Redigerer Helsepsykologi (avsnitt)

==Epidemiologi og Helsepsykologi==

[[Epidemiologi]] og Helsepsykologi er fagområder som er nært beslektet med hverandre, og har på mange områder et gjensidig forhold. Det finnes flere interesseområder i Epidemiologien. Infeksjonsepidemiologi, genetisk epidemiologi og miljøepidemiologi er eksempler på områder man kan fordype seg i innen feltet.<ref>Bakketeig, Leiv S og Per Magnus ”Epidemiologi” 1998/2000. Ad. Notam. Gyldendal Norsk forlag AS, s. 14</ref> Mange «epidemiologer» har en helsefaglig relatert bakgrunn, som for eksempel kan være psykologi. Og dermed blir dette en underliggende faktor som knytter disse to fagområdene sammen. 

Epidemiologi og Helsepsykologi bygger på mange av de samme interessene. Som det å følge med i, og forstå utbredelsen av sykdom og død i en befolkning. Det synes i mange sammenhenger av sykdom at en sykdomsforekomst ofte er et resultat av et komplisert faktorforhold som individet har vært utsatt for. Og Epidemiologer og helsepsykologer studerer befolkningens ulike [[helsevaner]] som kan føre til dette.
De driver med et arbeid som fremmer de viktigste forutsetningene for en effektiv helsepolitikk og et effektivt helsevesen ved at de finner årsakene til sykdommene, og at de kan måle effekten av tiltakene som utarbeides. Helsepsykologer og epidemiologer arbeider med dette i formål å fremme informasjon og drive forebyggende helsetiltak overfor befolkningen.   

«Epidemiologi er en systematisk leting etter årsaker til sykdom» (Bakketeig og Magnus 2000). Et typisk epidemiologisk arbeid kan være å vurdere i hvilken grad en behandling har virkning, hvordan man skal vurdere testresultatet og hvordan en undersøkelse skal legges opp. Arbeidsfeltet er dermed både beskrivende og analyserende. Og retter seg mot etiologisk (årsaksoppklarende) forskning, [[risiko]]vurdering og evaluering av helsetjenester eller forebyggende tiltak. På grunn av det komplekse mønsteret av årsaker som kan føre til sykdom, er også biologer, kliniske spesialister, statikere og samfunnsvitere sentrale yrkesgrupper i epidemiologien. 
«Helsepsykologi beskriver de psykologiske forholdene som har betydning for [[helse]]. Dette feltet har først og fremst vært konsentrert rundt [[helseatferd]], det vil si psykologiske prosesser som bestemmer helseskadelig atferd som røyking, overvekt etc. og prosesser som har betydning for rehabilitering og for gjennomføring av behandling».(Knardahl 1998)<ref>Knardahl, Svein ”Kropp og Sjel” 1998 s.20. Universitetsforlaget.</ref> Når det gjelder å finne ut hvorfor folk driver med den helseskadelige atferden å røyke, er dette både et epidemiologisk arbeid og et arbeid hvor det er behov for helsepsykologisk tilnærming. 

Epidemiologi er en kvantitativ disiplin og baserer sitt metodeverktøy på [[logikk]] og [[statistikk]]. Med basis i statistiske regelmessigheter kan man finne mulige årsaksforklaringer til [[somatisk]]e og [[psykisk]]e lidelser. Den utgjør en vesentlig del av det metodeverktøy som forskningen innen klinisk medisin og samfunnsmedisin må baserer seg på for å kunne legge grunnlaget for en mest mulig kunnskapsbasert virksomhet. Dette er et viktig kunnskapsbidrag til å forstå sammenhenger mellom psykiske lidelser og sosiale forhold i storsamfunnet. Noe som igjen er svært viktig for politiske [[helseintervensjon|intervensjoner]]. 

Sett i forhold til helsepsykologien har epidemiologien i mindre grad kunnet si noe om betydningen av individets indre «verden» for utvikling av psykisk lidelse. Epidemiologien har vært nært knyttet til den medisinske psykiatrien, herunder sosialpsykologien, hvor man har tatt utgangspunkt i psykiatriens egne klassifikasjoner av psykiske sykdommer. De har dermed ikke utfordret den grunnleggende sykdomsforståelsen og årsaker til dette, slik som helsepsykologien bygger på. En av farene med kun en epidemiologisk tilnærming, er at fokuset rettes bort fra de komplekse og dynamiske prosessene som gjør at samfunnsmessige og sosiale forhold skaper en virkelighet med bestemte konsekvenser for vår forståelse av og tilnærming til forebygging av psykiske plager.<ref>Norvoll, Reidun (red) m.fl. ”Samfunn og psykiske lidelser”. Gyldendal Norsk forlag AS. 2002.</ref>