Redigerer Fornybar energi (avsnitt)

=== Havenergi ===
[[Fil:Rance_tidal_power_plant.JPG|mini|[[La Rance tidevannskraftverk]] i Frankrike. {{byline|Dani 7C3}}]]

[[Havenergi]] hentes fra havet i mange ulike former. Havet har et meget stort energiinnhold, tilført fra sollys, geotermisk varme og jordens rotasjon. Siden 1900 er det utviklet mange ideer for utnyttelse av havets energi, og det finnes over 1000 patenter på forskjellige systemer for energiutnyttelse. Bare et fåtall av disse patentene på tekniske installasjoner er blitt forsøkt bygget og testet.{{sfn|Fossdal|2007|p=114–115}} Havenergi omfatter utnyttelse av [[tidevann]], [[havbølge]]r, [[salinitet|saltholdighet]], [[havstrøm]]mer og [[temperatur]]. Havvindkraft regnes ikke en egen form for havenergi, ettersom vindkraft er avledet fra vinden, selv om vindturbinen er plassert over vann.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Callaghan, John | tittel= Future Marine EnergyResults of the Marine Energy Challenge: Cost competitiveness and growth of wave and tidal stream energy | utgivelsesår= 2006 | forlag = Carbon Trust | isbn= | url= https://discomap.eea.europa.eu/map/Data/Milieu/OURCOAST_093_UK/OURCOAST_093_UK_Doc1_FutureMarineEnergy.pdf | sted = London, UK }}</ref>

Ved utgangen av 2020 var verdens globale kapasitet for havenergi {{nowrap|0,527 GW}}. Sør-Korea med sine {{nowrap|0,256 GW}} og Frankrike med {{nowrap|0,214 GW}} har nesten halvparten av hver av dette, deretter følger Storbritannia {{nowrap|0,022 GW}}.<ref name="Renewable Capacity Statistics 2021" />

==== Metoder for utnyttelse av havenergi ====
Solen og månen påvirker verdenshavene slik at det dannes tidevann. På steder langs kysten der det er sund og streder kan store vannmasser få stor hastighet som kan utnyttes som [[tidevannskraft]].{{sfn|Fossdal|2007|p=114–115}} Energipotensial kan være i området 500–{{nowrap|1000 W/m²}} i tverrsnittet av strømmen.{{sfn|Fossdal|2007|p=114–115}} Et demonstrasjonsanlegg drives av Ocean Renewable Power Company på kysten av [[Maine]] og er koblet til kraftnettet, tidevannskraftverket i [[Fundybukta|Bay of Fundy]] utnytter en av verdens sterkeste tidevannsstrømmer.<ref name="energyinformative">{{Kilde www|url=https://energyinformative.org/wave-energy/|tittel=How Does Ocean Wave Power Work?|besøksdato=27. april 2019}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.power-technology.com/features/wave-power-energy/|tittel=Top five trends in wave power|besøksdato=27. april 2019|fornavn=Jack|etternavn=Unwin}}</ref>

En annen mulighet er [[bølgekraft]], der energien fra havdønninger tas opp.<ref name="energyinformative"/> Utnyttelse av bølgekraft blir gjort på forskjellige måter, blant annet med en ''svingende vannsøyle'' i form av et tårn satt opp ved kysten, der bølgene fanges opp og ledes inn i tårnet. Når vannsøylen beveger seg opp og ned oppstår en kraftig luftstrøm inn og ut av tårnet, som driver en turbin som igjen driver en generator. Andre konsepter har også blitt satt i drift, blant annet flytende konstruksjoner festet på havbunnen. Når disse beveger seg opp og ned på vannflaten i takt med bølgene, kan energien utnyttes.<ref>{{ Kilde bok | forfatter =Arvizu, Dan m.fl. | utgivelsesår = 2012 | tittel = Renewable Energy Sources and Climate Change Mitigation – Special Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change – Technical Summary | utgave = | isbn = 978-1-107-02340-6
| forlag = Cambridge University Press | sted = Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA | url = | side = 89–90}}</ref>

[[Saltkraft]] går ut på at forskjellen i saltinnhold mellom sjøvann og ferskvann utnyttes for energiproduksjon. Om en anbringer en membran mellom to beholdere med saltvann og ferskvann, vil vannmolekyler trenge gjennom membranen og skape [[osmotisk trykk]]. Dette trykket mellom beholderne med sjøvann og ferskvann tilsvarer en [[vannsøyle]] på 270 m. Denne energien kan utnyttes i spesielle kraftverk i elvemunninger ved havet. Teoretisk kan hver {{nowrap|1 m³}} med ferskvann som renner ut i havet generere en energimengde på {{nowrap|0,7 kWh}}.{{sfn|Fossdal|2007|p=114–115}}{{sfn|Fossdal|2007|p=116}}<ref>{{snl|osmose|Osmose}}</ref>

[[Havstrømkraft]] går ut på at de store havstrømmene utnyttes til energiproduksjon. Havstrømmene oppstår på grunn av jordrotasjon, solen og månens gravitasjon, samt termiske fenomener. For eksempel har [[Golfstrømmen]] en hastighet på fem [[knop]] enkelte steder, noe som kan utnyttes av turbiner.{{sfn|Fossdal|2007|p=114–115}}

[[Havvarmekraft]] bruker temperaturforskjellen mellom kjøligere dyphav og varmere overflatevann, hvor temperaturforskjellen kan være oppimot {{nowrap|20 °C}} til energiproduksjon. Bare noen få forsøksinstallasjoner har blitt utviklet til kommersielle anlegg.{{sfn|Fossdal|2007|p=114–115}}<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Smil, Vaclav | utgivelsesår = 2017 | tittel = Energi transitions: global and national perspectives | utgave = 2. | isbn = 978-1-4408-5324-1 | forlag = Praeger | sted = Santa Barbara, California | url = | side = 3–11}}</ref> Konseptene går i kortet ut på at varmenergien skal fordampe en gass for å drive en turbin, som igjen skal driver en generator for å produserer elektrisk kraft.

==== Muligheter og begrensninger for havenergi ====
Bølgene på alle verdens hav har en effekt på totalt {{nowrap|60 TW}}, men bare {{nowrap|3 TW}} slår inn mot verdens kyster.{{sfn|Smil|2017|p=3–11}} Den totale teoretiske energien fra bølger er estimert til {{nowrap|32 000 TWh/år}} ({{nowrap|115 EJ/år}}), men det tekniske potensialet er betydelig mindre og vil være avhengig av utvikling av ny teknologi.{{sfn|Arvizu|2012|p=87–88}}

Det teoretiske potensialet for saltkraft i hele verden er estimert til {{nowrap|1650 TWh}} per år ({{nowrap|6 EJ/år}}).{{sfn|Arvizu|2012|p=87–88}} Effekten som utvikles av all verdens tidevann utgjør {{nowrap|3 TW}}, men bare {{nowrap|60 GW}} utvikles i kystområder.{{sfn|Smil|2017|p=3–11}}{{sfn|Arvizu|2012|p=87–88}} Alle verdens havstrømmer tilsvarer en effekt på {{nowrap|100 GW}}, men bare noen få GW kan utnyttes.{{sfn|Smil|2017|p=3–11}}

Positive miljøkonsekvenser med anlegg for havenergi er at hav- og kystområder får være i fred for andre aktiviteter, noe som kan være gunstig for marint liv. Ulempen er at fiskere og andre brukere av havområdet stenges ute, dessuten mulig støy og forstyrrelse eller skader på habitater og andre lokale miljøproblemer.{{sfn|Arvizu|2012|p=82–93}}