Redigerer Jesus Kristus (avsnitt)

== Historiske syn ==
{{Hoved|Den historiske Jesus|Søken etter den historiske Jesus}}
{{Se også|Bibelkritikk}}
Før [[opplysningstiden]] var evangeliene vanligvis ansett som nøyaktige historiske beretninger, men siden har forskere begynt å tvile på evangelienes troverdighet og foretrekker å skille mellom evangelienes Jesus og historiens Jesus.{{sfn|Levine|2006|p=5}} Siden 1700-tallet har tre separate akademiske forsøk på å finne den historiske Jesus funnet sted, hver med særegne karakteristikker og basert på forskjellige forskningskriterier, som ofte ble utviklet av søken som anvendte dem.{{sfn|Witherington|1997|p=113}}{{sfn|Powell|1998|pp=19–23}} Selv om det er vidspredd akademisk enighet om Jesu eksistens,{{efn|name=exist}} og en grunnleggende konsensus om det generelle omrisset av livet hans,{{efn|[[Amy-Jill Levine]] skriver: «Det eksisterer en slags konsensus på et grunnleggende omriss av Jesu liv. De fleste forskere er enige i at Jesus ble døpt av Johannes, diskuterte med felles jøder om hvordan en best kunne leve etter Guds vilje, engasjerte i helbredelser og djevelutdrivelser, lærte i lignelser, samlet mannlige og kvinnelige følgere i Galilea, dro til Jerusalem og ble korsfestet av romerske soldater under Pontius Pilatus regjering.»<ref>[[Amy-Jill Levine]] in ''The Historical Jesus in Context'' edited by Amy-Jill Levine et al. Princeton University Press {{ISBN|978-0-691-00992-6}} s. 4</ref>}} så varierer ofte portretteringene av Jesus konstruert av forskjellige forskere fra hverandre, og fra bilde tegnet i evangeliene.<ref name="Theissen">{{cite book|last1=Theissen|first1=Gerd|last2=Winter|first2=Dagmar|title=The Quest for the Plausible Jesus: The Question of Criteria|url=https://archive.org/details/questforplausibl0000thei|date=2002|publisher=Westminster John Knox Press|location=Louisville, Kentucky|isbn=0664225373|page=[https://archive.org/details/questforplausibl0000thei/page/5 5]}}</ref><ref>''Jesus Research: An International Perspective (Princeton-Prague Symposia Series on the Historical Jesus)'' by James H. Charlesworth and Petr Pokorny (September 15, 2009) {{ISBN|0802863531}} s. 1–2</ref>

Tilnærminger til den historiske rekonstruksjonen av Jesu liv har variert fra 1800-tallets «maksimalistiske» tilnærming, hvori evangelieberetningene ble anerkjent som troverdig bevis hvor enn mulig, til 1900-tallet «minimalistiske» tilnærming hvor knapt noe om Jesus ble anerkjent som historisk.<ref>{{cite book|title=The Historical Jesus of the Gospels|first= Craig S.|last= Keener |year= 2012 | isbn= 978-0-8028-6292-1 |publisher=William B. Eerdmans Publishing |page= 163}}</ref> I 1950-årene, da den andre søken etter den historiske Jesus tok fart, begynte de minimalistiske tilnærminger å fases ut, og per 2000-tallet er «minimalister» som [[Robert M. Price|Price]] en svært liten minoritet.{{sfn|Chilton|Evans|1998|p= 27}}{{sfn|Evans|2012|pp=4–5}} Selv om troen på evangelienes ufeilbarlighet ikke kan støttes historisk har mange forskere siden 1980-årene ment at, utenom et par fakta ansett som historisk sikre, så er visse andre deler av Jesu liv «historisk trolige».{{sfn|Chilton|Evans|1998|p= 27}}<ref>{{cite book|title=Jesus in Contemporary Scholarship|first= Marcus J.| last=Borg |year= 1994| isbn= 978-1-56338-094-5 |publisher=Continuum|pages= 4–6}}</ref>{{sfn|Theissen|Winter|2002|pp=142–43}} Moderne vitenskapelig forskning på den historiske Jesus fokuserer dermed på å identifisere de mest trolige elementer.<ref>{{cite book|title=John, Jesus, and History, Volume 1: Critical Appraisals of Critical Views|first1= Paul N.|last1= Anderson|first2= Felix |last2=Just |first3= Tom|last3= Thatcher |year= 2007| isbn= 978-1-58983-293-0 |url=https://books.google.com/?id=ryybidJYMAQC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false |publisher=Society of Biblical Lit|page= 131}}</ref>{{sfn|Meier|2006|p=124}}

=== Judea og Galilea i det 1. århundre e.Kr. ===
[[Fil:Palestine in the time of Jesus.jpg|thumb|[[Judea]], [[Galilea]] og naboområder på Jesu tid.]]
I år 6 e.Kr. ble Judea, [[Edom|Idumea]] og [[Samaria]] omgjort fra romerske klientstater til en keiserlig provins, også kalt [[Judea (romersk provins)|Judea]]. En romersk prefekt, i stedet for enn lydkonge, regjerte landet. Denne prefekten regjerte fra [[Caesarea Maritima]], og lot [[Jerusalem]] være styrt av [[Liste over Israels overprester|Israels overprest]]. Som et unntak kom prefekten til Jerusalem under religiøse festivaler, når religiøs eller patriotisk entusiasme noen ganger ga næring til uro eller opprør. Ikkejødiske landområder omringet de jødiske landene Judea og Galilea, men romersk lov og praksis tillot jøder å forbli separate både rettslig og kulturelt. Galilea var øyensynlig svært velstående, og fattigdom var begrenset nok til at den ikke truet den sosiale orden.<ref name=Britannica />

Jødisk religion var uvanlig i den grad at jøder kun anerkjente én gud, at de anså seg selv som utvalgt av ham, og at de ville at ikkejøder skulle anerkjenne deres gud som den ene Gud. Jøder baserte sin tro og religiøse praksis på Toraen, fem bøker sagt å ha blitt overlevert til Moses av Gud. De tre fremste religiøse gruppene far [[fariseerne]], [[esseerne]] og [[sadukeerne]]. Sammen representerte disse gruppene kun en brøkdel av befolkningen. De fleste jøder så fram til en tid da Gud ville frelse dem fra deres hedenske herskere, muligens gjennom en krig mot romerne.<ref name=Britannica />

===Kilder===
{{Hoved|Kilder på den historiske Jesus}}
{{Se også|Josefus om Jesus|Tacitus om Jesus}}
{{multiple image
 | footer = En 1640-utgave av Josefus' verker, en [[Romerske jøder|romersk-jødisk]] historiker fra det 1. århundre som henviste til Jesus.{{sfn|Blomberg|2009|pp=431–36}}
 | align = right

 | image1 = Josephusbust.jpg
 | width1 = 144
 | caption1 =
 | alt1=

 | image2 = WorksJosephus1640TP.jpg
 | width2 = 150
 | caption2 =
 | alt2=
}}
Nytestamentlige forskere møter en formidabel utfordring når de analyserer de kanoniske evangelier.{{sfn|Harris|1985|p=263}} Evangeliene er ikke biografier i den moderne forstand, og forfatterne forklarer Jesu teologiske betydning og beretter om hans offentlige forkynning samtidig som de utelater mange detaljer om hans liv.{{sfn|Harris|1985|p=263}} Nedskrivingene om overnaturlige hendelser assosiert med Jesu død og oppstandelse gjør utfordringen enda vanskeligere.{{sfn|Harris|1985|p=263}} Forskere anser evangeliene som kompromitterte informasjonskilder da forfatterne forsøkte å glorifisere Jesus.{{sfn|Sanders|1993|p=3}} Tross dette er kildene for Jesu liv bedre enn kildene forskere har for for eksempel [[Aleksander den store]]s liv.{{sfn|Sanders|1993|p=3}} Forskere benytter en rekke kriterier, som kriteriet med uavhengig attestasjon, kriteriet med koherens, og kriteriet med diskontinuitet for å bedømme hendelsenes historisitet.{{sfn|Rausch|2003|pp=36–37}} Historisiteten til en hendelse avhenger også på troverdigheten til kilden; og evangeliene er ikke uavhengige eller konsekvente nedskrivinger av Jesu liv. Markusevangeliet, som mest sannsynlig er det tidligst forfattede evangelium, har i årtier vært anerkjent som det mest historisk troverdige.<ref>{{cite book|title=John, Jesus, and History, Volume 2|year=2007|publisher=Society of Biblical Lit|isbn=978-1-58983-293-0|page=291|url=https://books.google.com/books?id=ryybidJYMAQC&pg=PA291#v=onepage&q&f=false |first1= Paul N.|last1= Anderson|first2= Felix |last2=Just |first3= Tom|last3= Thatcher}}</ref> Johannesevangeliet, det sist skrevne evangeliet, spriker betraktelig fra de synoptiske evangelier, og er dermed generelt ansett som det minst troverdige, selv om fler og fler forskere nå også anerkjenner at den kan inneholde en kjerne av eldre materiale like historisk verdifulle som den synoptiske tradisjon, eller til og med enda mer verdifull.<ref>{{cite book|title=John, Jesus, and History, Volume 2|year=2007|publisher=Society of Biblical Lit|isbn=978-1-58983-293-0|page=292|url=https://books.google.com/books?id=ryybidJYMAQC&pg=PA291#v=onepage&q&f=false |first1= Paul N.|last1= Anderson|first2= Felix |last2=Just |first3= Tom|last3= Thatcher}}</ref>

Det ikke-kanoniske [[Thomas-evangeliet]] kan være et uavhengig vitne til mange av Jesu lignelser og aforismer. For eksempel bekrefter Thomas-evangeliet at Jesus velsignet de fattige og at dette utsagnet sirkulerte uavhengig før den ble slått sammen med likende utsagn i [[Q-kilden]].{{sfn|Funk|Hoover|1993|pp=471–532}} Andre utvalgte ikke-kanoniske kristne tekster kan også ha en verdi for den historiske jesusforskningen.{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=17–62}}

Tidlige ikke-kristne kilder som gir vitnesbyrd om den historiske eksistensen til Jesus inkluderer verkene av historikerne [[Josefus]] og [[Tacitus]].{{efn|Tuckett skriver: «Alt dette gjørt hvert fall enhver usannsynlige teorier om at selve Jesu eksistens var en kristen mye høyst usannsynlige. Faktumet at Jesus ble henrettet, at han ble korsfestet under Pontius Pilatus (uansett årsak) og at han hadde en gruppe følgere som fortsatte å støtte hans sak, virker å være berggrunnen av historisk tradisjon. Om ikke annet gir de ikkekristne bevisene oss en sikkerhet om dette temaet.»<ref>{{cite encyclopedia|editor-last=Bockmuehl |editor-first= Markus N. A. |title=Sources and methods |first=Christopher |last=Tuckett |year=2001|encyclopedia= Cambridge Companion to Jesus|publisher= Cambridge University Press|isbn=978-0-521-79678-1|pages=123–24}}</ref>}}{{sfn|Blomberg|2009|pp=431–36}}{{sfn|Van Voorst|2000|pp=39–53}} Josefus-forsker [[Louis Feldman]] har hevdet at «få har tvilt på ektheten til Josefus' henvisning til Jesus i bok 20 av ''[[Jødenes gamle historie]]''», og at den kun bestrides av et lite antall forskere.{{sfn|Van Voorst|2000| p= 83}}<ref>{{cite book |last= Maier|first= Paul L.|year=1995|title= Josephus, the essential works: a condensation of Jewish antiquities and The Jewish war| isbn= 978-0-8254-3260-6 |page= 285 |url= https://books.google.com/books?id=c2Tu1Yp3n0EC&pg=PA285#v=onepage&q&f=false}}</ref> Tacitus refererte til Jesus og hans henrettelse ved Pilatus i bok femten av sitt verk ''[[Annaler (Tacitus)|Annaler]]''. Forskere anser generelt sett Tacitus' henvisning til Jesu henrettelse både som autentisk og av historisk verdi som en uavhengig romersk kilde.<ref>{{cite book|title=Jesus and His Contemporaries: Comparative Studies|first=Craig A.|last= Evans |year=2001 |isbn =978-0-391-04118-9| page= 42 |url=https://books.google.com/books?id=DRcQ2bkLxc8C&pg=PA42#v=onepage&q&f=false |publisher= Brill}}</ref>

Ikke-kristne kilder er verdifulle på to vis: for det første viser det av selv nøytrale eller fiendtlige parter aldri viser noen tvil på at Jesus faktisk fantes; for det andre tegner de et omtrentlig bilde av Jesus som er kompatibel med den funnet i de kristne kildene: at Jesus var en lærer, at han hadde rykte som mirakelarbeider, at han hadde en bror ved navn Jakob, og at han døde en voldelig død.{{sfn|Theissen|Merz|1998}}

Arkeologi hjelper forskere i å bedre forstå verdenssamfunnet rundt Jesus.{{sfn|Reed|2002|p=18}} Nyere arkeologiske utgravinger, for eksempel, tyder på at [[Kapernaum]], en by viktig i Jesu forkynnergjerning, var fattig og liten, og til og med uten et [[Romersk forum|forum]] eller en [[agora]].<ref name=Gowler>{{cite book |title=What are they saying about the historical Jesus?|url=https://archive.org/details/whataretheysayin00gowl_961|first=David B. |last=Gowler |year=2007| isbn= 978-0-8091-4445-7|publisher=Paulist Press| page= [https://archive.org/details/whataretheysayin00gowl_961/page/102 102]}}</ref><ref>{{cite encyclopedia|encyclopedia=Jesus and archaeology |editor-first= James H.|editor-last= Charlesworth |year=2006 |isbn= 978-0-8028-4880-2 |page= 127 |url=https://books.google.com/books?id=QoIS7VApH6cC&pg=PA127#v=onepage&q&f=false |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing|title=Jesus and Archaeology }}</ref> Denne arkeologiske avdekkingen resonnerer godt med det akademiske synet at Jesus preket om en gjensidig deling blant de fattige i det området av Galilea.<ref name=Gowler/>

=== Kronologi ===
{{Hoved|Jesu kronologi}}
{{Se også|Anno Domini}}
Jesus var en galileisk jøde,<ref name="Vermes 1981">{{cite book |title= Jesus the Jew: A Historian's Reading of the Gospels|edition= |last= Vermes|first= Geza|year= 1981|publisher= First Fortress|location= Philadelphia|isbn= 0-8006-1443-7 |pages= 20, 26, 27, 29}}</ref> født omkring starten av det 1. århundre, og som døde i 30 eller 33 e.Kr. i [[Judea (romersk provins)|Judea]].<ref name=Humphreys1992/> Den generelle vitenskapelige konsensus er at Jesus var en samtidig av [[døperen Johannes]], og ble korsfestet av den romerske guvernøren [[Pontius Pilatus]], som hadde embetet fra 26–36 e.Kr.{{sfn|Levine|2006|p=4}}

Evangeliene fremlegger flere ledetråder angående Jesu fødselsår. {{Bibelvers|Matt 2,1}} knytter Jesu fødsel med [[Herodes den store]]s regjering, som døde rundt 4 f.Kr., og {{Bibelvers|Luk 1,5}} nevner at Herodes satt på tronen kort tid før Jesu fødsel,{{sfn|Maier|1989|pp=115–18}}{{sfn|Niswonger|1992|pp=121–22}} selv om dette evangeliet også knytter hans fødsel til tiden for [[Kvirinius’ skatteskrivning|Kvirinius' folketelling]], som fant sted ti år senere.{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=137–38}}{{sfn|Niswonger|1992|pp=122–24}} {{Bibelvers|Luk 3,23}} hevder at Jesus var «omkring tretti år gammel» ved starten av sin [[Jesu prestegjerning|gjerning]], som ifølge {{Bibelvers|Apg 10,37–38}} fulgte etter døperen Johannes' gjerning, som igjen nevnes i {{Bibelvers|Luk 3,1–2}} som å ha startet i det femtende år av [[Tiberius]]' regjering (28 eller 29 e.Kr.).{{sfn|Niswonger|1992|pp=121–22}}<ref name="Vermes2006">{{cite book | first = Géza | last = Vermes | title = The Nativity: History and Legend | publisher = Random House Digital | year = 2010|pages=81–82 |url = https://books.google.com/books?id=a9EiEU_Yz_kC&pg=PA81#v=onepage&q&f=false |isbn=978-0-307-49918-9}}</ref> Ved å sammenstille evangelieberetningene med historisk data og et utvalg andre metoder kommer de fleste forskere fram til en fødselsdato mellom 6 og 4 e.Kr. for Jesus,<ref name="Vermes2006"/>{{sfn|Dunn|2003|p=324}} selv om noen foreslår estimater som ligger i ett bredere spenn.{{efn|For eksempel hevder John P. Meier at Jesu fødeår er ''ca.'' 7/6 f.Kr.,<ref name=Meier1991/> mens Finegan foretrekker ''ca.'' 3/2 f.Kr.<ref name=Finegan/>}}

Jesu forkynnergjernings år har blitt beregnet ved flere forskjellige tilnærminger.{{sfn|Köstenberger |Kellum|Quarles|2009|p=140}}{{sfn|Freedman|2000|p=249}} En av disse bruker henvisningen i {{Bibelvers|Luk 3,1–2}}, {{Bibelvers|Apg 10,37–38}} og tidspunktet til Tiberius' regjering, som er godt kjent, til å fremstille et tidspunkt rundt 28–29 e.Kr. for starten av Jesu forkynnergjerning.{{sfn|Maier|1989|pp=120–21}} En annen tilnærming bruker utsagnet om tempelet i {{Bibelvers|Joh 2,13–20}}, som hevder at [[Det andre tempelet|tempelet i Jerusalem]] var i sitt 46. år konstruksjon ved starten av Jesu prestegjerning, sammen med historikeren Josefus' utsagn at tempelgjenoppbyggingen ble iverksatt av Herodes den store i det 18. år av sin regjering, for å estimere et tidspunkt rundt 27–29 e.Kr.{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|p=140}}{{sfn|Maier|1989|p=123}} En annen metode bruker tidspunktet til [[Halshuggingen av døperen Johannes|døperen Johannes' død]] og ekteskapet mellom [[Herodes Antipas]] og [[Herodias]], basert på Josefus' nedtegnelser, og sammenstiller det med {{Bibelvers|Matt 14,4}} og {{Bibelvers|Mark 6,18}}.<ref>{{cite encyclopedia|first=Craig |last=Evans|year= 2006| url=https://books.google.com/books?id=wMbEyeDSQQgC&pg=PA55#v=onepage&q&f=false |title=Josephus on John the Baptist| encyclopedia=The Historical Jesus in Context |editor-last1=Levine|editor-last2=Allison|editor-first3=John D.|editor-last3=Crossan|publisher=Princeton University Press| isbn= 978-0-691-00992-6 |pages=55–58| editor-first=Amy-Jill| editor2-first=Dale C.}}</ref><ref>{{cite book|title=Herodias: at home in that fox's den|url=https://archive.org/details/herodiasathomein0000gill|first= Florence M.|last= Gillman |year=2003| isbn= 978-0-8146-5108-7| pages=[https://archive.org/details/herodiasathomein0000gill/page/25 25]–30 |publisher= Liturgical Press}}</ref> Gitt at de fleste historikere daterer Herodes' og Herodias' ekteskap til tiden rundt 28–35 e.Kr., gir dette et tidspunkt rundt 28–29 e.Kr.{{sfn|Freedman|2000|p=249}}

En rekke tilnærminger har blitt benyttet for å beregne året av Jesu korsfestelse. De fleste forskere enes om at Jesus døde i år 30 eller 33 e.Kr.<ref name=Humphreys1992/>{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|p=398}} Evangeliene hevder at hendelsen fant sted under Pilatus' regjering, den romerske guvernøren av Judea fra 26 til 36 e.Kr.{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=81–83}}<ref>{{cite book|last=Green |first=Joel B. |title=The gospel of Luke: New International Commentary on the New Testament Series |year= 1997 |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing |isbn= 978-0-8028-2315-1 |page=168 |url=https://books.google.com/?id=wzRVN2S8cVgC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false }}</ref>{{sfn|Carter|2003|pp=44–45}} Tidspunktet til [[Paulus' omvendelse]] (estimert til rundt 33–36 e.Kr.) fungerer som en øvre grense for tidspunktet av korsfestelsen. Tidspunktene til Paulus' omvendelse og gjerning kan bestemmes ved å analysere [[Paulus' brev]] og [[Apostlenes gjerninger]].{{sfn|Köstenberger|Kellum |Quarles |2009|p=398–400}}<ref>{{cite book|first=Paul|last=Barnett|title=Jesus & the Rise of Early Christianity: A History of New Testament Times|year=2002 |isbn=978-0-8308-2699-5 |url=https://books.google.com/books?id=NlFYY_iVt9cC&pg=PA21#v=onepage&q&f=false |publisher=InterVarsity Press |page=21}}</ref> Astronomer har forsøkt å beregne den nøyaktige tidspunktet til korsfestelsen ved å analysere månebevegelser og beregne den [[jødiske påsken]]s historiske tidspunkt, en festival basert på den [[lunisolar]]e [[hebraiske kalender]]. De mest anerkjente tidspunkt avledet med denne metoden er 7. april 30 e.Kr., og 3. april 33 e.Kr. (begge [[Juliansk kalender|julianske datoer]]).<ref>{{cite journal |last=Pratt |first=J. P. |year=1991 |title=Newton's Date for the Crucifixion |journal=Journal of the Royal Astronomical Society |volume=32 |pages=301–04 |url=http://www.johnpratt.com/items/docs/newton.html |bibcode=1991QJRAS..32..301P }}</ref>

=== Hendelsenes historisitet ===
{{Hoved|Jesu historisitet}}
{{Se også|Jesu kulturelle og historiske bakgrunn|Jødenes historie under Romerriket|Historisk kritikk|Tekstkritikk|Evangelienes historiske troverdighet}}
{{multiple image
 | footer = Den romerske senatoren og historikeren [[Tacitus]] skrev om Kristi korsfestelse i ''Annaler'', en historie om Romerriket i det 1. århundre.
 | align = right

 | image1 = Wien- Parlament-Tacitus.jpg
 | width1 = 150
 | caption1 =
 | alt1=

 | image2 = MII.png
 | width2 = 152
 | caption2 =
 | alt2=
}}
Forskere har dannet en begrenset konsensus om det Jesu livs grunnleggenheter.<ref name=White>{{cite book |title=Scripting Jesus: The Gospels in Rewrite |first=L. Michael |last=White |year=2010 |publisher=HarperOne}}</ref>

====Familie====
{{Se også|Jesu brødre}}
De fleste forskere er enige om at Josef, Jesu far, døde rundt tiden Jesus innledet sin gjerning. Josef nevnes ikke overhode i evangeliene under Jesu forkynnergjerning. Josefs bortgang kan forklare hvorfor Jesu naboer (i Mark 6,3), refererer til Jesus som «sønn av Maria» (sønner var vanligvis identifisert gjennom sine fedre).<ref>{{cite book|last1=Brown|first1=Raymond E.|title=Mary in the New Testament|date=1978|publisher=Paulist Press|page=64|url=https://books.google.com/books?id=ML1mnUBwmhcC&pg=PA64#v=onepage&q&f=false|isbn=9780809121687}}</ref>

Ifølge Theissen og Merz, er det vanlig for usedvanlige [[karismatiske ledere]], som Jesus, å komme i konflikt med sine ordinære familier.{{sfn|Theissen|Merz|1998|p=194}} I Markusevangeliet kommer Jesu familie til ham, i den frykt at han har mistet forstanden (Mark 3,20–34), og denne beretningen er antageligvis historisk fordi de tidlige kristne ikke ville ha oppfunnet den.<ref name="ActJMark">[[Robert W. Funk|Funk, Robert W.]] and the [[Jesus Seminar]]. ''The acts of Jesus: the search for the authentic deeds of Jesus.'' HarperSanFrancisco. 1998. "Mark," s. 51–161</ref> Etter Jesu død gikk mange av hans familiemedlemmer inn i den kristne bevegelsen.{{sfn|Theissen|Merz|1998|p=194}} Jesu bror [[Jakob, Jesu bror|Jakob]] ble leder for kirken i Jerusalem.{{sfn|Cross||Livingstone|2005|loc=James, St.}}

Géza Vermes hevder at doktrinen om [[Jesu jomfrufødsel]] vokste frem fra teologisk utvikling i stedet for historiske hendelser.{{sfn|Vermes|1981|p=283}} Tross det viden utbredte synet at forfatterne bak de synoptiske evangelier hentet informasjon fra hverandre (det såkalte [[synoptiske problem]]), mener andre forskere det er vesentlig at jomfrufødselen er [[Kriteriet om multippel attestasjon|attestert]] av to separate evangelier (Matteus- og Lukasevangeliet).<ref>Bromiley, Geoffrey (1995) ''International Standard Bible Encyclopedia'', Eerdmans Publishing, {{ISBN|978-0-8028-3784-4}}, s. 991.</ref><ref>Craig S. Keener, ''[https://books.google.com/books?id=8C2Y_HaL5W0C&pg=PA83#v=onepage&q=Keener%20infancy%20independent%20attestation&f=false The Gospel of Matthew]'' (Eerdmans 2009 {{ISBN|978-0-8028-6498-7}}), s. 83</ref><ref>Donald A. Hagner, ''Matthew 1–13'' (Paternoster Press 1993 {{ISBN|978-0-8499-0232-1}}), s. 14–15, cited in the preceding</ref><ref>Millard Erickson, ''[https://books.google.com/books?id=0PbBz6-XcssC&pg=PA761#v=onepage&q=Erickson%20stronger%20%20claim%20historicity&f=false Christian Theology]'' (Baker Academic 1998 {{ISBN|978-0-8010-2182-4}}), s. 761</ref><ref>Fritz Allhoff, Scott C. Lowe, ''[https://books.google.com/books?id=2hYEngEACAAJ Christmas{{snd}} Philosophy for Everyone: Better Than a Lump of Coal]'' (Wiley-Blackwell 2010 {{ISBN|978-1-4443-3090-8}}), s. 28</ref><ref>[[Frederick Dale Bruner]], ''[https://books.google.com/books?id=5jZlfg1yxIEC&pg=PA41#v=onepage&q=Bruner%20%22two%20independent%20literary%22%60&f=false Matthew: The Christbook]'' (Eerdmans 2004 {{ISBN|9780802811189}}), s. 41</ref>

Ifølge E. P. Sanders er [[Jesu fødsel|fødselsberetningene]] i Matteus- og Lukasevangeliet det tydeligste eksempel på oppfinnelse i evangeliefortellingene om Jesu liv. Begge beretninger forteller at Jesus ble født i Betlehem, i tråd med jødisk frelseshistorie, og begge sier at han vokste opp i Nasaret. Sanders påpeker derimot at de to evangeliene gir totalt forskjellige og uforenlige forklaringer på hvordan dette skjedde. Lukasevangeliets beretning om en folketelling der alle vendte hjem til sine anesteder er ikke troverdig; Matteusevangeliets beretning er mer sannsynlig, men fortellingen fremstår som om den var oppfunnet for å identifisere Jesus som en ny [[Moses]], og historikeren [[Josefus]] skriver om [[Herodes den store]]s brutalitet uten å noensinne nevne at han [[Barnemordet i Betlehem|massakrerte unggutter]].{{sfn|Sanders|1993|pp=85–88}}

Sanders sier at Jesu slektslinjer ikke baseres på historisk informasjon men på forfatternes ønske om å vise at Jesus var den universelle jødiske frelser.{{sfn|Sanders|1993|pp=80–91}} Uansett så avløste doktrinen om Jesu jomfrufødsel den tidligere tradisjonen om at han nedstammet fra David gjennom Jesus, så fort den var blitt etablert.{{sfn|Theissen|Merz|1998|p=196}} Lukasevangeliet forteller at Jesus var [[Blodsbånd|blodsslektning]] av [[døperen Johannes]], men forskere anser generelt denne koblingen som en oppfinnelse.{{sfn|Sanders|1993|pp=80–91}}<ref name="ActJBirth">[[Robert W. Funk|Funk, Robert W.]] and the [[Jesus Seminar]]. ''The acts of Jesus: the search for the authentic deeds of Jesus.'' HarperSanFrancisco. 1998. "Birth & Infancy Stories" s. 497–526.</ref>

====Dåp====
De fleste moderne forskere anser Jesu dåp som et definitivt historisk faktum, sammen med hans korsfestelse.{{sfn|Dunn|2003|p=339}} Teologen [[James Dunn (teolog)|James D. G. Dunn]] fastslår at «de krever nærmest universell anerkjennelse» og «rangerer så høyt på 'nesten umulig å betvile eller benekte'-skalaen av historiske faktum» at de ofte utgjør startpunktene for studien om den historiske Jesus.{{sfn|Dunn|2003|p=339}} Forskere anfører forlegenhetskriteriet, og sier med dette at de tidligkristne ikke ville ha oppfunnet en dåp som kunne tyde på at Jesus begikk synder og ønsket forlatelse.{{sfn|Powell|1998|p=47}}<ref>{{cite book|last=Murphy|first=Catherine|title=John the Baptist: Prophet of Purity for a New Age|year=2003|publisher=Liturgical Press|isbn=978-0-8146-5933-5|pages=29–30|url=https://books.google.com/books?id=so_G78SBXAoC&pg=PA29#v=onepage&q&f=false}}</ref> Ifølge Theissen og Merz var Jesus inspirert av [[døperen Johannes]], og overtok flere deler av sin lære fra ham.{{sfn|Theissen|Merz|1998|p=235}}

====Gjerning i Galilea====
De fleste forskere fastholder at Jesus bodde i Galilea og Judea, og ikke preket eller studerte annensteds.<ref name=Dunn303>{{cite encyclopedia|title=The Spirit-Filled Experience of Jesus|url=https://books.google.com/books?id=37uJRUF6btAC&pg=PA303#v=onepage&q&f=false|first=Marcus J. |last=Borg |encyclopedia=The Historical Jesus in Recent Research|editor-last1= Dunn |editor2-last=McKnight|year= 2006 |isbn= 978-1-57506-100-9 |page= 303|editor-first=James D.G. |publisher= Eisenbrauns |editor2-first=Scot}}</ref> De enes om at Jesus stred med jødiske myndigheter om temaet Gud, utførte noen helbredelser, lærte i [[lignelser]], og samlet følgere.{{sfn|Levine|2006|p=4}} Jesu jødiske kritikere anså hans prestegjerning som skandaløs fordi han feiret med syndere, fraterniserte med kvinner, og tillot sine følgere å plukke aks på sabbaten.<ref name = "5GIntro"/> Ifølge Sanders er det ikke sannsynlig at uenighetene rundt tolkningen av Moseloven og Sabbaten ville føre til at jødiske myndigheter ville se Jesus drept.{{sfn|Sanders|1993|pp=205–23}}

Ifølge Ehrman lærte Jesus at det kommende riket var alles riktige fokus, og ikke noe i dette liv.{{sfn|Ehrman|1999|pp=167–70}} Han lærte andre om jødisk lov, søkte dens sanne mening, noen ganger i opposisjon til andre tradisjoner.{{sfn|Ehrman|1999|pp=164–67}} Jesus plasserte kjærlighet i sentrum av Loven, og at å følge Loven var en apokalyptisk nødvendighet.{{sfn|Ehrman|1999|pp=164–67}} Hans etiske lære gav rop om tilgivelse, ikke å dømme andre, å elske dine fiender og vise omtanke for de fattige.{{sfn|Ehrman|1999|pp=171–76}} Funk og Hoover at typisk Jesus var [[paradoks]]ale eller overraskende vendinger, som å råde en som å hadde blitt slått på kinnet om å [[vende det andre kinnet til]] for også å slås (Luke 6:29).<ref>[[Robert W. Funk|Funk, Robert W.]], Roy W. Hoover, and the [[Jesus Seminar]]. ''The five gospels.'' HarperSanFrancisco. 1993. s. 294</ref>

Evangeliene fremstiller Jesu lære i veldefinerte økter, som Matteusevangeliets [[bergpreken]], eller Lukas' parallelle [[slettepreken]]. Ifølge Gerd Theissen og Annette Merz inneholder disse læreøktene ekte lære fra Jesus, men at omgivelsene ble oppfunnet av de respektive evangelistene for å gi en ramme til læren, som opprinnelig hadde blitt nedskrevet uten kontekst.{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=17–62}} Selv om Jesu mirakler passer inn i den sosiale konteksten til [[antikken]] definerte han dem annerledes. For det første tilla han dem til de helbrededes tro; for det andre knyttet han dem til en [[endetid]]sprofeti.{{sfn|Theissen|Merz|1998|p=310}}

Jesus valgte ut [[Apostel (kristendom)|tolv disipler]]{{sfn|Sanders|1993|p=10}} (de «tolv»), tydeligvis som et [[Apokalyptisme|apokalyptisk]] budskap.{{sfn|Ehrman|1999|pp=186–87}} Alle tre synoptiske evangelier nevner de tolv, selv om navnene på Lukasevangeliets liste varierer med de i Markus- og Matteusevangeliet, noe som tyder på at de kristne ikke var sikre på hvem alle disiplene var.{{sfn|Ehrman|1999|pp=186–87}} De tolv disiplene kan ha representert de tolv opprinnelige [[Israels tolv stammer|israelske stammer]], som skulle gjenoppstå så fort Guds styre ble innført.{{sfn|Ehrman|1999|pp=186–87}} Disiplene var angivelig ment å være lederne for stammene i det kommende Rike (Matthew 19:28, Luke 22:30).{{sfn|Ehrman|1999|pp=186–87}} Ifølge Bart Ehrman var Jesu løfte om at de tolv ville regjere historisk, fordi de tolv inkluderte Judas Iskariot. Etter Ehrmans syn ville ingen kristne ha oppfunnet et utsagn fra Jesus der han lovet lederskap til disippelen som forrådte ham.{{sfn|Ehrman|1999|pp=186–87}}
I Markusevangeliet spiller disiplene knapt noen rolle utenom en negativ rolle. Selv om andre ofte svarer Jesus med fullstendig tro er hans disipler forbløffet og tvilende.{{sfn|Sanders|1993|pp=123–24}} De tjener en rolle som et motstykke til Jesus og andre skikkelser.{{sfn|Sanders|1993|pp=123–24}} Disiplenes feiler er antageligvis overdrevet i Markusevangeliet, og disiplene gjør en bedre figur i Matteus- og Lukasevangeliet.{{sfn|Sanders|1993|pp=123–24}}

Sanders sier at Jesu misjon ikke var om anger, selv om han anerkjenner at dette synspunktet er upopulært. Han argumenterer for at anger opptrer som et stort tema kun i Lukasevangeliet, at anger var [[døperen Johannes]]' budskap, og at Jesu gjerning ikke ville ha vært skandaløst om synderne han spiste med hadde vært omvendte.{{sfn|Sanders|1993|pp=230–36}} Ifølge Theissen og Merz lærte Jesus om at Gud generøst gav folk en mulighet til å omvende.{{sfn|Theissen|Merz|1998|p=336}}

====Rolle====
Jesus lærte om at en apokalyptisk skikkelse, [[Menneskesønnen]], snart ville komme i skyene med stor makt og herlighet for å samle de utvalgte (Mark 13:24–27, Matthew 24:29–31, Luke 21:25–28). Han refererte til seg selv som en «[[menneskesønn]]» i den hverdagslige betydningen «person», men forskere vet ikke om han også mente seg selv da han henviste til den himmelske «Menneskesønnen». [[Apostelen Paulus]] og andre tidligkristne tolket Menneskesønnen som den gjenoppstandne Jesus.<ref name="Britannica" />

Tittelen [[Kristus (tittel)|Kristus]], eller [[Messias]], tyder på at Jesu følgere anså ham som den salvede etterfølgeren til kong [[David]], som noen jøder forventet skulle redde Israel. Evangeliene refererer til ham som ikke bare en Messias, men i den bestemte formen som selve «Messias-en», eller tilsvarende «Kristus». I tidlig jødedom er ikke denne bestemte formen av tittelen å oppspore, men kun fraser som «hans Messias». Tradisjonen er tvetydig nok til å gi rom for debatt om hvorvidt Jesus definerte sin [[eskatologi]]ske rolle som Messias'.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Messiah}} Den jødiske messianske tradisjonen innbefattet mange forskjellige former, der noen fokuserte på en messiasskikkelse og noen ikke.{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=533–40}} Basert på den kristne tradisjonen fremmer [[Gerd Theissen]] hypotesen at Jesus så seg selv i messianske forstand men ikke gjorde krav på tittelen «Messias».{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=533–40}} Bart Ehrman argumenterer for at Jesus ikke anså seg selv som Messias, dog i den forstand at han ville være konge i den nye politiske orden Gud ville frembringe,<ref>{{cite web|last=Ehrman|first= Bart|url= http://ehrmanblog.org/judas-and-the-messianic-secret/ |title=Judas and the Messianic Secret|website= The Bart Ehrman Blog|date=1. desember 2015}}</ref> og ikke i den forstand som folk flest i dag knytter til begrepet.<ref>{{cite web|last=Ehrman|first= Bart|url= http://ehrmanblog.org/jesus-claim-to-be-the-messiah/ |title=Jesus' Claim to be the Messiah|website= The Bart Ehrman Blog|date=1. desember 2015}}</ref>

====Påsken og korsfestelsen i Jerusalem====
Rundt år 30 reiste Jesus og hans følgere fra Galilea til Jerusalem for å overholde [[Pesach|påsken]].{{sfn|Sanders|1993|p=10}} Jesus forårsaket uro i [[Det andre tempel|tempelet]],{{sfn|Sanders|1993|p=11}} som var sentret for jødisk religiøs og sivil autoritet. Sanders assosierer det med Jesu profeti at tempelet ville bli fullstendig revet.{{sfn|Sanders|1993|pp=254–62}} Jesus delte et siste måltid med sine disipler, som er opphavet til det kristne sakramentet med brød og vin. Jesu ord nedskrives i de synoptiske evangelier og i Paulus' [[første brev til korinterne]]. Forskjellene i beretningene kan ikke fullstendig forenes, og det er umulig å vite hva Jesus hadde til hensikt, men generelt sett virker måltidet å peke på det kommende Rike. Jesus forventet antageligvis å bli drept, og han kan ha håpet at Gud ville intervenere.{{sfn|Sanders|1993|pp=263–64}}

Evangeliene forteller at Jesus var forrådt til myndighetene av en disippel, og mange forskere anser denne beretningen som svært troverdig.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Jesus Christ}} Han ble henrettet på [[Pontius Pilatus]]' befal, den romerske [[prefekt]]en i [[Judea (romersk provins)|Judea]].{{sfn|Sanders|1993|p=11}} Pilatus anså antageligvis Jesu henvisning til Guds rike som en trussel til romersk autoritet og samarbeidet med tempeleliten for å få Jesus henrettet.{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=465–66}} Sadukeiske overprester fra tempelet fikk antageligvis Jesus henrettet av politiske årsaker heller enn grunnet hans lære.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Jesus Christ}} De kan ha ansett ham som en trussel til stabiliteten, særlig etter han skapte uro ved tempelet.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Jesus Christ}}<ref name="JE1906"/> Andre faktorer, som Jesu seierrike inntog til Jerusalem kan ha bidratt til denne avgjørelsen.{{sfn|Sanders|1993|pp=269–73}} De fleste forskere anser Jesu korsfestelse som fakta, fordi tidligkristne ikke ville ha oppfunnet deres leders smertefulle død.{{sfn|Dunn|2003|p=339}}{{sfn|Meier|2006|pp=126–28}}

====Etter korsfestelsen====
[[Fil:The Resurrection Beaufort arms in border (f. 131) Cropped.jpg|thumb|upright|Jesu oppstandelse fra en 1500-tallskopi av ''La Passion de Nostre Seigneur''.]]
Etter Jesu død fortalte hans følgere at han steg opp igjen fra de døde, selv om de eksakte detaljer av deres opplevelser er usikre. Noen av de som hevdet å ha sett Jesu oppstandelse avgikk senere med livet for sin tro, noe som tyder på at deres tro antakelig var oppriktig.{{sfn|Sanders|1993}} Ifølge Sanders motstrider evangelieberetningene hverandre, noe som ifølge ham tyder på en konkurranse om å ha hevdet å ha sett ham først i stedet for å tyde på bevisst bedrageri.{{sfn|Sanders|1993|pp=276–81}} På den annen side foreslår [[L. Michael White]] at inkonsekventheten i evangeliene speiler uenigheter i agendaen til deres ukjente forfattere.<ref name=White/> Jesu følgere dannet et samfunn i påvente av hans gjenkomst og etableringen av hans rike.{{sfn|Sanders|1993|p=11}}

=== Portrettering av Jesus ===
{{Hoved|Den historiske Jesus}}
Moderne forskning på den historiske Jesus har ikke ført til et forent bilde av den historiske skikkelsen, delvis grunnet variasjonen av akademiske tradisjoner representert ved forskerne.{{sfn|Theissen|Winter|2002|pp=4–5}} Gitt knappheten av historiske kilder er det generelt sett vanskelig for noen forsker å tegne en portrettering av Jesus som kan anses som historisk troverdig utenom hans livs grunnleggenheter.{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=117–25}}{{sfn|Ehrman|1999|pp=22–23}} Portretteringer av Jesus kreert i disse søken spriker ofte fra hverandre, og fra bildet fremstilt i evangeliene.{{sfn|Theissen|Winter|2002|p=5}}{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Historical Jesus, Quest of the}}

Jesus ses som grunnleggeren av, i Sanders' ord, «en fornyelsesbevegelse innen jødedommen.» Et av kriteriene brukt for å skjelne historiske fakta i den «tredje søken» etter den historiske Jesus er troverdighetskriteriet, relativt til Jesu jødiske kontekst og til hans innflytelse på kristendommen. En uenighet i samtidig forskning er hvorvidt Jesus var [[apokalyptisk]]. De fleste forskere konkluderer med at han var en apokalyptisk predikant, som [[døperen Johannes]] og [[apostelen Paulus]]. I kontrast fremmer visse fremtredende nordamerikanske forskere, som [[Burton Mack]] og John Dominic Crossan, en ikke-eskatologisk Jesus, en som er mer en [[Kynisme (filosofi)|kynisk]] vismann enn en apokalyptisk predikant.{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=1–15}} I tillegg til å portrettere Jesus som en apokalyptisk profet, en karismatisk helbreder eller en [[Kynisme (filosofi)|kynisk filosof]], portretterer visse forskere ham som den sanne Messias eller en [[egalitær]] profet for [[sosial endring]].<ref name=CambHist23>{{cite book|title=The Cambridge History of Christianity| volume= 1 |first1= Margaret M.|last1= Mitchell |first2= Frances M. |last2=Young |year= 2006| isbn= 978-0-521-81239-9|publisher=Cambridge University Press| page= 23 |url=https://books.google.com/books?id=6UTfmw_zStsC&pg=PA23#v=onepage&q&f=false }}</ref>{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=124–25}} Attributtene beskrevet i portretteringene overlapper derimot i blant, og forskere som er uenige i noen attributter kan være enige i andre.<ref>{{cite encyclopedia | title=Why Study the Historical Jesus? | encyclopedia=Handbook for the Study of the Historical Jesus | publisher=Brill | year=2011 | first=Colin | last=Brown | page=1416 | url=https://books.google.com/books?id=LuKMmVu0tpMC&pg=PA1416#v=onepage&q&f=false | isbn=978-90-04-16372-0 | editor1-first=Tom | editor1-last=Holmen | editor2-first=Stanley E. | editor2-last=Porter }}</ref>

Siden 1700-tallet har forskere iblant framlagt at Jesus var en politisk nasjonalmessias, men beviset for dette portrettet er ubetydelig. Likeledes er forslaget om at Jesus var en [[Selot (Judea)|selot]] ikke i tråd med det tidligste laget av den synoptiske tradisjon.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Jesus Christ}}

=== Språk, etnisitet og utseende ===
{{Utdypende|Jesu språk|Jesu etnisitet og utseende}}
[[Fil:CompositeJesus.JPG|thumb|upright|Avbildningen av Jesu etnisitet har vært influert av kulturell setting.{{sfn|Houlden|2006|pp=63–99}}<ref name=Erricker44 />]]
Jesus vokste opp i Galilea og mesteparten av hans forkynnergjerning fant sted der.{{sfn|Green|McKnight|Marshall|1992|p=442}} Språket snakket i Galilea og Judea i det 1. århundre inkluderer [[jødisk-palestinsk arameisk]], [[hebraisk]] og [[Koinegresk|gresk]], med [[arameisk]] som fremherskende.<ref name=BarrLang >{{cite journal|first=James|last=Barr|title=Which language did Jesus speak|journal=Bulletin of the John Rylands University Library of Manchester|year=1970|volume=53|issue=1|pages=9–29|url=https://www.escholar.manchester.ac.uk/uk-ac-man-scw:1m2973|accessdate=2017-12-18|archivedate=2018-12-03|archiveurl=https://web.archive.org/web/20181203184449/https://www.escholar.manchester.ac.uk/uk-ac-man-scw:1m2973}}</ref><ref name=Porter110 >{{cite book|title=Handbook to exegesis of the New Testament|url=https://archive.org/details/handbooktoexeges00port|first=Stanley E.|last= Porter|year= 1997| isbn= 978-90-04-09921-0 |publisher=Brill |pages= [https://archive.org/details/handbooktoexeges00port/page/n110 110]–12}}</ref> Det er bred enighet om at Jesus for det meste forkynte på arameisk.{{sfn|Dunn|2003|pp=313–15}}

Moderne forskere er enige i at Jesus var en jøde av det første århundrets [[Palestina (område)|Palestina]].{{sfn|Ehrman|1999|p= 96}}<ref name="Celebrating sacraments">{{cite book|last=Stoutzenberger|first=Joseph|title=Celebrating sacraments|year=2000|publisher=St Mary's Press|page=286}}</ref> ''[[Ioudaios]]'' på nytestamentlig gresk{{efn| Det nye testamente beskriver Jesus som en jødisk/judeisk (''[[Ioudaios]]'' som skrevet på koinegresk) i tre tilfeller: av vismennene i Matt 2, som refererte til Jesus som «jødenes konge» (''[[basileus]] ton ioudaion''); av begge [[samaritanske kvinnene ved brønnen]] og av Jesus selv i Joh 4; og (i alle fire evangelier) under Lidelsesuken, av romerne, som også benyttet begrepet «jødenes konge».<ref>{{cite journal|first=John |last=Elliott|journal= Journal for the Study of the Historical Jesus |year=2007|volume= 5|issue= 119|title=Jesus the Israelite Was Neither a 'Jew' nor a 'Christian': On Correcting Misleading Nomenclature|page=119|doi=10.1177/1476869007079741}}</ref>}} er et begrep som i den samtidige kontekst kunne referere til religionen (jødedom), etnisiteten (av Judea), eller begge.<ref>{{cite book|first=Rabbi Joshua|last=Garroway|chapter=Ioudaios|editors=Amy-Jill Levine, Marc Z. Brettler|url=https://books.google.com/books?id=DZRJ5zXUI2QC&lpg=PA524&pg=PA524|title=The Jewish Annotated New Testament|publisher=Oxford University Press|date=2011|isbn=9780195297706|pages=524–26}}</ref><ref>{{cite journal|url=http://cbi.sagepub.com/content/9/1/98.full.pdf+html|first=David M.|last=Miller|title=The Meaning of ''Ioudaios'' and its Relationship to Other Group Labels in Ancient 'Judaism'|journal=Currents in Biblical Research|volume=9|issue=1|date=2010|pages=98–126|accessdate=2017-12-18|archivedate=2013-02-01|archiveurl=https://archive.today/20130201163629/http://cbi.sagepub.com/content/9/1/98.full.pdf+html}}</ref><ref>{{cite journal |first=Steve |last=Mason |title=Jews, Judaeans, Judaizing, Judaism: Problems of Categorization in Ancient History |journal=Journal for the Study of Judaism |volume=38 |issue=4 |date=2007 |pages=457–512 |url=http://www.stevemason.eu/resources/SMason-JSJ-2007-Jews-Judaism.pdf |doi=10.1163/156851507X193108 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150325062826/http://www.stevemason.eu/resources/SMason-JSJ-2007-Jews-Judaism.pdf |archivedate=25. mars 2015 |df= |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-04-10 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150325062826/http://www.stevemason.eu/resources/SMason-JSJ-2007-Jews-Judaism.pdf |arkivdato=2015-03-25 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.stevemason.eu/resources/SMason-JSJ-2007-Jews-Judaism.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-12-29 |arkiv-dato=2015-03-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150325062826/http://www.stevemason.eu/resources/SMason-JSJ-2007-Jews-Judaism.pdf |url-status=yes }}</ref> I en anmeldelse av tilstanden til moderne forskning skriver [[Amy-Jill Levine]] at hele spørsmålet om etnisitet er «full av vanskelighet», og at «utenom å anerkjenner at 'Jesus var jødisk' tar forskningen sjeldent for seg hva 'jødisk' innebærer».{{sfn|Levine|2006|p=10}}

Det nye testamente gir ingen beskrivelser av Jesu fysiske fremtreden før hans død – den er generelt likegyldig til etnisk utseende og refererer ikke til nevnte personers trekk.<ref>{{cite encyclopedia|first=Robin M. |last=Jensen |title=Jesus in Christian art|encyclopedia=The Blackwell Companion to Jesus|editor-first=Delbert|editor-last= Burkett|year= 2010 |isbn= 978-1-4443-5175-0 |pages= 477–502 |publisher=John Wiley & Sons}}</ref><ref name=Perkinson30 >{{cite book|title=The likeness of the king: a prehistory of portraiture in late medieval France|url=https://archive.org/details/likenessofkingpr0000perk|first= Stephen |last=Perkinson |year=2009 |isbn= 978-0-226-65879-7 |publisher=University of Chicago Press |page= [https://archive.org/details/likenessofkingpr0000perk/page/30 30]}}</ref><ref name=Kidd48 >{{cite book|title=The forging of races: race and scripture in the Protestant Atlantic world|url=https://archive.org/details/forgingracesrace00kidd|first= Colin|last= Kidd|year= 2006| isbn =978-1-139-45753-8 |publisher=Cambridge University Press |pages= [https://archive.org/details/forgingracesrace00kidd/page/48 48]–51}}</ref> Jesus så antageligvis ut som en typisk jøde for sin tid og ville ifølge noen forskere hatt en senete fremtreden grunnet sin [[Jesu hjemløshet|asketiske og omreisende livsstil]].<ref>{{cite news|last=Gibson|first=David|title=What Did Jesus Really Look Like?|url=https://www.nytimes.com/2004/02/21/arts/what-did-jesus-really-look-like.html?pagewanted=all&src=pm|newspaper=New York Times|date=21. februar 2004}}</ref>

=== Kristusmyteteorien ===
{{Hoved|Kristusmyteteorien}}
Kristusmyteteorien er en hypotese om at Jesus fra Nasaret aldri fantes; eller, hvis han gjorde det, hadde han nærmest ingenting å gjøre med kristendommens grunnleggelse og evangelieberetningene.{{efn|Ehrman skriver: «'I enklere formulering eksisterte ikke den historiske Jesus. Eller om han gjorde så hadde han nærmest ingenting å gjøre med grunnleggelse av kristendommen.' mens han videre siterer som autoritativ den mer komplette definisjonen gitt av [[Earl Doherty]] i ''Jesus: Neither God Nor Man.'' Age of Reason, 2009, s. vii–viii: det er 'teorien at ingen historisk Jesus verdig navnet eksisterte, at kristendommen begynte i troen på en åndelig, mytisk skikkelse, at evangeliene er i bunn og grunn allegoriske og fiksjon, og at ingen enkelt identifiserbar person ligger til rot av den galileiske preke-tradisjonen.»<ref>[[Bart Ehrman]], ''Did Jesus Exist?'' Harper Collins, 2012, s. 12</ref>}} Fortellinger om Jesu fødsel, samt andre viktige hendelser, har så mange mytiske elementer at noen forskere har foreslått at Jesus selv var en myte.{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=113–15}} [[Bruno Bauer]] (1809–1882) lærte om at det første evangeliet var et litteraturverk som skapte historie i stedet for å beskrive den.{{sfn|Theissen|Merz|1998|p=90}} Ifølge [[Albert Kalthoff]] (1850–1906) skapte en folkebevegelse Jesus i møte med jødiske messianske forventninger.{{sfn|Theissen|Merz|1998|p=90}} [[Arthur Drews]] (1865–1935) så Jesus som den konkrete formen av en myte som fantes før kristendommen.{{sfn|Theissen|Merz|1998|p=90}} Tross argumenter framlagt av forfattere som betviler eksistensen av en historisk Jesus forblir det en sterk konsensus i historisk-kritisk bibelforskning at en historisk Jesus levde i området og tiden nevnt.<ref name="DunnPaul35">[[James D. G. Dunn]] "Paul's understanding of the death of Jesus" in ''Sacrifice and Redemption'' edited by S. W. Sykes (December 3, 2007) Cambridge University Press {{ISBN|052104460X}} s. 35–36</ref><ref name="Then' 2004 page 34">''Jesus Now and Then'' by Richard A. Burridge and Graham Gould (April 1, 2004) {{ISBN|0802809774}} s. 34</ref><ref name="Jesus' page 200">''Jesus'' by Michael Grant 2004 {{ISBN|1898799881}} s. 200</ref><ref name="Jesus' page 145">''The Gospels and Jesus'' by [[Graham Stanton]], 1989 {{ISBN|0192132415}} Oxford University Press, s. 145</ref><ref name="voorst16">[[Robert E. Van Voorst]] ''Jesus Outside the New Testament: An Introduction to the Ancient Evidence'' Eerdmans Publishing, 2000. {{ISBN|0-8028-4368-9}} s. 16</ref><ref>{{cite book | title=Did Jesus Exist?:The Historical Argument for Jesus of Nazareth | url=https://archive.org/details/isbn_9781620906378 | publisher=[[HarperCollins]] | year=2012 | isbn=978-0-06-220460-8}}</ref><ref>B. Ehrman, 2011 ''Forged : writing in the name of God'' {{ISBN|978-0-06-207863-6}}. s. 285</ref>