Redigerer Folkemordet på armenerne (avsnitt)

=== Osmansk krigsrett ===
[[File:Tomarza ArmKathedrale.png|thumb|left|upright=0.6|Den armenske kirken og kloster i Tomarza, 1908. Noen ruiner står igjen.<ref name="Balakian" />]]
[[Enver Pasja]] og [[Mehmed Talat]] («Talaat Pasja») rømte til Berlin etter Det osmanske rikets nederlag i første verdenskrig og de alliertes okkupasjon av Istanbul  for å unnslippe rettsforfølgelse, og levde der inkognito. En tyrkisk domstol i Konstantinopel dømte dem begge in absentia til døden for krigsforbrytelser.<ref name=":4" /> [[Ahmed Djemal]] («Djemal Pasja») ble også dømt til døden og rømte også til Tyskland. Djemal ga ut sine memoarer på tysk og innrømmet der at {{formatnum:600000}} armenere døde, men la skylden på Enver og Talat Pasja samtidig som han forsvarte deportasjonene som nødvendige.<ref name="Gruner" />{{rp|side=11}}

«[[Ungtyrkerne]]» (som offisielt kalte seg Komiteen for Enhet og Fremskritt) hadde hatt makten i Det osmanske rike i 10 år. Sultan [[Mehmed VI|Mehmet VI]], med støtte i en bred opinion, ga dem skylden for ødeleggelsen av riket ved å ha presset det inn i første verdenskrig. Sultanen beordret lederne stilt for en krigsrett, som trådte i funksjon 23. november 1918. Rettsoppgjøret skjedde delvis etter press fra Storbritannia og andre land mens Konstantinopel var okkupert av de allierte.<ref name="Dixon">Dixon, J. M. (2010). Defending the nation? Maintaining Turkey's narrative of the Armenian genocide. ''South European Society and Politics'', 15(3), 467-485.</ref> Sultanen benyttet også anledningen til å kvitte seg med og diskreditere sine politiske fiender blant ungtyrkerne.<ref name="Zarakol" />

I januar 1919 fikk sultan Mehmet VI en rapport som pekte ut 130 mistenkte, de fleste av dem høytstående embetsmenn. De armenskrelaterte hendelsene ble brukt under rettssakene for å dømme ledelsen.

Krigsretten dømte alle ledere som ble funnet skyldige til forvisning, og deres formuer ble inndratt til «''teceddüt firkasi''» (statskassen). Mehmed Talat Pasja og Enver Pasja hadde forlatt Det osmanske rike før 1919, siden de visste at sultan Mehmed VI ikke ville akseptere noen annen straff enn dødsstraff for de to. «De tre Pasjaene» ble funnet skyldige [[in absentia]]. Alle bortsett fra «de tre Pasjaene» ble overført til fengsler i Bekiraga og så flyttet til Malta, hvor de senere ble stilt for en internasjonal domstol. Mange av dokumentene som ble skrevet under disse rettssakene ble brukt igjen under de senere internasjonale rettssakene.