Redigerer København (avsnitt)

== Politikk ==
[[Fil:Central+suburban Copenhagen.svg|thumb|Storkøbenhavns kommunale inndeling. Kartet viser  flere enn de 18 kommuner som har områder i København]]
[[Fil:Kopenhagen stadhuis.jpg|thumb|left|[[København rådhus]] på [[Rådhuspladsen (København)|Rådhuspladsen]] er tegnet av [[Martin Nyrop]] og ble offisielt innviet 12. september 1905. {{Byline|Hansjorn}}]]
Byen København styres politisk av 18 kommuner og 2 regioner. I tillegg er det et samarbeide på tvers av kommuner, regioner og land. For Danmark som statsmakt er også det meste av sentraladministrasjonen plassert i København hvor de fleste ministerier har kontorer på eller i området rundt [[Slotsholmen]]. Likeledes er de fleste [[direktorat]]er plassert i Københavnsområdet. Politisk har Københavnsområdet i en årrekke vært en «rød» by, styrt oftest av en allianse bestående av [[Socialdemokraterne]] og [[Socialistisk Folkeparti]].

=== Kommunene ===
De fleste kommuner i Københavnområdet har sosialdemokratiske borgermestre. Det gjelder Københavns kommune og størstedelen av kommunene på [[Vestegnen]]. Kommunene uten sosialdemokratisk borgermester er Frederiksberg kommune i den sentrale delen av byen, de tre nordlige kommunene [[Lyngby-Taarbæk kommune|Lyngby-Taarbæk]], [[Rudersdal kommune|Rudersdal]] og [[Furesø kommune|Furesø]] samt [[Greve kommune]] i sydvest. Det er samtidig disse kommunene som har den høyeste disponible inntekten per innbygger.

=== Regionene ===
Mesteparten av København er plassert i Region Hovedstaden, som ble dannet i forbindelse med [[Kommunalreformen (2007)|strukturreformen i 2005]] av de tidligere Københavns og Frederiksborg amter. Ved regionrådsvalget i 2009 ble Socialdemokratenes [[Vibeke Storm Rasmussen]] gjenvalgt som regionsrådsformann.

En del av Københavns sydvestlige kvarterer ligger i Region Sjælland.

Regionenes viktigste oppgaver er sykehusområdet, i tillegg eies i fellesskap [[Movia]], det kollektive trafikkselskapet i Østdanmark (utenom [[Bornholm]]). De to regioner utgjør også i fellesskap en av Danmarks fire beskjeftigelsesregioner. Gymnasiene, sykepleieskolene og tekniske skoler, AMU-sentre og øvrige kortere videregående utdannelser er alle fra og med 2007 i likhet med øvrige utdannelser selveiende institusjoner finansiert av staten, mens folkeskoler, daginstitusjoner og pleiehjem hører inn under de enkelte kommuner.

=== Politikk på tvers av grensene ===
Kommunene i de enkelte regioner har et samarbeide i henholdsvis [[Kommunekontaktråd]] Hovedstaden og Kommunekontaktråd Sjælland. Her samarbeides særlig om de tilbudene som ytes til borgerne.

Fra 1974 til 1989 fungerte [[Hovedstadsrådet]] som et sentralt planleggingsorgan for hele hovedstadsregionen og [[Hovedstadens Udviklingsråd|HUR]] (Hovedstadens Udviklingsråd) fungerte med omtrent samme formål i perioden 2000–2006.

En del av Københavns nærmeste [[drabantby]]er som Rudersdal og Allerød betraktes som en del av [[Storkøbenhavn]] og det politiske arbeide på kommunalt nivå om byen København involverer derfor ofte disse kommuner. Kommunene på det københavnske vestområdet står i den forbindelse ofte samlet under [[Vestegnen|Vestegnssamarbejdet]] og har samlede politiske utspill.<ref>[http://vestegnssamarbejdet.dk/ws1.php?LanguageID=1 vestegnssamarbejdet.dk] {{Wayback|url=http://vestegnssamarbejdet.dk/ws1.php?LanguageID=1 |date=20100103000952 }}</ref>

Region Hovedstaden, Region Sjælland, Københavns og Frederiksberg kommune, Bornholms regionskommune samt Kommunekontaktråd Hovedstaden og Sjælland deltar sammen med tilsvarende myndigheter fra [[Skåne]] i [[Öresundskomiteen]], som er en regionalt samarbeide om å fjerne grensehindringer ved å bo og arbeide i Øresundsregionen.<ref>http://www.oresundskomiteen.dk {{Wayback|url=http://www.oresundskomiteen.dk/ |date=20000304085313 }} – [http://www.oresundskomiteen.dk/statestik/se/html/00_02.html Om Öresundskomiteen]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>