Redigerer
Kattefamilien
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Status == === Trusler === Verdens populasjoner av ville kattedyr er i tilbakegang. De fleste artene er ifølge [[IUCNs rødliste]] enten [[sårbar]]e (VU), [[sterkt truet]] (EN) eller til og med [[kritisk truet]] (CR) av utryddelse.<ref name="Braun2015" /> Mange underarter og lokale bestander er dessuten truet. Livskraftige bestander finnes av [[puma]] og enkelte mindre arter, som [[kanadisk gaupe]], [[rødgaupe]], [[jaguarundi]], [[serval]] og [[leopardkatt]]. Fragmentering (oppstykking) og tap av habitat (levested) er de to viktigste årsakene til reduserte bestander. Men flere bestander lider også under krypskyting, ulovlig fangst, forgiftning, påkjørsler, desimering av byttedyr, klimaendringer osv. Kort sagt, kattedyras tilbakegang skyldes utelukkende menneskeskapte hendelser.<ref name="Braun2015"/> === Fangenskap === [[Fil:Pallas Cat 001.jpg|miniatyr|[[Pallaskatt]] i fangenskap.{{byline||''Otocolobus manul''}}]] Mange arter holdes i fangenskap og kan yngle der, når forholdene legges til rette. Dette har bidratt til økt kunnskap om sjeldne eller lite kjente arter, selv om erfaringene herfra ikke alltid kan overføres til ville bestander. Faktisk er det sånn, at det vi vet om mange arters atferd, stammer fra forskning på dyr som lever i fangenskap der artens naturlige habitat er gjenskapt.<ref name="Braun2015" /> Dyr i fangekap kan også bidra til å redde truede arter, for eksempel gjennom utsetting. Såkalte zoologiske hager, dyrehager eller dyreparker, spiller derfor en viktig rolle i bevarelsen av mange arter, som ellers vil kunne dø ut. === Domestisering === Selv om mange kattedyr kan temmes, er [[villkatt]]en det eneste kattedyret som har blitt delvis [[domestisering|domestisert]]. [[Tamkatt]]en oppsto som et resultat av denne prosessen for omkring {{Nowrap|10 000}} år siden.<ref name="Braun2015" /> Forskerne er usikre på akkurat når, men de mener å kunne bevise at det skjedde i de grøderike områdene i [[Midtøsten]] og [[Afrika|Nordøst-Afrika]]. I så måte har man funnet de eldste bevisene på denne prosessen i [[arkeologi]]ske funn på [[Kypros]]. Selve prosessen kan ha startet for mer enn 10 000 år siden og ha vært en parallell handling som fant sted over et bredt område, trolig i sammenheng med at det ble vanlig med [[korn]]dyrking. Den var jo flink til å ta rotter og mus, som ellers spiste av kornlagrene. === Hybridisering === [[Hybrid]]isering som en potensiell kreativ prosess i evolusjonen har blitt viet mye oppmerksomhet i de senere år<ref>Sætre G-P. 2013. Hybridization is important in evolution, but is speciation? Journal of Evolutionary Biology 26: 256-258.</ref>. [[Biolog]]er, og særlig [[zoolog]]ene, så tidligere på hybridisering som en feil med uheldige konsekvenser, men nyere genetiske studier har vist mange eksempler på at det også kan føre til nye tilpasninger og [[artsdannelse]]. Hybridisering skjer både i naturen og i fangenskap. Iøynefallende eksempler er blant annet avkom av tiger/løve eller løve/tiger (avkommet kalles enten [[tigon]] eller [[liger]]). Mennesket har dessuten de siste tiårene forsøkt å pare tamkatter med ville slektninger – ofte for å få frem avkom med tamkattens temperament og den ville artens fysikk. Tamkatten kan (teoretisk) hybridisere med andre katter som har 19 kromosompar, for eksempel [[leopardkatt]]. I noen tilfeller er tamkattene paret med betydelig større parkamerater, men med vekslende hell. Det har således vært vanskelig å få frem fruktbart avkom (F1) av tamkatt og [[fiskerkatt]], mens en har hatt mer hell med seg ved å utvikle hybrider mellom tamkatt og [[jungelkatt]]. Det siste kan være uttrykk for et nærmere slektskap; de to regnes jo til samme slekt. Mest populær er antagelig [[bengalkatt]]-hybriden mellom tamkatt og leopardkatt og avkom av disse. Her har man klart å avle fruktbare hybrider, med leopardkattens vakre pels og uten dens villskap. At denne avlen har vært såpass vellykket, er påfallende fordi leopardkatten henregnes til samme slekt som fiskerkatten.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon