Redigerer Jens Stoltenberg (avsnitt)

=== Økonomisk politikk og krisehåndtering ===
[[Fil:Christopher Murray, Jens Stoltenberg, Bill Gates, Gordon Brown, Olusegun Obasanjo, Fareed Zakaria, Giulio Tremonti - World Economic Forum Annual Meeting Davos 2006.jpg|miniatyr|alt=bilde av Jens Stoltenberg som deltager i Verdens økonomiske forum|Stoltenberg i [[Verdens økonomiske forum]] i 2006. {{Byline|Peter Klaunzer}}]]
Stoltenberg engasjerte seg sterkt i den økonomiske politikken og tok under [[finanskrisen i 2008]] en rolle internasjonalt for å fremme internasjonalt økonomisk samarbeid både gjennom [[Det internasjonale pengefondet]] (IMF)<ref>{{Kilde www|url=http://www.shababinclusion.org/content/calendar/detail/1660/|tittel=Joint ILO-IMF Conference: The Challenges of Growth, Employment and Social Cohesion|utgiver=Middle East Youth Initiative|dato=2010}}</ref> og [[Sosialistinternasjonalen]]. Sosialdemokratiske ledere fra hele verden møttes i [[Chile]] 27–29. mars 2009 til «Progressive Governance Conference», like forut for det første [[G20]]-møtet om finanskrisen. [[USAs visepresident|Visepresident i USA]] [[Joe Biden]] var blant delegatene, og i panelet som skulle peke på veien ut av finanskrisen, satt verten [[Michelle Bachelet]], Storbritannias finansminister [[Gordon Brown]], Brasils president [[Luiz Inácio Lula da Silva|Lula da Silva]], og Stoltenberg.<ref>{{Kilde www|url=http://www.policy-network.net/uploads/media/154/6972.pdf|tittel=Responses to the Global Crisis - Charting a Progressive Path|utgiver=Progressive Governance Network|dato=mars 2009|side=5|besøksdato=2011-08-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151025083629/http://www.policy-network.net/uploads/media/154/6972.pdf|arkivdato=2015-10-25|url-status=død}}</ref>

Stoltenberg ønsket å unngå mellomkrigsårenes og 1970-årenes ukoordinerte krisehåndtering hvor de ulike landene svekket hverandre snarere enn å samarbeide. I september 2010 innkalte Stoltenberg et globalt toppmøte for å drøfte hvordan sysselsetting og vekst kan oppnås internasjonalt i kjølvannet av finans- og gjeldskrisen – ''Oslo Conference E 2010'' – ledet av ILO-leder [[Juan Somavía]] og IMF-sjef [[Dominique Strauss-Kahn]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.norway.gr/News_and_events/Curent-affairs/Older-articles1/Greek-Prime-Minister-Papandreou-to-visit-Oslo/|tittel=Greek Prime Minister George Papandreou to visit Oslo|utgiver=Norway – the official site in Greece|dato=21. juli 2011|besøksdato=2011-08-02|arkiv-dato=2011-11-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111116074321/http://www.norway.gr/News_and_events/Curent-affairs/Older-articles1/Greek-Prime-Minister-Papandreou-to-visit-Oslo/|url-status=død}}</ref> I sin tale til møtet pekte Stoltenberg på de enorme kostnader krisen hadde fått i form av [[arbeidsløshet]], og appellerte til bedre internasjonal koordinering, balanse mellom innstramming og økonomisk vekststimulans, aktive arbeidsmarkedstiltak for unge, og investeringer for økt innovasjon.<ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/en/dep/smk/Whats-new/Speeches-and-articles/statsministeren/statsminister_jens_stoltenberg/2010/Speech-at-the-IMF-ILO-Conference-The-Challenges-of-Growth-Employment-and-Social-Cohesion.html?id=614527|tittel=Speech at the IMF/ ILO Conference The Challenges of Growth, Employment and Social Cohesion
|utgiver=Statsministerens kontor|dato=13. september 2010}}</ref> Et eget krisemøte i De europeiske sosialdemokratenes forum (PES) ble samlet i Oslo i mai 2011, på initiativ fra Stoltenberg og tenketanken Policy Network.<ref>{{Kilde www|url=http://www.pes.org/en/renew/social-democracy-renews-focus-oslo|tittel=Social Democracy’ re:news’ focus in Oslo|utgiver=Party of European Socialists (PES)|dato=18. mai 2011|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110807175752/http://www.pes.org/en/renew/social-democracy-renews-focus-oslo|arkivdato=2011-08-07}}</ref>

==== Finanskrisen i Norge ====
{{Utdypende|Finanskrisen i 2008#Tiltak i Norge}}

Banken [[Lehman Brothers]] gikk konkurs 15. september 2008, børsene falt og flere andre kredittinstitusjoner og andre selskaper var i fare. Regjeringens budsjettforslaget for 2009, som ble fremlagt i oktober 2008, var et ekspansivt budsjett med en økning i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på om lag 14 milliarder kroner fra 2008 til 2009.<ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/stprp/2008-2009/stprp-nr-1-2008-2009-.html?id=529828|tittel=Statsbudsjettet for 2009|besøksdato=2009-05-10|utgiver=regjeringen.no|}}</ref>

Regjeringen fremla flere andre tiltak, først [[Redningspakken for det norske finanssystemet (2008)|en tiltakspakke]] for å sikre kredittilførsel til bankene der de fikk tilført 350 milliarder kroner i statsobligasjoner med en nedbetalingstid på tre år. Videre ble [[Garantiinstituttet for eksportkreditt]] (GIEK) utvidet med 50 milliarder for å sikre eksportbedrifter kontrakter og øke investeringene i Norge.<ref>{{Kilde www
 |url = https://e24.no/shared/olje-og-energi/i/vQjbbj/50-milliarder-mer-i-eksportgaranti?pwsig2=33b1abb2307caea42ee4c5edd9ece82382b33783d63f6a04f7f7f57c494b39c1_1652386802_S2pldGls
 |tittel = 50 milliarder mer i eksportgaranti
 |besøksdato = 2022-05-05
 |utgiver = Sysla/E24
 |dato = 24. november 2008
}}</ref> Stoltenbergs SMS-utvekslinger med sin gamle partifelle og venn [[DNB Bank|DnB NOR]]-sjef [[Rune Bjerke]] rett i forkant av krisepakken gjorde imidlertid at markedsaktører og politiske miljøer mistenkte at DnB NOR hadde fått påvirke pakken på utilbørlig vis. Den omfattende kontakten mellom banken og Statsministerens kontor gjorde at DnB NOR ble ilagt et forelegg på 12 millioner kroner for innsidehandel, etter at [[Økokrim]] opprinnelig hadde tatt ut siktelse mot to ansatte for å ha misbrukt fortrolig informasjon til å selge unna statsobligasjoner som ville falle i verdi. [[Kredittilsynet]] og Økokrim kom samtidig frem til at SMS-ene i seg selv var velbegrunnede og ikke medførte noe straffeansvar.<ref>{{Kilde www
 |url = https://www.dn.no/samfunn/her-er-sms-ene/1-1-1246651
 |tittel = Her er SMS-ene
 |besøksdato = 2022-05-05
 |utgiver = Dagens Næringsliv
 |dato = 20. oktober 2008
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url = https://www.tu.no/artikler/dnb-sjefens-9-viktigste-laerdommer/232110
 |tittel = DNB-sjefens 9 viktigste lærdommer
 |besøksdato = 2022-05-05
 |utgiver = Teknisk Ukeblad
 |dato = 2. mars 2014
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url = https://www.aftenposten.no/norge/i/qAd4e/oekokrim-greit-med-sms-kontakt
 |tittel = Økokrim: greit med sms-kontakt
 |besøksdato = 2022-05-05
 |utgiver = Aftenposten
 |dato = 17. februar 2010
}}</ref>

I januar 2009 foreslo regjeringen nye finanspolitiske tiltak for 20 milliarder kroner, og i februar 2009 foreslo regjeringen [[Redningspakken for det norske finanssystemet (2009)|«Bankpakke 2»]] som innebar å etablere to nye fond med en samlet kapital på 100 milliarder kroner – [[Statens finansfond]] og [[Statens obligasjonsfond]]. I [[revidert nasjonalbudsjett]] som ble fremlagt i mai 2009 ble ytterligere 9,5 milliarder kroner ført inn i norsk økonomi.

Det norske folk mente Stoltenberg styrte Norge godt gjennom finanskrisen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3300014|tittel=Stoler på Stoltenberg i krisetider|besøksdato=2023-07-27|dato=2011-12-28|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> Historiker [[Hans Olav Lahlum]] mener regjeringens håndtering av finanskrisen var med på å sikre Stoltenberg fire nye år som statsminister.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Fra Frederik Stang til Jonas Gahr Støre: Norske statsministre 1873—2022|publikasjon=|url=https://www.youtube.com/watch?v=MsqZTdUeG7w|forfattere=[[Civita]]|språk=nb-NO|besøksdato=2023-07-27}}</ref>

I Jens Stoltenbergs andre periode som statsminister var veksten i [[sysselsetting]] på {{formatnum:355000}} personer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/e8W1O/vi-har-faatt-355000-nye-arbeidsplasser-i-norge-mer-enn-2-av-3-har-ko|tittel=«Vi har fått 355.000 nye arbeidsplasser i Norge. Mer enn 2 av 3 har kommet i privat sektor»|besøksdato=2022-04-22|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|forlag=[[Aftenposten]]}}</ref>