Redigerer Jødisk historie i England (avsnitt)

=== Frigjøringen og fremgang, 1800-tallet ===
[[File:Lionel Nathan de Rothschild by Moritz Daniel Oppenheim.jpg|thumb|Den første jøde i det britiske underhuset var Lionel de Rothschild. (Maleri av Moritz Daniel Oppenheim, 1835).]]
Med den [[katolsk]]e frigjøringen i [[1829]], en politisk prosess som reduserte og fjernet mange av de begrensninger som var gjeldende for katolikker i Storbritannia, steg også håpene for jødene. Det første skrittet mot tilsvarende lettelser skjedde i [[1830]] da politikeren [[William Huskisson]] presenterte et opprop signert av 2000 handelsmenn og andre i [[Liverpool]]. Dette ble øyeblikkelig fulgt opp av et lovforslag presentert den 15. april det samme året som var bestemt til engasjere parlamentet i en form eller en annen i de neste tretti år.

I [[1837]] adlet dronning [[Victoria av Storbritannia|Victoria]] den framstående bankmannen og filantropen [[Moses Haim Montefiore]]; fire år senere ble [[Isaac Lyon Goldsmid]] gjort til [[baronett]], den første jøde som mottok en arvelig tittel. Den første jødiske [[Lord Mayor of London|Lord Mayor]] av [[London]] var sir [[David Salomons]] som ble valgt i [[1855]], fulgt av frigjøringen av jødene av [[1858]]. Den 26. juli 1858 ble [[Lionel de Rothschild]] endelig tillatt å sitte i [[Underhuset (Storbritannia)|Underhuset]] da loven som forutsatte at eden for posisjonen bare kunne bli gitt av kristne ble endret. [[Benjamin Disraeli]], en døpt kristen av jødisk herkomst, var allerede parlamentsmedlem.

I 1874 ble Disraeli statsminister etter tidligere å ha vært [[Storbritannias finansministre|finansminister]]. I [[1884]] ble [[Nathan Mayer Rothschild, 1. baron Rothschild]], det første jødiske medlemmet av [[House of Lords|overhuset]]. Disraeli var allerede medlem.

Ved 1882 levde 46 000 jøder i England, og ved [[1890]] var den jødiske frigjøringen fullstendig for alle området av livet. Siden [[1858]] har parlamentet aldri vært uten jødiske medlemmer.