Redigerer Irlands historie (avsnitt)

==Unionstiden 1801&ndash;1922==
:''Hovedartikkel: [[Irlands historie 1801-1922]]''

=== Sult, utvandring og tap av språk ===
[[Fil:Daniel O'Connell - Project Gutenberg 13103.jpg|thumb|200px|left|Daniel O'Connell fikk gjennomført [[katolsk emansipasjon]] i Irland]]
I [[1800]] ble ''[[Act of Union 1800|Unionsloven]]'' vedtatt, først av det britiske parlamentet og deretter av det irske. Dermed ble Irland og Storbritannia slått sammen til ett forent kongerike. En grunn til at irene så villig gikk med på dette var et løfte om [[katolsk emansipasjon]] (lettelser), foruten også andre dissenter; i tillegg foregikk det utstrakt korrupsjon i det irske parlamentet, hvor britene kjøpte stemmer for å få gjennom unionsloven. Lovendringen som ville gitt katolsk emansipasjon ble raskt etter blokkert av kong Georg III, som påberopte seg bestemmelsene i [[Act of Settlement|Forlikslov]] (''Act of Settlement'') av 1701.

I 1823 begynte en driftig katolsk advokat, [[Daniel O'Connell]], kjent i Irland som «Frigjøreren» (''The Liberator'') en vellykket irsk kampanje for å oppnå frigjøring og for å få plass i parlamentet. Det kulminerte med O'Connells vellykkede valg og katolsk emansipasjon ble gjennomført i [[1829]]. Han forsøkte senere også å få omstøtt unionsloven, men uten å lykkes med dette. 

[[Fil:An Irish Peasant Family Discovering the Blight of their Store by Daniel MacDonald.jpg|thumb|En irsk bondefamilie oppdager potetråte i sin avling. Maleri av Daniel MacDonald, 1847.]]
Den andre av de store hungersnødene i irsk historie, [[hungersnøden i Irland 1845-1849|hungersnøden]] (''An Gorta Mór''). Den rammet landet i tiden 1845–1849 som ble utløst av sykdom på potetene, som var en av de viktigste matvarene på øya. Sulten ble forverret av datidens politiske faktorer<ref>Woodham-Smith, Cecil (1991): ''The Great Hunger'', Harmondsworth: Penguin, ISBN 978-0-14-014515-1; s. 19.</ref> som førte til massesult og stor utvandring. Befolkningen var før hungersnøden på over åtte millioner, og omtrent 1 million mennesker døde og mer enn 1 million flyktet fra landet.<ref>Ross, David (2002): [https://archive.org/details/irelandhistoryof0000ross ''Ireland: History of a Nation''], New Lanark: Geddes & Grosset, ISBN 1-84205-164-4; s. 226.</ref> Ved folketellingen i [[1911]] var den nede på 4,4 millioner. De fleste irske bøndene var leilendinger som måtte selge kjøtt og korn til England for å ha råd til jordleien. Derfor var de sårbare for potetpesten siden poteten var dominerende som næringsmiddel for befolkningen. Matvareeksporten til England ble lite påvirket av hungersnøden. Dette er en av grunnene til at mange irer følte hat mot engelskmennene.

[[Fil:Ireland population change 1841 1851.png|thumb|Befolkningsnedgang mellom 1841 og 1851. Mest i brune og røde områder, minst i gule, og grønn er vekst.]]
Irlands kultur gjennomgikk en massiv endring i løpet av 1800-tallet. Etter hungersnøden gikk det [[Irsk gælisk|irske språket]] i kraftig tilbakegang. Denne prosessen ble startet på 1830-tallet, da de første nasjonale skolene ble opprettet i landet. Disse hadde fordelen av å oppmuntre til leseferdighet, men undervisningen ble gjort utelukkende på engelsk og det var forbudt å snakke irsk. Men før 1840-årene var irsk fortsatt majoritetsspråket i landet og numerisk (gitt befolkningsøkningen) kan ha hatt flere irsktalende enn noen gang før. Hungersnøden ødela de irsktalende områdene i landet, som også var fattige på landet. I tillegg til å forårsake dødsfall til tusenvis av irsktalende, førte hungersnøden også til vedvarende og utbredt emigrasjon fra det irsktalende områdene sør og vest i landet. I 1900, for første gang på kanskje to årtusener, var irsk ikke lenger majoritetsspråket i Irland, og fortsatte å avta i betydning. På tidspunktet for irsk uavhengighet hadde ''[[Gaeltacht]]'' (irsktalende område) krympet til små lommer langs den vestlige kysten.<ref>[https://www.rte.ie/archives/2020/0203/1112772-irish-a-disappearing-language/ «Irish In Decline»], ''RTE Archives''</ref>

Det var i løpet av århundret tre store opprør: [[det irske opprøret 1803|opprøret i 1803]] under [[Robert Emmet]]s ledelse, [[Young Irelanders-opprøret]] i [[1848]] ledet av [[Thomas Francis Meagher]] og andre [[Young Irelanders]], og [[Fenian-opprøret]] i [[1867]] ledet av [[Irish Republican Brotherhood]]. Alle de tre slo feil, men væpnet kamp hadde festet seg som en akseptabel metode hos mange [[irsk nasjonalisme|nasjonalister]].

En liten gruppe på rundt 10 000 engelske familier eide praktisk talt hele jordbruksland i Irland. De fleste var fastboende i England, og var sjelden landet. De leide ut eiendommene til irske leilendinger. Å falle på etterskudd i leie betydde utkastelse, og svært opphisselse – ofte vold.<ref>Winstanley, Michael J. (1984): [https://web.archive.org/web/20180622111438/https://www.questia.com/library/103518785/ireland-and-the-land-question-1800-1922 ''Ireland and the Land Question 1800-1922''], ''Questia.com''</ref> Mot slutten av 1800-tallet kom det flere jordreformer, presset igjennom av den politiske organisasjonen Irish National Land League (irsk: ''Conradh na Talún'') under ledelse av [[Michael Davitt]]. Fra [[1870]] kom det flere lover som splittet opp store gods og gav leietagere rett til en rettferdig og fastsatt leie.

Irsk selvstyre ble på [[1870-tallet]] en viktig sak. Det var særlig [[Charles Steward Parnell]] og partiet Home Rule League som satte dette på dagsordenen. Den britiske statsministeren [[William Ewart Gladstone]] forsøkte to ganger å introdusere [[Hjemmestyre]] (''home rule''), i [[1886]] og [[1893]]. Parnell måtte dog forlate politikken da han ble involvert i en skilsmisseskandale.<ref>Wallace, Arminta (17. august 2005): [https://www.irishtimes.com/culture/lots-of-lies-in-the-tragic-romance-of-parnell-1.481071 «Lots of lies in the tragic romance of Parnell»], The Irish Times''</ref>

Debatten om begrenset selvstyre førte til spenninger mellom nasjonalister og [[unionisme (Irland)|unionister]], som ønsket å fortsatt være en del av Det forente kongerike. Det meste av øya var hovedsakelig katolsk, nasjonalistisk og agrar, men i nordøst var samfunnet overveiende protestantisk, unionistisk og i langt større grad industrialisert.

=== Deling av Irland i nord og sør===
* Se [[Nord-Irlands historie]]''

[[Fil:Easter Proclamation of 1916.png|thumb|[[Påskeproklamasjonen|Proklamasjonen av den irske republikken]], utstedt av lederne av [[påskeopprøret]] i 2016]]
Perioden 1916–1921 var preget av politisk vold og omveltninger, og endte med delingen av Irland i 1920 og uavhengighet for 26 av de 32 fylkene. Et mislykket militant forsøk ble gjort for å oppnå separat uavhengighet for Irland med [[Påskeopprøret]] i 1916, en oppstand i Dublin. Selv om støtten til opprørerne var liten, førte volden som ble brukt i å slå opprøret ned til stor harme mot britisk styre og en endring i støtten til opprørerne. I tillegg økte trusselen om at irlendere ble vervet til den [[British Army|britiske hæren]] i 1918 (for å gjøre tjeneste på [[Vestfronten (første verdenskrig)|vestfronten]] som et resultat av den tyske [[våroffensiven]]) denne endringen.<ref>Dorney, John (24. april 2018): [https://www.theirishstory.com/2018/04/24/a-declaration-of-war-on-the-irish-people-the-conscription-crisis-of-1918/ «‘A Declaration of War on the Irish People’ The Conscription Crisis of 1918»], ''The Irish Story''</ref> I valget i desember [[1918]] vant [[Sinn Féin]], partiet til opprørerne, tre fjerdedeler av alle seter i Irland, hvorav tjuesju parlamentsmedlemmer samlet seg i Dublin 21. januar 1919 for å danne et 32-fylkes en irsk republikansk parlament for de 32 grevskapene, og det første Dáil Éireann (irske parlamentet) erklærte ensidig suverenitet over hele øya.<ref>[https://www.historyireland.com/the-first-dail-eireann/ «The First Dail Eireann»], ''History Ireland''</ref>

Den irske republikanske hæren førte en geriljakrig under [[den irske uavhengighetskrigen]] fra 1919 til 1921. I løpet av de bitre kampene ved [[Det britiske parlamentet]] Den irske regjeringsloven av 1920 (''Government of Ireland Act 1920'') som innebar [[hjemmestyre]], men det delte [[Irland (øy)|øya Irland]] i hva den britiske regjeringens lov kalte «Nord-Irland» og «Sør-Irland». I juli 1921 ble den irske og britiske regjeringen enige om en våpenhvile som stoppet krigen. I den 6. desember 1921 signerte representanter for begge regjeringene [[den anglo-irsk traktat]]. Den irske delegasjonen ble ledet av [[Arthur Griffith]] og [[Michael Collins (1890–1922)|Michael Collins]]. Dette avskaffet den irske republikken og opprettet [[Den irske fristaten]], et selvstyrt ''[[dominion]]'' (selvstyre) innenfor [[Samveldet av nasjoner]] på samme måte som [[Canada]] og [[Australia]].

I henhold til traktaten kunne Nord-Irland melde seg ut av Den irske fristaten og bli i Storbritannia, noe den gjorde det umiddelbart. I 1922 ratifiserte begge parlamentene traktaten, og formaliserte uavhengighet for Den irske fristaten med sine 26 grevskap (som omdøpte seg til Irland i 1937, og erklærte seg som en republikk i 1949); mens Nord-Irland bestående av 6 grevskap, fikk hjemmestyre for seg selv, og forble en del av Storbritannia. I det meste av de neste 75 årene var hvert territorium sterkt tilpasset enten katolske eller protestantiske ideologier, men dette var mest markert i de seks fylkene i Nord-Irland.

=== Fristaten og republikken (1922–nåtiden) ===
[[Fil:Ei-map.svg|thumb|left|Politisk kart av Irland, delt med Nord-Irland]]
Traktaten om å bryte unionen delte den republikanske bevegelsen inn i to fraksjoner: anti-traktaten (som ønsket å kjempe videre til en irsk republikk ble oppnådd) og pro-traktaten (som aksepterte Fristaten som det første skrittet mot full uavhengighet og enhet). Mellom 1922 og 1923 kjempet begge sider den blodige [[Den irske borgerkrig|irske borgerkrigen]]. Den nye irske fristatens regjering beseiret resten av den irske republikanske hæren som var imot traktaten, og utførte flere henrettelser. Denne splittelsen blant nasjonalister farger fortsatt irsk politikk i dag, særskilt mellom de to ledende irske politiske partiene, [[Fianna Fáil]] og [[Fine Gael]].

Den nye irske fristaten (1922–1937) eksisterte i en tid hvor [[diktatur]]er spredde seg på det europeiske fastlandet og en stor økonomisk nedtur i verden i 1929, Til tross for de voldelige konfliktene helt fram til opprettelsen av Fristaten klarte den å forbli et [[demokrati]]. Et sterkt signal om dette kom i [[1932]], da [[Éamon de Valera]] og hans parti Fianna Fáil, som i stor grad representerte den tapende side i borgerkrigen, tok makten på fredelig vis gjennom en valgseier i 1932. For mange irer ble dette regjeringsskiftet signalet om at Fristaten faktisk var selvstyrt og ikke bare en britisk koloni. Takket være offentlig sparing og lave offentlige utgifter klarte Fristaten seg rimelig godt gjennom [[1930-årenes]] økonomiske kriser, men prisen var høy arbeidsledighet og nye bølger av utvandring. I [[1961]] hadde befolkningstallet falt helt ned til 2,7 millioner.

[[Fil:President's Trip to Europe- Motorcade in Cork. President Kennedy, motorcade, spectators. Cork, Ireland - NARA - 194227.jpg|thumb|Den amerikanske president [[John F. Kennedy]] bilkortesje i byen [[Cork]] den 27. juni 1963.]]

Den nye staten var sterkt dominert av [[Den katolske kirke]] for det meste av dens historie. Presteskapets innflytelse betydde at den irske staten hadde en meget konservativ sosialpolitikk Det ble reflektert i lovene, for eksempel var [[skilsmisse]], [[prevensjon]], [[abort|selvbestemt abort]] og [[pornografi]] forbudt, og bøker og filmer ble sensurert eller forbudt. Kirken eide også mange av sykehusene og skolene i landet, og kunne dermed påvirke helse- og skolepolitikken. Selvbestemt abort, som [[Amnesty International]] har definert som «helsetjenester og en menneskerett»,<ref>[https://www.amnesty.org.uk/issues/Abortion-in-Ireland-and-Northern-Ireland?fbclid=IwAR28Js7O1K8goKW-96VzJXDcF1gDodbvFMEtOIaEOr5lkFFP7x90Y9XIH64&utm_source=google&utm_medium=grant&utm_campaign=BRD_AWA_GEN_dynamic-search-ads&utm_content=&gclid=Cj0KCQiA54KfBhCKARIsAJzSrdp0xOq2xvX5mjqoNdy9lEsfOyn1ZuVTrc3Qp_g_v2MBUPH9qWmvme0aAvCJEALw_wcB «Abortion in Northern Ireland»], ''Amnesty International UK''</ref> Etter Irland hadde en av Europas strengeste abortlover godkjente det irske parlamentet har godkjent et lovforslag som tillater kvinner å ta abort først i 2018, sju måneder etter at en folkeavstemning i landet viste et klart flertall for selvbestemt abort.<ref>[https://www.dagsavisen.no/nyheter/verden/2018/12/14/abort-tillatt-i-irland/ «Abort tillatt i Irland»], ''Dagsavisen'' 14. desember 2018</ref>

Med delingen av Irland i 1922 var 92,6 % av Fristatenss befolkning katolske mens 7,4 % var protestanter.<ref>Collins, M.E. (1993): ''Ireland 1868–1966'', Edco, ISBN 978-0861673056; s. 431</ref> På 1960-tallet hadde den protestantiske befolkningen falt med halvparten. Selv om emigrasjonen var høy blant hele befolkningen, på grunn av mangel på økonomiske muligheter, var hastigheten på protestantisk utvandring uforholdsmessig i denne perioden. Mange protestanter forlot landet på begynnelsen av 1920-tallet, enten fordi de følte seg uvelkomne i en overveiende katolsk og nasjonalistisk stat, ettersom de var redde på grunn av nedbrenningen av protestantiske hjem (særskilt av den gamle jordeierklassen) av republikanere under borgerkrigen, ettersom de så på seg selv som britiske og ønsket ikke å leve i en uavhengig irsk stat, eller på grunn av den økonomiske forstyrrelsen forårsaket av den nylige volden. Den katolske kirke ved pave [[Pius X]] hadde også utstedt et dekret i 1907, kjent som ''Ne Temere'', der barna i ekteskap mellom katolikker og protestanter måtte oppdras som katolikker. Fra 1945 falt raten for utvandring for protestanter.

I [[1937]] ble det vedtatt en ny [[Irlands grunnlov|grunnlov]], og landets navn ble endret til Éire. [[Den britiske monarken]] var fortsatt formelt sett statsoverhode, ettersom landet tilhørte [[Samveldet av nasjoner|Samveldet]], men alle praktiske konsekvenser av dette ble fjernet. Staten forble [[nøytralitet |nøytral]] gjennom [[den andre verdenskrig]], noe som reddet den fra mye av krigens redsler, selv om estimert 70 000 meldte seg som frivillig til å tjene i de britiske styrkene.<ref>Roberts, Geoffrey (2004): [http://www.reform.org/TheReformMovement_files/article_files/articles/war.htm «The Challenge of the Irish Volunteers of World War II»], ''Reform Movement''</ref> Irland ble også påvirket av matrasjonering og kullmangel; torvproduksjon ble prioritert på denne tiden. Irland var det eneste medlem av Samveldet som nektet å støtte britene. I 1939-40 stod IRA bak en serie bombeeksplosjoner i Storbritannia. Følgen var at [[Eamon de Valera]] av frykt for en britisk invasjon erklærte permanent [[unntakstilstand]] og lot britene benytte irsk luftrom og irsk territorialfarvann ved behov, og slik fikk Irland være i fred.<ref>Foster, Roy (1988): ''Modern Ireland, 1600-1972'', London</ref> Selv om Irland formelt var nøytrale, har nyere studier antydet en langt større grad av involvering med [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] enn det som tidligere har vært forstått, med [[Operasjon Overlord|D-dagens]] dato for landgang i [[Normandie]] satt på grunnlag av hemmelig værinformasjon om atlantiske stormer levert av Irland.<ref>Duggan, John P. (2003): ''Herr Hempel at the German Legation in Dublin 1937–1945'', Irish Academic Press, ISBN 0-7165-2746-4; s. 180</ref>

I 1949 forlot Irland [[det britiske samveldet]] og ble formelt erklært en [[republikk]].<ref>Aodha, Gráinne Ní (18. april 2019): [https://www.thejournal.ie/70-years-since-ireland-became-a-republic-4597795-Apr2019/ «Today marks 70 years since Ireland became a republic»], ''TheJournal.ie''.</ref>

[[Fil:Samuel Beckett Bridge At Sunset Dublin Ireland (97037639) (cropped).jpeg|thumb|Det moderne Irland, symbolisert med Samuel Beckett-broen i Dublin.]]
På 1960-tallet gjennomgikk Irland en stor økonomisk endring under reformeringen av [[taoiseach]] (statsminister) [[Seán Lemass]]. Gratis videregående utdanning ble innført av utdanningsminister Donogh O'Malley i [[1968]]. Fra begynnelsen av 1960-tallet søkte Irland opptak til [[Det europeiske økonomiske fellesskap]]et, men da 90 % av eksporten gikk til det britiske markedet måtte Irland vente til britene gikk inn i [[1973]].

Globale økonomiske problemer på 1970-tallet, forsterket av et sett feilvurderte økonomiske politiske grep fikk den irske økonomien til å stagnere. Problemene i [[Nord-Irland]] frarådet utenlandske investeringer. Det [[irsk pund|irske pundet]]s valutakurs var knyttet til det [[britisk pund|britiske]], men i [[1979]] ble denne koblingen brutt slik at Irland kunne devaluere. Imidlertid førte økonomiske reformer på slutten av 1980-tallet, godt hjulpet av investeringer fra [[Det europeiske fellesskap]], til framveksten av en av verdens høyeste økonomiske vekstrater, med masseinnvandring (spesielt av mennesker fra [[Asia]], [[Afrika]] og [[Øst-Europa]]) som et trekk ved den sene 1990-tallet. Denne perioden ble kjent som «[[den keltiske tiger]]» og ble fokusert på som en modell for økonomisk utvikling i de tidligere [[østblokkland]]ene, som gikk inn i [[EU]] på begynnelsen av 2000-tallet. Eiendomsverdiene hadde økt med en faktor på mellom fire og ti mellom 1993 og 2006, noe som til dels drev boomen.

Det har foregått en liberalisering av en rekke lover, slik at skilsmisse har blitt tillat, [[homofili]] har blitt avkriminalisert og det er gitt en svært begrenset adgang til selvbestemt abort. Store skandaler i Den katolske kirke, både av seksuelle og økonomisk art, har ført til en halvering av deltagelsen i den religiøse messen.

[[Fil:2009 Dublin financial crisis march.jpg|thumb|Arbeidere marsjerte gjennom  [[Dublin]] mot regjeringens håndtering av finanskrisen i 2009]]
Det irske samfunnet vedtok relativt liberal sosial politikk i denne perioden. Skilsmisse ble legalisert, homofili avkriminalisert, og selvbestemt abort i begrensede tilfeller ble tillatt av den irske høyesterett i den juridiske dommen i ''X Case'' (X var en fjorten år gammel jente som var blitt gravid etter voldtekt), et veiskille irsk høyesterettssak i 1992 som etablerte irske kvinners rett til abort hvis en gravid kvinnes liv var i fare på grunn av graviditet, også risikoen for selvmord.<ref>[https://www.law.cornell.edu/women-and-justice/resource/attorney_general_v_x_and_others «Attorney General v. X. and Others»], ''Legal Information Institute (LII)</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20110304071813/http://www.irishtimes.com/focus/abortion/issues/chronology.htm «Chronology of the Abortion debate in Ireland»], ''The Irish Times''</ref> Store skandaler i den katolske kirke, både av seksuelle og økonomisk art, falt sammen med en utbredt nedgang i religiøs praksis, med ukentlig oppmøte ved katolske messer som falt med det halve på tjue år. En rekke domstoler opprettet fra 1990-tallet har undersøkt påståtte feilbehandlinger fra politikere, det katolske presteskapet, dommere, sykehus og Gardaí (politiet).

Irlands nyvunne velstand ble utfordret brått i 2008 da banksystemet kollapset på grunn av at den irske eiendomsboblen sprakk. Omtrent 25-26 % av [[bruttonasjonalprodukt]] (BNP) var nødvendig for å redde irske banker som sviktet og tvinge fram konsolidering av banksektoren. Dette var den største bankredningspakken for noe land i historien, til sammenligning var det bare 7–8 % av BNP som var nødvendig for å redde ut sviktende finske banker i bankkrisen på 1990-tallet. Dette resulterte i en stor finansiell og politisk krise da Irland gikk inn i en [[resesjon]].<ref>[http://www.cso.ie/indicators/default.aspx?id=1NQQ17A «Central Statistics Office Ireland Key short-term economic indicators:Gross Domestic Product (GDP)»], ''Cso.ie''</ref> Innvandringen steg til 1989-nivåer da arbeidsledigheten steg fra 4,2 % i 2007 til 14,6 % i februar 2012.<ref>[https://web.archive.org/web/20120308225201/http://insideireland.ie/2012/03/07/cso-figures-reveal-unemployment-levels-59631/ «CSO figures reveal unemployment levels»], ''Inside Ireland'', 7. mars 2012</ref>

Siden 2014 har imidlertid Irland hatt sterk økonomisk vekst, kalt for «den keltiske føniks».<ref> [http://www.independent.ie/irish-news/news/ireland-is-a-spending-nation-once-again-as-celtic-phoenix-rises-30531688.html «Ireland is a spending nation once again as Celtic Phoenix rises»], ''Irish Independent'' 24. august 2014.</ref>