Redigerer Grafisk design (avsnitt)

==1900-tallet==

===Tidlig modernisme===
[[Fil:London Underground Symbol.jpg|thumb| Moderne versjon av Edward Jonstons skiltdesign for [[London Underground]].]] 
Tidlig på [[1900-tallet]] var arbeidene innen [[modernisme|moderne]] grafisk design, som i kunsten, preget av en motreaksjon på dekadensen innen design på slutten av [[1800-tallet]]. Kjennetegnet på tidlig moderne typografi er skrifttypene [[sans-serif]]. Tidlige moderne typografer som [[Edward Johnston]] ([[1872]] – [[1944]]) og [[Eric Gill]] ([[1882]] – [[1940]]) etter ham, var inspirert av den folkelige og industripregede typografien fra slutten av 1800-tallet. Skiltingen i [[London Underground]] er klassisk for denne epoken, med en skrifttype designet av Edward Johnston i [[1916]].


{| cellpadding="0" cellspacing="0" align="center" style="margin-left: 1em; "
|- valign="center"
| bgcolor="#ffffff"| 
| bgcolor="#ffffff"|
|- valign="center"

| bgcolor="#ffffff"|

[[Fil:Gill Oblique.gif|Gill Sans]]

| bgcolor="#ffffff"|

:''«Gill Sans» er en sans-serif skrifttype utviklet av [[Eric Gill]] og først publisert på slutten av [[1920-tallet]]. Skrifttypen, basert på Edward Johnstons skrifttype, ble tegnet for London Underground. Gill Sans er fremdelses mye brukt, og beundres for sin rolige, grasiøse allsidighet.
|}

===Bauhaus-skolen===
[[Fil:Staatliches Bauhaus school logo Germany.jpg|thumb| Logo for Bauhausskolen i [[Tyskland]].]]
[[Jan Tschichold]] ([[1902]]  –  [[1974]]) sammenfattet prinsippene innen moderne typografi i sin bok ''Die neue Typographie'' i [[1928]]. Senere avviste han filosofien han hadde presentert i boken sin, fordi han mente den var [[fascisme|fascistisk]], men bokens innflytelse forble fortsatt stor. Tschichold og andre [[Bauhaus]]typografer som [[Herbert Bayer]] ([[1900]]–[[1985]]), [[Laszlo Moholy-Nagy]] ([[1895]] – [[1946]]) og [[El Lissitzky]] ([[1890]] – [[1941]]) er regnet som etablererne av grafisk designfaget, slik som vi kjenner det i dag. De var pionérer innen produksjonsteknikker og den grafiske stilretningen som preget hele århundret. Selv om datateknikken har endret produksjonsmetodene for godt, har den eksperimentielle tilnærmingen til design som de var pionérer i, nå blitt mer relevant enn noensinne.

De følgende årene ble moderne grafisk design godt akseptert og fikk en utstrakt bruk. En blomstrende [[amerika]]nsk førkrigsøkonomi skapte større behov for grafisk design, hovedsakelig innen annonseutforming og pakningsdesign. Da den [[Tyskland|tyske]] [[Bauhaus]]-skolen innen design emigrerte til [[Chicago]] i [[1937]], brakte den med seg den «masseproduserte» [[minimalisme]]n til [[Amerika]]. Dette førte med seg en gnistrende [[postmodernisme|postmoderne]] arkitektur og design. Navn som er verdt å merke seg fra midten av århundret, er  [[Adrian Frutiger]] (født [[1928]]), designeren av skrifttypene [[Frutiger]] og [[Univers (skrifttype)|Univers]]. En annen er [[Paul Rand]] ([[1914]]–[[1996]]), som fra slutten av [[1930-tallet]] og fram til sin død videreførte Bauhausprinsippene til populær [[annonse]]utforming og [[logo]]design. Dette var med på å skape den unike amerikanske tilnærmingen til [[Europa|europeisk]] minimalisme, og han ble en av de ledende pionérene innen den delen av grafisk design som omhandler [[bedriftsidentitet]] (corporate identity). [[Josef Müller-Brockmann]] ([[1914]] – [[1996]]) var også en viktig designer fra midten av 1900-tallet. Han designet [[plakat]]er i den strenge, minimalistiske formen som er typisk for [[1950-tallet]] og [[1960-tallet]].

===Postmodernisme===
[[Fil:ZapfFaces.png|thumb| Fonter designet av  [[Hermann Zapf]]. Ill.: Jim Hood.]]
Reaksjonen på den økende strengheten innen grafisk design kom sakte, men ubønnhørlig. Opprinnelsen til den [[postmodernisme|postmodernistiske]] typografien kan spores tilbake til [[Humanisme|humanistbevegelsen]] på [[1950-tallet]]. Av de mest betydningsfulle fra denne epoken er [[Hermann Zapf]] (født [[1818]]), som designet to skrifttyper som fremdeles har utstrakt bruk; [[Palatino]] ([[1948]]) og [[Optima]] ([[1952]]). Men denne blandingen av [[serif]]- og [[sans-serif]]-skrifttyper, og innføringen av organiske former til typografien igjen, var mer en bekreftelse av modernismen enn en protest mot den.

Et viktig punkt for grafisk design ble nådd da [[manifest]]et ''«First things first 1964 Manifesto»'' ble publisert i [[1964]]. Manifestet oppfordret til mer radikalt grafisk design og kritiserte idéene om at design var en nøytral prosess som ikke tok stilling til verdier. Det bygde på idéer fra [[kritisk teori]], [[Frankfurterskolen]] og motkulturen på denne tiden. Manifestet påvirket en hel generasjon av nye grafiske designere og bidro til etableringen av [[fagtidsskrift]]er som ''«[[Emigre magazine]]»''.

En av de grafiske designerne det er verdt å merke seg fra siste halvdel av 1900-tallet er [[Milton Glaser]] (født [[1929]]), som designet en kjent plakat med [[Bob Dylan]] i [[1968]] og den umiskjennelige reklamekampanjen «I Love NY» i [[1973]]. Glaser var inspirert av [[pop-kulturen]] på [[1960-tallet]] og [[1970-tallet]].