Redigerer George H.W. Bush (avsnitt)

=== Utenrikspolitikk ===
==== Panama ====
[[Fil:George H. W. Bush on telephone.jpg|thumb|right|Bush i en telefonsamtale om ''Operation Just Cause'' i 1989. De to andre er general [[Brent Scowcroft]] og stabssjef {{Ikkerød|John Sununu}}.]]
{{Utdypende artikkel|USAs invasjon av Panama}}

I 1980-årene var Panamas leder [[Manuel Noriega]], en gang en av USAs støttespillere. Noriega ble senere beskyldt for å spionere til fordel for [[Fidel Castro]] og å ha brukt Panama for å smugle narkotika inn i USA. Noriega var et kjent navn i USA og figurerte stadig i mediene. Kampen om å fjerne ham fra makten begynte under Reagans regjeringen,<ref name="texas">{{Kilde www
 |tittel      = Prudence in Panama: George H.W. Bush, Noriega, and economic aid, May 1989-May 1990
 |url         = https://txspace.tamu.edu/handle/1969.1/4731
 |utgiver     = Texas A&M University
 |besøksdato = 2008-04-11
 |dato        = 25. april 2007
 |språk      = engelsk
 |arkiv-url   = https://archive.today/20110807230253/https://txspace.tamu.edu/handle/1969.1/4731
 |arkivdato   = 2011-08-07
 |url-status = død
}}</ref> da økonomiske sanksjoner ble innført overfor landet.<ref name="rutgers">{{Kilde www
|url=http://andromeda.rutgers.edu/~hbf/panama.htm
|tittel=Panama: Background and Buildup to Invasion of 1989
|besøksdato=2008-04-11
|forfatter=Franklin, Jane
|dato=2001
|utgiver=Rutgers University
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080704195428/http://andromeda.rutgers.edu/~hbf/panama.htm
|arkivdato=2008-07-04
|url-status=død
}}</ref> Sanksjonene omfattet forbud for amerikanske selskaper og den amerikanske regjeringen mot å foreta utbetalinger til Panama, samt at 56 millioner dollar i panamanske akitiva som stod i amerikanske banker ble «frosset».<ref name="rutgers" /> 

Reagan sendte også ytterligere 2000 soldater til Panama.<ref name="rutgers" /> I motsetning til Reagan var Bush istand til å fjerne Noriega fra makten, men Bush-regjeringens mislykkede planlegging for tiden etter invasjonen skapte hindringer i Panamas behov under etableringen av den nye demokratiske regjeringen.<ref name="texas" />

I mai 1989 avholdt Panama demokratiske valg, og [[Guillermo Endara]] ble valgt til president, hvorpå resultatene ble annulert av Noriegas regjering.<ref name="secdef" /> Som et svar på dette sendte Bush ytterligere 2&nbsp;000 amerikanske soldater til landet, hvor de satte igang med å utføre regulære militære øvelser på panamansk territorium, noe som var et brudd på tidligere inngåtte avtaler.<ref name="rutgers" /> Bush flyttet så den amerikanske ambassaden og den amerikanske ambassadøren fra landet og sendte avgårde ytterligere tropper til Panama for å bane vei for den kommende invasjonen.<ref name="rutgers" /> 

Noriega slo ned et militært kuppforsøk i oktober, og det var massive demonstrasjoner mot ham i Panama. Etter at en amerikansk tjenestemann ble skutt av panamanske styrker i desember 1989, sendte president Bush 24&nbsp;000 soldater inn i landet med det mål for øye å fjerne Noriega fra makten.<ref name="secdef">{{Kilde www
 |url=http://www.defenselink.mil/specials/secdef_histories/bios/cheney.htm 
 |tittel=Richard B. Cheney: 17th Secretary of Defense 
 |besøksdato=2008-04-11 
 |utgiver=United States Department of Defense 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/19990903000000/http://www.defenselink.mil/specials/secdef_histories/bios/cheney.htm 
 |arkivdato=1999-09-03 
}}</ref> Invasjonen var en storskala amerikansk militæroperasjon og den første på nærmere 40 år som ikke var knyttet direkte opp mot den kalde krigen.<ref name="texas" />

Operasjonen var kontroversiell,<ref>
{{Cite news|url=http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9C0CE5DF123FF930A35752C0A966958260
|title=Observer; Is This Justice Necessary?
|date=1990-01-03
|accessdate=2007-12-12
|publisher=''The New York Times''
|language=Engelsk}}</ref> men de amerikanske styrkene klarte raskt å få kontroll over landet, og Endara ble gjeninnsatt som president. Noriega overgav seg til amerikanerne og ble dømt og fengslet etter en tiltale om organisert pengeutpressing og narkotikasmugling i april 1992.<ref>
{{Kilde www
|url=http://www.globalsecurity.org/military/ops/just_cause.htm
|tittel=Operation Just Cause
|dato=2005-04-27
|besøksdato=2007-12-12
|forfatter=John Pike}}</ref> Presidentparet Bush besøkte Panama i juni 1992 for å gi støtte til den første panamanske regjeringen etter invasjonen.

==== Gulfkrigen ====
{{Utdypende artikkel|Gulfkrigen}}
[[Fil:Bush troops.jpg|thumb|President Bush besøkte [[USA|amerikanske]] tropper i [[Saudi-Arabia]] i forbindelse med [[Thanksgiving]], 1990]]
Den 1. august 1990 invaderte [[Irak]] under ledelse av [[Saddam Hussein]] sin oljerike nabo i sør, [[Kuwait]]. President Bush fordømte invasjonen<ref name="pbs-gulfwar">{{Cite news
|url=http://www.pbs.org/wgbh/pages/frontline/gulf/cron/
|title=The Gulf War: A Chronology
|accessdate=2008-04-11
|publisher=PBS}}</ref> og begynte arbeidet med å danne en koalisjon som bestod av USAs [[Europa|europeisk]]e, [[Asia|asiatisk]]e og andre allierte land, blant annet i [[Midtøsten]].<ref name="msn" /> Forsvarsminister [[Dick Cheney|Richard Bruce «Dick» Cheney]] reiste til [[Saudi-Arabia]] for å møte [[Kong Fahd]], som krevde amerikansk assistanse fordi han fryktet at også hans land kunne stå overfor en mulig invasjon.<ref name="pbs-gulfwar" /> Forespørselen ble først møtt med jagerfly fra [[US Air Force]]. 

Irak forsøkte å forhandle frem en avtale med Bush som ville tillate landet å ta kontroll over halve Kuwaits territorium, men Bush avslo og insisterte på en fullstendig tilbaketrekning av de irakiske styrkene.<ref name="msn" /> Planleggingen av en storstilt bakkeoperasjon med amerikanskledede koalisjonsstyrker begynte å ta form i september 1990, med general [[Norman Schwarzkopf]] i spissen.<ref name="pbs-gulfwar" /> Bush talte til en samlet amerikansk Kongress angående autorisasjon til luft- og landangrep, og sa: «I disse plagede tider kan vårt femte mål - en Ny Verdensorden - springe frem: En ny æra»<ref>
{{Kilde www
|url=http://www.sweetliberty.org/issues/war/bushsr.htm
|tittel=George H. W. Bush: Address Before a Joint Session of the Congress on the Persian Gulf Crisis and the Federal Budget Deficit
|dato=11. september 1990
|utgiver=SweetLiberty.org}}</ref> 

Siden [[De forente nasjoner|FN]]s [[FNs sikkerhetsråd|sikkerhetsråd]] motsatte seg Iraks aggresjon, gav Kongressen grønt lys for bruk av makt<ref name="pbs-gulfwar" /> med et klart fastsatt mål om å gi kontrollen over Kuwait til landets regjering og dermed sikre USAs interesser utenlands.<ref name="msn" />

Tidlig om morgenen den 17. januar 1991 begynte allierte styrker det første angrepet, som omfattet mer enn 4 000 bombetokt fra koalisjonens fly.<ref name="msn" /> Denne fremgangsmåten fortsatte de neste fire ukene frem til en invasjon med landstyrker tok til 24. februar. Allierte styrker brøt gjennom irakiske linjer og rykket frem mot [[Kuwait (by)|Kuwait by]] mens styrker i den vestlige delen av landet avskar den irakiske hæren som gjorde retrett.<ref name="msn" /> Bush tok beslutningen om å stoppe offensiven etter bare cirka hundre timer. Kritikere stemplet avgjørelsen som umoden idet hundrevis av irakiske styrker var istand til å flykte. 

Bush svarte kritikerne ved å si at han ønsket å holde de amerikanske tapene på et minimum.<ref name="msn" /> Flere anførte at Bush skulle ha fortsatt angrepet og presset Husseins hær tilbake til [[Bagdad]] og endelig fjernet ham fra makten.<ref name="msn" /> Bush forklarte senere at han ikke gav ordre om å styrte den irakiske regjeringen fordi det ville ha «medført uberegnelige menneskelige og politiske kostnader … Vi ville ha blitt tvunget til å okkupere Bagdad og i realiteten styre Irak.»<ref>{{Kilde www
|url=http://www.snopes.com/politics/quotes/gulfwar.asp
|tittel=A World Transformed
|dato=2003
|besøksdato=2008-04-11
|utgiver=Snopes.com}}</ref>

Etter krigen skjøt Bushs oppslutning på meningsmålingene i været.<ref name="msn" />

==== Sovjetunionen ====
[[Fil:Bush and Gorbachev at the Malta summit in 1989.gif|thumb|right|Bush og Gorbatsjov møtes til toppmøte på [[Malta]].]]
{{Se også|Oppløsningen av Sovjetunionen|Den nye verdensordningen|USAs historie (1988–)}}

I 1989, like etter [[Berlinmurens fall]], møtte Bush [[Sovjetunionen]]s generalsekretær [[Mikhail Gorbatsjov]] på [[Malta]]. Regjeringen hadde vært stilt under intenst press for å møte sovjeterne,<ref name="dr rice">{{Kilde www
|url=http://www.gwu.edu/~nsarchiv/coldwar/interviews/episode-24/rice1.html
|utgiver=George Washington University
|besøksdato=2008-04-11
|tittel=Intervju med Dr. Condoleezza Rice
|dato=17. desember 1997}}</ref> men ikke alle så på Malta-toppmøtet som et steg i riktig retning. General [[Brent Scowcroft]] var blant de som var tilbakeholdne når det gjaldt toppmøtet, og sa at det muligens kunne være «for tidlig» av hensyn til bekymringer hvor, ifølge Dr. [[Condoleezza Rice]] «forventninger [ville bli] satt om at noe var iferd med å skje, mens Sovjetunionen muligens kunne stå hardnakket på sine krav og tvinge [USA] til å inngå avtaler som til syvende og sist ikke ville være fordelaktige for USA.»<ref name="dr rice" /> 

Europeiske ledere derimot, inkludert [[François Mitterrand]] og [[Margaret Thatcher]], oppmuntret Bush til å møte Gorbatsjov,<ref name="dr rice" /> noe han gjorde under [[Maltakonferansen]] mellom 2. og 3. desember 1989. Selv om ingen avtaler ble undertegnet, ble møtet hovedsakelig sett på som viktig. Da han ble spurt om en atomkrig, svarte Gorbatsjov: «Jeg har forsikret USAs president om at Sovjetunionen aldri ville starte en varm krig mot USA. Og vi ønsker at våre forbindelser skal utvikle seg på en slik måte at det vil åpne for større muligheter for samarbeid...Dette er bare begynnelsen. Vi er foreløpig bare på begynnelsen av vår vei, en lang vei til en langvarig, fredfull periode.»<ref>
{{Cite news
|url=http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=950DE1D7173FF937A35751C1A96F948260
|title=The Malta Summit; Transcript of the Bush-Gorbachev News Conference in Malta
|work=Associated Press
|utgiver=''The New York Times''
|besøksdato=2008-04-11
|dato=4. desember 1989
|language=Engelsk}}</ref> Møtet ble mottatt som et viktig skritt på veien til slutten for den kalde krigen.<ref>
{{Kilde www
|url=http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/december/3/newsid_4119000/4119950.stm
|tittel=1989: Malta summit ends Cold War
|besøksdato=2008-04-11
|dato=3. desember 1989
|utgiver=BBC
|språk=Engelsk}}</ref>

Neste toppmøte mellom de to lederne ble holdt i juli 1991 i [[Moskva]], hvor [[Start-avtalene|Strategic Arms Reduction Treaty (START I)]] ble signert av Bush og Gorbatsjov.<ref name="bbc moscow">{{Kilde www
|url=http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/july/31/newsid_4582000/4582773.stm
|dato=31. juli 1991
|besøksdato=2008-04-11
|utgiver=BBC
|tittel=1991: Superpowers to cut nuclear warheads
|språk=engelsk}}</ref> Avtalen tok ni år å utforme og var den første store våpenavtalen siden Reagan og Gorbatsjov signerte [[INF-avtalen|Intermediate Ranged Nuclear Forces Treaty]] i 1987. Innholdet i START ville redusere USAs og Sovjetunionens strategiske kjernefysiske våpenarsenal med omkring 35 % over en syvårsperiode, og Sovjetunionens landbaserte interkontinentale ballistiske missiler ville bli halvert.<ref name="bbc moscow" /> 

Bush beskrev START som «et viktig skritt fremover for å fjerne et halvt århundre med gjensidig mistillit».<ref name="bbc moscow" /> Etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 erklærte president Bush og Mikhail Gorbatsjov et amerikansk-sovjetisk strategisk partnerskap som markerte slutten på [[den kalde krigen]]. President Bush erklærte at amerikansk-sovjetisk samarbeid under [[Gulfkrigen]] i 1991 hadde lagt fundamentet for et partnerskap når det gjaldt å løse bilaterale såvel som verdens problemer.

==== NAFTA-avtalen ====
[[Fil:Nafta.jpg|thumb|Stående bak overvåker president [[Carlos Salinas|Salinas]] ([[Mexico]]), President Bush ([[USA]]) og  statsminister [[Brian Mulroney|Mulroney]] ([[Canada]]) den første signeringen for NAFTA i oktober 1992]]
{{Utdypende|NAFTA}}
Bush-regjeringen og Canadas konservative statsminister [[Brian Mulroney]] tok initiativ til forhandlingene som endte med undertegnelsen av [[NAFTA|North American Free Trade Agreement]] (NAFTA). Avtalen ville eliminere mesteparten av toll og avgifter på produkter som ble kjøpt og solgt mellom USA, [[Canada]] og [[Mexico]] for å oppmuntre til handel mellom disse landene.<ref name="fedex">{{Kilde www
 |url = http://www.fedex.com/us/customersupport/ftn/faq/nafta.html?link=4
 |tittel = Frequently Asked Questions: NAFTA
 |besøksdato = 2008-04-11
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = Federal Express
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref> Avtalen beskytter også intellektuelle eiendomsrettigheter (patenter, kopirettigheter og varemerker), og legger opp til fjerning av restriksjoner på investeringer mellom de tre landene.<ref name="fedex" />

I løpet av avtaleprosessen mente demokratene at NAFTA ville føre til tap av amerikanske arbeidsplasser.<ref name="msn" /> NAFTA inneholdt heller ingen tilveiebringelse av arbeiderrettigheter.<ref name="nafta labor">{{Kilde www
|url=http://www.hrw.org/reports/2001/nafta/nafta0401-04.htm
|utgiver=Human Rights Watch
|besøksdato=2008-04-11
|tittel=The NAFTA Labor Side Accord}}</ref> Ifølge Bush-regjeringen ville handelsavtalen generere økonomiske ressurser som var nødvendige for å gjøre [[Mexico]]s regjering istand til å finansiere og håndheve meksikanske arbeidslover. Arbeidet med avtalen ble ikke fullført i Bushs periode, men intensjonsavtalene ble signert. Da Clinton overtok som president prioriterte han arbeidet med avtalen, og den ble endelig godkjent i 1993.<ref>
{{Kilde www
 |url=http://www.law.duke.edu/lib/researchguides/nafta.html 
 |tittel=NAFTA 
 |utgiver=Duke University 
 |besøksdato=2008-04-11 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080420094150/http://www.law.duke.edu/lib/researchguides/nafta.html 
 |arkivdato=2008-04-20 
}}</ref>