Redigerer Fylkeskommune (avsnitt)

=== Forvaltningsreformen 2010 ===
Utredningsarbeidet førte til ''Forvaltningsreformen'' som trådte i kraft 1. januar 2010. Reformen vedrørte for det meste fylkeskommunene, men den ble på langt nær så omfattende som ''Oppgavefordelingsutvalget'' hadde lagt opp til. I stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikk i 2008 ble det påpekt at fylkeskommunen manglet de nødvendige virkemidlene for å kunne fylle den utviklings- og planleggingsrollen den var tiltenkt.<ref>St. meld. Nr. 25, 2008–2009, ''Lokal vekstkraft og framtidstru. Om distrikts- og regionalpolitikken''</ref>

Gjennom ''Forvaltningsreformen'' fikk fylkeskommunene nye oppgaver og nytt ansvar som skulle styrke lederskapet i den regionale utviklingen.<ref>Brev fra KRD til kommunene av 14.12.2009, «Forvaltningsreformen – oversikt over nye oppgaver for fylkeskommunene fra 1. januar 2010»</ref> Fylkeskommunene overtok blant annet ansvaret for deler av riksveinettet, som nå fikk navnet fylkesveier. Innen næringsutvikling ble fylkeskommunene medeiere i [[Innovasjon Norge]]. Innen forskning ble det etablert regionale forskningsfond, og fylkeskommunene skulle oppnevne halvparten av eksterne styremedlemmer i statlige høyskoler. Innen miljø overtok fylkeskommunene ansvaret for friluftsforvaltningen, samt bestandsforvaltning av ikke-truede viltarter og innlandsfisk. Noen utvalgte fylkeskommuner fikk også en rolle som vannregionmyndighet. Innen marin sektor fikk fylkeskommunene ansvaret for tildeling av oppdrettskonsesjoner. Innen landbruk og mat ble det overført enkelte utviklingsoppgaver. På kulturfeltet fikk fylkeskommunene ansvaret for forvaltningen av spillemidler til kulturbygg samt rett til oppnevning til styrer i kulturinstitusjoner. Innen skole fikk fylkeskommunene nå myndighet til å godkjenne fagskoleutdanning ut fra regionale behov. Folkehelse ble tillagt fylkeskommunene som en lovpålagt oppgave, der de skal ha en pådriver- og samordningsfunksjon.

Forvaltningsreformen førte til noen nye oppgaver for fylkeskommunene, men det kompenserte på langt nær for «tapet» av spesialisthelsetjenesten. Debatten om det regionale nivået fortsatte derfor også etter 2010. Det politiske flertallet i 2013 har signalisert en kommunereform, der både kommuner og fylkeskommuner vil bli berørt. Fylkeskommunenes framtid regnes som høyst usikker.