Redigerer
Karl III Johan
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Fra nøytral til alliert === [[Fil:War of the Sixth Coalition 1813.svg|miniatyr|Den sjette koalisjonen, land og områder som støttet Frankrike og Napoléon er markert med blått, land og områder som støttet den sjette koalisjonen med rødt.]] Utover høsten 1812 fortsatte Karl Johan å bearbeide britene, samtidig som han via svenske agenter forsøkte å påvirke opinionen i Norge for en sammenslutning med Sverige.<ref name="AlanPalmer228-233" /><ref name="ErikBjornskau394-395">Erik Bjørnskau 1999, s. 394-395</ref><ref name="ErikBjornskau492-497">Erik Bjørnskau 1999, s. 492-497</ref> I september 1812 kom [[Germaine de Staël]] og [[August Wilhelm Schlegel|August Wilhelm von Schlegel]] til Stockholm og stilte seg til rådighet for Karl Johan og svensk diplomati.<ref name="AlanPalmer228-233" /><ref>Kjell Arnljot Wig 1998, s. 55-56</ref> Selv om han hadde forutsett russisk seier, ble han overrasket over Napoléons katastrofale retrett fra Russland høsten 1812.<ref name="AlanPalmer228-233" /> Med et svekket Frankrike var det mulig at Russland og Storbritannia alene kunne vinne krigen, og uten svensk deltakelse ville kravet om Norge bli avvist.<ref name="AlanPalmer228-233" /><ref name="ErikBjornskau402">Erik Bjørnskau 1999, s. 402</ref> Storbritannia og Russland forsøkte å få Danmark til å bryte med Napoléon, men Karl Johan bidro til å stoppe dette ved å varsle sterke økonomiske og territoriale krav ved en allianseendring.<ref name="ErikBjornskau397">Erik Bjørnskau 1999, s. 397</ref><ref>Sverre Steen 1951, s. 30</ref> Ved å anerkjenne den avsatte spanske kongen, fjernet Sverige ved Karl Johan seg ytterligere fra Frankrike,<ref name="ErikBjornskau398">Erik Bjørnskau 1999, s. 398</ref> og svenske og franske diplomater ble gjensidig trukket tilbake.<ref name="ErikBjornskau398" /> I begynnelsen av 1813 ble det tilnærming mellom Sverige og Preussen, som brøt alliansen med Frankrike. Og i mars inngikk Storbritannia og Sverige en formell allianse.<ref name="AlanPalmer228-233" /> Britene lovet Sverige subsidier på en million [[Britisk pund|pund]], og hjelp fra den britiske flåten for å ta Norge, mot at svenske styrker først ble overført til Pommern for innsats mot Napoléon.<ref name="HojerKronprinstiden151-161">Torvald T:son Höjer 1943, s. 151-161</ref><ref name="ErikBjornskau403-404">Erik Bjørnskau 1999, s. 403-404</ref> Danmark fikk imidlertid fremdeles støtte fra det innflytelsesrike Østerrike. Utenriksminister Metternich mislikte Karl Johan og så et svekket Danmark som uheldig for den fremtidige europeiske maktbalanse.<ref>Sverre Steen 1951, s. 32</ref> Den 17. mars 1813 beordret Karl Johan svenske tropper til [[Stralsund]] og [[Rügen]] for å gjenerobre Svensk Pommern, en fortropp til styrken på 30 000 mann som Sverige hadde lovet å sette inn mot Napoléon.<ref name="AlanPalmer228-233" /> Den opprinnelige svenske planen om erobring av Norge allerede samme år måtte utsettes.<ref name="ErikBjornskau403-404" /> Napoléon hadde samlet nye styrker, og i [[slaget ved Lützen (1813)|slaget ved Lützen]] den 2. mai 1813 var det kun mangel på [[kavaleri]] som hindret franskmennene i å påføre de russisk-tyske styrkene et avgjørende nederlag.<ref name="AlanPalmer228-233" /> Den 18. mai 1813 ankom Karl Johan Stralsund,<ref name="AlanPalmer228-233" /> mens hans hustru Désirée fremdeles oppholdt seg i Frankrike, hvor hun forsøkte å megle mellom Karl Johan og Napoléon.<ref name="AlanPalmer234-238" /> Han fikk også en offisiell henvendelse fra Napoléon om fortsatt nøytralitet, men begge ble avvist.<ref name="AlanPalmer234-238" /> Russlands og Preussens våpenhvile med Frankrike 4. juni 1813 kom svært overraskende på Karl Johan, og han var rasende overfor tsarens budbringer, general [[Carlo Andrea Pozzo di Borgo|Pozzo di Borgo]].<ref>Torvald T:son Höjer 1943, s. 170-171</ref><ref name="ErikBjornskau409-415">Erik Bjørnskau 1999, s. 409-415</ref> Karl Johan mistenkte de to alliansepartnerne for å sammensverge seg mot ham.<ref name="AlanPalmer234-238" /> General Pozzo lyktes etterhvert å overbevise Karl Johan om at våpenhvilen kun var taktisk, hensikten var å gi Preussen tid til å bygge opp sine styrker og bearbeide Østerrike til å tre inn i alliansen mot Napoléon.<ref name="AlanPalmer234-238" /> Ved et møte i [[Trachenberg slott|Trachenberg]] i [[Schlesien]] i juli mellom Karl Johan og Russlands og Preussens statsoverhoder ble strategien for den videre kampen mot Frankrike diskutert.<ref name="AlanPalmer234-238" /><ref name="ErikBjornskau416-418">Erik Bjørnskau 1999, s. 416-418</ref><ref name="HojerKronprinstiden173-177">Torvald T:son Höjer 1943, s. 173-177</ref> Med sin bakgrunn som fransk marskalk var Karl Johan til stor nytte som bidragsyter til en plan for det kommende felttoget, av den britiske general [[William Cathcart]] omtalt som «kronprinsens plan».<ref name="AlanPalmer234-238" /> Hovedgrepet i planen var å la tre selvstendige arméer engasjere mindre franske styrker, men unngå Napoléon, inntil alle tre kunne samles mot ham.<ref name="AlanPalmer234-238" /> Karl Johan fikk kommando over nordarméen, bestående av svenskene sammen med omkring 95 000 prøyssere og russere.<ref name="AlanPalmer234-238" /> I alt ledet Karl Johan en hær på 158 000 soldater.<ref name="HojerKronprinstiden173-177" /> I Sverige var alliansen med Russland svært upopulær. De fleste svensker holdt i 1813 fremdeles mest med Napoléon, noe som skapte en krevende situasjon for Karl Johan.<ref name="HojerKronprinstiden178-182">Torvald T:son Höjer 1943, s. 178-182</ref> Under felttoget var det en interessekonflikt internt i koalisjonen mellom de andre som ønsket å gjenerobre tapte områder, og Sverige som under fremrykkingen stadig fjernet seg fra målet om å erobre Norge.<ref name="ErikBjornskau409-415" /> Karl Johan forsøkte å spare de svenske troppene foran oppgjøret med Danmark.<ref name="ErikBjornskau409-415" /> Under Karl Johan forsvarte nordarméen Berlin mot franske angrep.<ref name="KarlJohan">Kjell Arnljot Wig 1998, s. 62-63</ref> I [[slaget ved Großbeeren]] den 23. august 1813 og i [[slaget ved Dennewitz]] 6. september 1813 fikk de prøyssiske troppene den tyngste byrden.<ref name="AlanPalmer239-243">Alan Palmer 1992, s. 239-243</ref> Dennewitz var det første større slaget hvor svenske styrker i stor grad bidro til seier for koalisjonen, og svenskene hadde kun få sårede.<ref name="AlanPalmer239-243" /> Etter Dennewitz forholdt Karl Johan seg tilsynelatende passiv i ukevis i [[Zerbst/Anhalt|Zerbst]], noe som bekymret alliansepartnerne Russland, Østerrike og Preussen.<ref name="AlanPalmer239-243" /> Først den 4. oktober beordret Karl Johan nordarméen til å gå over [[Elben]]<ref name="AlanPalmer244-247">Alan Palmer 1992, s. 244-247</ref> og rykke forsiktig sørover gjennom [[Köthen (Anhalt)|Köthen]] mot [[Leipzig]].<ref name="AlanPalmer244-247" /> [[Fil:Leipzig Battle 2.svg|miniatyr|Skisse av styrkene under slaget ved Leipzig den 18. oktober, Karl Johans armé angriper fra nordøst {{Byline|Andrei Nacu|type = Tegnet av}}]] Under [[folkeslaget ved Leipzig]] fra 16. til 19. oktober ble de svenske styrkene igjen holdt som reserve og ble kun satt inn mot slutten. Den 18. ledet Karl Johan selv nordarméen i kamp.<ref name="AlanPalmer244-247" /><ref name="HojerKronprinstiden190-194">Torvald T:son Höjer 1943, s. 190-194</ref> [[Flyveblad]] med propaganda, og Karl Johans gode rykte fra tidligere felttog i Tyskland, gjorde at en rekke tyske avdelinger i fransk tjeneste gikk over til nordarméen i selve slaget.<ref name="AlanPalmer244-247" /><ref name="HojerKronprinstiden190-194" /> Perioden fra møtet i Trachenberg til slaget ved Leipzig markerte høydepunktet for Karl Johans internasjonale betydning. I planleggingen av felttoget og i ledelsen av nordarméen ga han et stort bidrag til seieren over Napoléon.<ref name="HojerKronprinstiden200">Torvald T:son Höjer 1943, s. 200</ref> Østerrikes og andre lands inntreden i koalisjonen, Karl Johans forsiktige disposisjon av de svenske styrkene, sammen med fremrykkingen mot Danmark for å tvinge Norges avståelse, bidro til at hans posisjon i koalisjonen ble sterkt redusert etter slaget ved Leipzig.<ref name="HojerKronprinstiden200" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med politikerlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten politikerlenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon