Redigerer Halvt nedsenkbar plattform (avsnitt)

== Ulykker ==
[[Fil:Thunder horse, oil platform, sinking, July 2005 U.S. Coast Guard picture.jpg|thumb|[[BP]]s plattform [[Thunder Horse]] med slagside i [[Mexicogulfen]] 12. juli 2005 etter [[orkan]]en Dennis. [[Ventil]]er i ballastsystemet åpnet seg ukontrollert, ballastvann rant til en side og plattformen fikk slagside. Vanntette dører hindret at plattformen sank. {{Byline|Lipothymia, 2005}}]]
Halv nedsenkbare plattformer har på verdensbasis hatt relativt mange ulykker. Fra 1990 til 2005 har det skjedd en alvorlig ulykke om lag hvert 400 driftsår. Med 150 plattformer i bruk skjer det derfor normalt slike ulykker i snitt hvert tredje år. Mange steder i verden praktiseres det at plattformene evakueres før stormer og orkaner, slik at om plattformene havarerer blir det bare materielle skader.

På verdensbasis er de to verste ulykkene med [[Alexander L. Kielland (plattform)|Alexander L. Kielland]] i 1980 med 123 døde og [[Ocean Ranger]] i 1982 med 84 døde. De alvorligste ulykkene i Norge var med Alexander Kielland og [[Deep Sea Driller]] (6 døde).

[[Petrobras 36]] (bygget i 1995) var i sin tid den største flytende halvt nedsenkbare plattformen i verden. Den sank 20. mars 2001 etter en eksplosjon. Siden har også de halvt nedsenkbare plattformene [[Aban Pearl]] sunket i 2010, [[Deepwater Horizon]] i 2010 og [[Jupiter (flotell)|Jupiter 1]] i 2011.
 
Typiske årsaker til ulykker og uhell under tauing er 
* brudd i slepeliner, 
* grunnstøting, 
* feil i ballastsystemer, 
* vanninnstrømning og 
* prosedyrefeil – som å taue for raskt.

Feil og svikt under operasjon er som regel knyttet til en eller flere av følgende forhold:<ref>Sven Arve Askedal, Ola Heia, Bjørn Andreas Hanson, Ove Hundseid, Kristen Kjeldstad, Vidar Kristensen, Arne Kvitrud, Øyvind Lauridsen, Rune Solheim, Jorunn Elise Tharaldsen, Hilde-Karin Østnes og Ingrid Årstad (2011): ''Deepwater Horizon-ulykken – Vurderinger og anbefalinger'', Petroleumstilsynet, [http://www.ptil.no/getfile.php/PDF/Hovedrapport%2013.6.2011.pdf kapittel 8] (PDF)</ref>
* feil ved operasjon av ballastsystemer, 
* sprekker i søyler eller stag, 
* stormskader på skrog eller utstyr på dekk, 
* vanninntrengning i skrog (gjennom kanaler, rør, dører osv) 
* manglende lukking av mannhull og vanntette dører, 
* svikt i ventiler mot sjø,
* interne ventiler utilsiktet har åpnet seg, vært utette eller montert feil,
* Brannvann fra overrislingsanlegg eller brannslukning fra fartøyer,
* svikt i ankerliner eller 
* «drive off» – plattformen kjører automatisk i feil retning på grunn av feil i DP-systemer.
* brønnkontrollhendelser som [[blow-out|utblåsninger]].

I 2015 skjedde det også en dødsulykke på COSLInnovator på Trollfeltet ved at en bølge slo inn vinduene i boligkvarteret, og en person ble drept.<ref>Petroleumstilsynet: Granskingsrapport etter dødsulykke på COSLInnovator 30. desember 2015, 2016- http://www.ptil.no/granskinger/granskingsrapport-etter-doedsulykke-paa-coslinnovator-30-desember-2015-article12004-717.html.</ref>