Redigerer Holocaust i Litauen (avsnitt)

==Motiver og gjerningsmenn==
{{se også|Ansvar for holocaust}}
De første massakrene i Litauen ble til dels motivert av ideologisk antisemittisme, dels var det personlig der noen gjerningsmenn hevnet seg på kjente – de første massakrene omfattet derfor en del ikke-jødiske personer. Drapene var dels også motivert av grådighet av folk som var ute etter jødenes eiendom. I det nordlige Litauen ble flere hundre kommunister, noen etniske russere og mange etniske litauere, henrettet i tiden juli–september 1941. Volden etniske litauere i mellom ble etter hvert så omfattende at det gikk ut instruks om at ingen skulle skytes uten skikkelig etterforskning.<ref name="MacQueen" />

[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-B12290, Litauen, Festnahme von Juden.jpg|mini|Litauiske frivillige (med hvitt armbind) arresterer jøder i juli 1941. 95 prosent av landets jøder ble drept, hovedsakelig av frivillige litauere under tysk ledelse.{{byline|Bundesarchiv, Bild 183-B12290 / CC-BY-SA 3.0 }}]]
Einsatzkommando 3 var med 120 mann på størrelse med et kompani. Drapene ble i hovedsak gjennomført av lokale, litauiske medhjelpere (identifisert ved hvite armbind) under tysk ledelse. På sommeren besto de flere tusen medhjelperne av bataljoner av «TDA» (litauisk: ''tautinio darbo apsaugos'') opprettet av den provisoriske regjeringen fra slutten av juni. Senere besto medhjelperne av flere bataljoner av reservepolitiet.<ref name="Arad2005" />{{rp|68}}<ref name="MacQueen" /><ref>Bergen, D. L. (2016). ''War and genocide: A concise history of the Holocaust.'' Rowman & Littlefield.</ref>

Grupper av partisaner og anti-sovjetiske nasjonalister tok kontakt med tyske styrker straks de krysset grensen. Litauiske paramilitære grupper ledet av Algirdas Klimaitis begynte massakre på jøder i Kaunas etter oppfordring fra offiserer i Sicherheitspolizei og Sicherheitsdienst.<ref>{{cite book|first=Dina |last=Porat |chapter=The Holocaust in Lithuania: Some Unique Aspects |editor=David Cesarani |title=The Final Solution: Origins and Implementation |publisher=Routledge |year=2002 |isbn=0-415-15232-1 |chapterurl=https://books.google.com/books?id=3N9Xxc8wdu0C&pg=PA166&source=gbs_search_s&sig=vu8Kzi5UrSssdsjjgMI95QB1Evs |pages=159–166}}</ref> Stahlecker, leder for Einsatzgruppe A, rapporterte at etter den tyske innmarsjen gjennomførte lokale «effektive progromer» med betydelig bistand fra Sipo og SD. Innen 28. juni hadde litauerne drept 3800 jøder i Kaunas og 1200 i mindre byer, ifølge Stahlecker. Propagandaradiosendinger fra Tyskland til Litauen oppfordret befolkningen til harde tiltak mot jødene. Etter at tyske styrker hadde konsolidert kontrollen over Litauen ble partisanene avvæpnet og «spontane» massakrer stanset, trolig fordi det var så blodig og kaotisk at tyske kommandanter ikke tolererte det.<ref name="MacQueen">MacQueen, M. (1998). The context of mass destruction: Agents and prerequisites of the Holocaust in Lithuania. ''Holocaust and Genocide Studies'', 12(1), 27-48.</ref><ref name="Gitelman">{{cite book| first=Michael |last=MacQueen |chapter=Nazi Policy towards the Jews in Reichskommissariat Ostland, June–December 1941 |editor=Zvi Y. Gitelman |title=Bitter Legacy: Confronting the Holocaust in the USSR |isbn=0-253-33359-8 |publisher=Indiana University Press |year=1998 |url=https://books.google.com/books?id=USW9-xQ85FwC&pg=PA97&lpg=PA97 |page=97}}</ref> Litauere massakrerte på denne måte 5000–10000 jødiske litauere.<ref name="Kwiet" />

Tyske ledere ønsket å involvere lokale i masseskytingene, dels for å lette arbeidsbyrden for tyske mannskaper og dels for å gjøre lokalbefolkningen medansvarlige. Franz Walter Stahlecker i Einsatzgruppe A ønsket «å etablere som et utvilsomt faktum at den 'frigjorte' befolkningen hadde tatt i bruk de mest alvorlige tiltak mot den bolsjevikiske og jødiske fienden på eget initiativ og uten instrukser fra tyske myndigheter». [[Vincentas Brizgys]], katolsk [[hjelpebiskop]] i Kaunas, forbød prestene å hjelpe jøder.<ref name="Fischel">Fischel, J. (1998). ''The Holocaust.'' Greenwood Publishing Group.</ref>{{rp|side=41–43}}

Stahleckers rapporter om Einsatzgruppens virksomhet er en særlig viktig og detaljert dokumentasjon om holocausts tidlige fase. Stahlecker baserte sin rapport dels på den sveitsiske standartenführer Karl Jägers detaljerte rapport om antall drepte menn, kvinner og barn på hvert sted og med dato. Stahlecker leverte sin første rapport 15. oktober 1941. Her noterte han at i henhold til den grunnleggende ordren ble målet om fullstendig fjerning av jødene iverksatt besluttsomt med alle midler. Stahleckers rapport underbygger «intensjonalistenes» syn om at massakrene var ledd i stort program fastsatt før invasjonen (et annet hovedsyn er «funksjonalistene» som mener holocaust vokste frem på lavere nivå i statsapparatet).{{efn|Blant historikerne er det stadig strid om opphavet til holocaust. Et viktig skille går mellom «intensjonalistene» og «funksjonalistene». Intensjonalistene mener at holocaust var et resultat av en tidlig og stor plan hos Hilter og de ledende nazistene. Funksjonalistene mener at holocaust vokste frem på lavere nivå i statsapparatet. Blant funksjonalistene er [[Christopher Browning]], [[Raul Hilberg]] og [[Hans Mommsen]]; mens [[Daniel Goldhagen]], [[Richard Breitman]] og [[Andreas Hillgruber]] er kjente intensjonalister.<ref>Moses, A. D. (1998). [https://doi.org/10.1111/0018-2656.00049 Structure and agency in the Holocaust: Daniel J. Goldhagen and his critics]. ''History and Theory'', 37(2), 194-219.</ref>}} Han noterte videre at utryddelsesoperasjonen ble bremset av behov for jødene som arbeidskraft og behovet for hemmelighold. Stahlecker noterte at det «for øyeblikket» ikke var mulig å utslette jødene uten spor.<ref>Headland, R. (1992). ''Messages of Murder: A Study of the Reports of the Einsatzgruppen of the Security Police and the Security Service, 1941-1943.'' Fairleigh Dickinson Univ Press.</ref>

I [[Hviterussland]] hadde tyskerne for lite mannskap til å utføre massedrapene og litauisk milits ble brukt som dødskommandoer der. Høsten 1941 drepte den litauiske politibataljon nummer 12 under ledelse av [[Antanas Impulevičius]] {{formatnum:35000}} jøder i [[Minsk]]-området.<ref name="Arad2005" />