i mur. De ble oppført med langplan og kor med avkuttede hjørner. De mange nygotiske hvite trekirkene på landet og de røde teglsteinskirkene i byene preget inntrykket av den typiske norske kirka.<ref name=Saether/> Den store [[Kristiansand domkirke]] er et nygotisk bygg i teglstein og sement. [[Bamble kirke]] er et tidlig eksempel på nygotisk tømmerbygg inspirert av lokal byggeskikk. [[Tromsø domkirke]] er også et stort trebygg i nygotisk stil, mens [[Vågan kyrkje|Lofotkatedralen]] er den største nygotiske trekirken. [[Lillesand kirke]] ble bygget i 1889 av reisverk med en kombinasjon nygotisk stil og [[sveitserstil]]. Oslo vokste sterkt på denne tiden og der ble oppført flere nygotiske bygg som [[Uranienborg kirke]] og [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] i rød tegl.
*'''[[Dragestil]] og stavkirker.''' Særpreget for Norge er at de gamle stavkirkene påvirket kirkearkitekturen på 1800-1900-tallet. Rasmussen kaller dette for «den nasjonale stilen».<ref name=leksikon/> [[Christian Christie]] tegnet for eksempel den nye [[Borgund kirke (Sogn og Fjordane)|Borgund kirke]] i en stil som minner om [[Borgund stavkyrkje]] like ved.<ref>{{cite web|url=http://www.norgeskirker.no/wiki/Borgund_kyrkje |title=Borgund kyrkje - Norges Kirker |language= |publisher=Norgeskirker.no |date=1968-08-20 |accessdate=2013-10-19}}</ref> Christie stod bak flere kirker i Sogn og Sunnfjord blant annet [[Årdal kirke (Årdal)|Årdal kyrkje i Sogn]], [[Hauge kyrkje]], [[Stedje kyrkje]], [[Holmedal kirke (Askvoll)]] og [[Kyrkjebø kirke]] i lignende stil. Kirkene ble oppført i bindingsverk kledd med panel. Christian Christie hadde fra 1855 ideer til bruk av stavkirkeformer i nybygg blant annet med forhøyet midtrom og kombinerte stavkirkeelementene med nygotisk stil.<ref>Eldal, J.C.: Christies kirker. Nygotikk og stavkirkeformer i 1860-årene. I ''Kirkearkeologi og kirkekunst. Studier tilegnet Sigrid og Håkon Christie.'' Øvre Ervik: Alvheim & Eide, 1993.</ref> [[Hol kirke (Buskerud)|Hol kirke på Hagafoss]] har også byggeteknikk og detaljer som slekter fra stavkirkene.<ref>{{cite web|url=http://www.norgeskirker.no/wiki/Hol_kirke |title=Hol kirke - Norges Kirker |publisher=Norgeskirker.no |date= |accessdate=2013-10-19}}</ref> [[Uvdal kirke]] har trekk av stavkirke i konstruksjon og eksteriør, og er dekorert i [[dragestil]]. [[Holm kyrkje]] og den nye [[Veøy kyrkje]] ble i 1907 oppført i [[dragestil]] og med trekk av både stavkirke og basilika. [[Rødven kirke]] (også den 1907 og i samme område som Holm og Veøy) etterlignet formen på [[Rødven stavkirke]] like ved. [[Raundalen kyrkje]] er oppført i nasjonalromantisk stil med stavkirkepreg (forhøyet midtskip og sideskip som minner om omgang brukt i stavkirkene).<ref>Hoff, Anne Marte: [http://www.norgeskirker.no/wiki/Raundalen_kyrkje Raundalen kyrkje], [[Norges kirker]], lese 4.9.2014</ref> Det gjenreiste [[Holmenkollen kapell]] (1996) har fått flere konstruksjonselement fra stavkirkene og detaljer fra dragestilen.
*'''Nyromansk.''' [[Hamar domkirke]] ble utført i en enkel tysk-romansk stil i 1866. [[Frogner kirke (Oslo)]] ble tegnet i senromansk stil av [[Ivar Næss]]. [[Wilhelm von Hanno]] utformet [[Grønland kirke]] i nyromansk stil. [[Fagerborg kirke]] har innslag av både nyromansk og nygotisk stil, og er påvirket av jugendstilen fra den tiden (1903). [[Svolvær kirke]] (1934) er preget av enkle strenge former som en bygdekirke fra mellomalderen.<ref>{{Kilde www|tittel = Svolvær kirke - Kirker i Norge {{!}} Kirkesøk|url = https://kirkesok.no/kirke/186500301|verk = Kirkesøk|besøksdato = 2020-11-26}}</ref> Også [[Grefsen kirke]] (1940) er i hovedsak utformet i norsk romansk steinkirketradisjon, men uten de typisk romanske rundbuene og kirkerommet har enskipet langplan.

===Størrelse===
Nidarosdomen er den eneste store gotiske katedralen i Norge, det er også den største mellomalderkirka i Skandinavia med lengde 102 m, bredde 50 m og 21 m under taket.<ref>{{cite web|url=http://snl.no/Nidarosdomen |title=Nidarosdomen – Store norske leksikon |publisher=Snl.no |date= |accessdate=2013-10-19}}</ref> [[Kongsberg kirke]] med opprinnelig 2400 sitteplasser og 1000 m<sup>2</sup> gulvflate blir regnet som det største kirkebygget i Norge. Kongsberg var med sine sølvgruver en av de største og viktigste byene i Norge på 1600-1700-tallet. [[Røros kirke]] med 1600 sitteplasser er også en av de største i Norge, også den oppført i tilknytning til et bergverk. Østby regner disse to som de mest monumentale kirkene fra 1700-tallet.<ref name="Ostby"/> [[Lyngdal kirke (Vest-Agder)|Lyngdal kirke]] er med 1600 plasser en av de største bygdekirkene i landet.

Ifølge [[Lorentz Dietrichson]] var de første stavkirkene relativt små, kanskje på grunn av byggeteknikken. Dietrichson identifiserer «Møre-typen» som både den yngste og største blant stavkirkene. Han anslo grunnflaten for 79 kirker og kom til at de tapte stavkirkene i Hjørundfjord, Volda og Norddal var på over 3000 kvadratfot, mer enn tre ganger så store som [[Urnes stavkyrkje]] eller [[Hopperstad stavkyrkje]].<ref name=Dietrichson>Dietrichson, Lorentz (1892): ''De norske stavkirker. Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling.'' Kristiania: Cammermeyer</ref>

[[Sankt Svithun kirke]] i Stavanger er det største katolske kirkebygget i Norge med omkring 500 plasser.<ref>{{cite web |author= |url=http://www.vl.no/troogkirke/katolikkene-innviet-sin-storste-kirke-i-norge/ |title=Katolikkene innviet sin største kirke i Norge |publisher=vl.no |date=2000-03-16 |accessdate=2013-10-19 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20131020125303/http://www.vl.no/troogkirke/katolikkene-innviet-sin-storste-kirke-i-norge/ |archivedate=2013-10-20 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-10-19 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131020125303/http://www.vl.no/troogkirke/katolikkene-innviet-sin-storste-kirke-i-norge/ |arkivdato=2013-10-20 |url-status=død }}</ref>
[[File:Lofoten Cathedral 01.jpg|mini|[[Vågan kirke]] er en av de største trebygningene nord for Trondheim.]]
I 1975 var det totalt 531.000 sitteplasser i norske kirkebygg knyttet til Den norske kirke, 18 % av disse plassene var i [[Bjørgvin bispedømme]]. De største kirkebyggene er i Oslo bispedømme med knapt 500 plasser i hvert bygg, minst i Nord-Hålogaland med vel 200 sitteplasser i hver kirke. I forhold til innbyggertalet er (eller var) det størst trengsel i Oslo med over 17 innbyggere for hver sitteplass i sognekirkene, i Hamar, Bjørgvin, Nidaros, Agder og Hålogaland bispedømmer var det best plass med omkring 5 innbyggere for hver sitteplass.<ref name=Muri/>

Noen av de største kirkebyggene i Norge etter antall plasser (lista er ufullstendig):
* [[Kongsberg kirke]] 2400 plasser
* [[Nidarosdomen]] 1850 plasser<ref>[https://kirkesok.no/kirke/160100101 Kirkesøk], Kirkebyggdatabasen, lest på 26. november 2020.</ref>
* [[Mandal kirke]] 1800 plasser
* [[Røros kirke]] 1640 plasser
* [[Kristiansand domkirke]] 1500 plasser
* [[Johanneskirken]] i Bergen 1250 plasser<ref>[https://kirkesok.no/kirke/120101301 Kirkesøk]</ref>
* [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] i Oslo 1200 plasser<ref>[https://kirkesok.no/kirke/030100801 Kirkesøk], Kirkebyggdatabasen, lest 26. november 2020.</ref>
* [[Vågan kirke]] (Lofotkatedralen) 1200 plasser
* [[Vang kirke (Ridabu)|Vang kirke]] i Hamar, 1000 plasser

En av de minste er [[Undredal stavkyrkje]] med bare 40 plasser. Det ortodokse [[Sankt Georgs kapell]] i Neiden er lav tømmerbygning på bare 10 m<sup>2</sup>. Det private [[Den hellige Dorotheas kapell]] er oppført med 24 sitteplasser.