Redigerer Fransk Polynesia (avsnitt)

=== Samlingsprosesser ===
[[Fil:John Webber's oil painting of Otoo, 1777 (restored).jpg|mini|[[Pomare I av Tahiti]] malt i 1777 av John Webber]]
Kontakten med europeerne forsterket den politiske samlingsprosessen der ledende høvdinger la under seg større områder. På Tahiti dominerte [[Pomare-dynastiet]] fra 1780-årene. Ved hjelp av kontakt med europeiske handelsmenn og skytevåpen skaffet [[Pomare I av Tahiti|Pomare I]] seg økt kontroll på Tahiti. Dynastiet utvidet sin makt også over naboøya [[Moorea]] og gjorde krav på andre øyer, særlig Tuamotuøyene og Gambierøyene. Pomare-herskerne søkte støtte fra britiske misjonærer<ref name="hh2" /> og ble anerkjent som konger, en ny og hittil ukjent tittel blant polynesierne. Reformer ble gjennomført under innflytelse av misjonærene, blant annet ved [[Pomare-loven]], den første skriftlige lovsamling i Oseania, innført i 1819.<ref>«Pomare Law Code of 1819», i Robert D. Craig: ''Historical Dictionary of Polynesia'', 3. utgave, Lanham: Scarecrowe Press, 2011, s. 220-221.</ref>

Den lange regjeringstiden til dronning [[Pomare IV av Tahiti|Pomare IV]] fra 1827 til 1877, var preget av rivalisering mellom britiske og franske interesser, ensbetydende med protestantisk eller katolsk innflytelse. Dette ledet til etableringen av fransk protektorat i 1842, og etter dette mistet Pomare-dynastiet gradvis sin makt til franskmennene. [[Pomare V av Tahiti|Pomare V]] avsto i 1880 sitt rike til Frankrike, som gjorde det til [[koloni]].<ref>«Pomare Family», i Robert D. Craig: ''Historical Dictionary of Polynesia'', 3. utgave, Lanham: Scarecrowe Press, 2011, s. 220.</ref>