Redigerer Indoeuropeere (avsnitt)

=== Italikere og italisk ===
[[Fil:Iron Age Italy.png|thumb|Antatt spredning av språkgrupper i jernalderens Italia i løpet av 500-tallet f.Kr.]]
De [[italiske språk]] er en avgrening fra den indoeuropeiske språkfamilie som ble opprinnelig snakket av [[italikere]] på [[Appenninerhalvøya|den italienske halvøya]], inkludert [[Sicilia]] og [[Sardinia]]. De omfatter [[romanske språk]] avledet fra [[latin]]: italiensk, spansk, katalansk, portugisisk, fransk, rumensk, oksitansk og andre; en rekke utdødde språk den italienske halvøya som [[umbrisk]], [[oskisk]], [[faliskisk]], og andre, inkludert også latin. I dag er det [[latin]] (som ikke lenger er et levende morsmål) og dets avleggere i [[Romanske språk|de romanske språk]] som er de eneste overlevende språkene innenfor den italiske språkfamilien.

Den fremste lingvistiske debatten om opprinnelsen til de italiske språkene er den samme som opptar greske studier for siste halvdel av 1900-tallet. De forskere som fremmet [[gresk]] som et indoeuropeisk språk (''se artiklene om [[den doriske invasjon]] og [[urgresk]]'') har antatt at gresk hadde sin opprinnelse utenfor det området som i dag er Hellas, og kom til landet via en invasjon eller folkevandring. Analyser av ord på [[mykensk språk]], en tidlig form for gresk, fremmet spørsmålet om gresk hadde blitt formet innenfor Hellas fra indoeuropeiske elementer, innført av innvandring eller invasjon, blandet med elementer fra de opprinnelige befolkningene. Denne saken har blitt til dels avgjort til fordel for at opprinnelsen til gresk er et språk som har blitt både utviklet fra alle disse elementene og at det også har fått sin gjenkjennbare form innenfor Hellas.<ref>Hamp, Eric (2013): [http://sino-platonic.org/complete/spp239_indo_european_languages.pdf «The Expansion of the Indo-European Languages»] (PDF), ''Sino-Platonic Papers''. Philadelphia, PA: Department of East Asian Languages and Civilizations University of Pennsylvania (239).</ref>