Redigerer Folkemord (avsnitt)

==Forskning==
Vitenskapelige studier av folkemord og annen politiske motivert massevold begynte særlig 1960-tallet. [[Raul Hilberg]]s standardverk om holocaust (1961) og [[Hannah Arendt]]s ''[[Eichmann i Jerusalem]]'' er kjente verk fra denne tiden. Disse to verkene brukte vanlige historiefaglige og [[Samfunnsvitenskap|samfunnsvitenskapelige]] metoder for å studere holocaust. Leo Kuper gjorde en sammenligning av holocaust og andre folkemord. Folkemordet i Rwanda ga fornyet interesse for forskninge på folkemord. Tilgang til arkiver og andre kilder i Øst-Europa etter 1990 har fremmet forskningen på temaet.{{Sfn|Hagtvet|2014|s=14}}

Forklaringer på hvorfor folkemord skjer omfatter blant annet menneskets iboende evne til ondskap, kollektive bevegelser, strukturelle og sosioøkonomiske forhold. [[Zygmunt Bauman]] har argumentert for at holocaust kunne skje i et moderne samfunn med preget av [[byråkrati]] og ansvarspulverisering. Forholdene i Rwanda har vært fremholdt som argumenter mot Baumans teori: I Rwanda var nærhet mellom offer og gjerningsperson typisk og forbrytelsen var industriell og kamuflert. Et fellestrekk ved folkemord er at den politiske ledelsen gir ordre eller klarsignal til massedrad og ideer eller [[Ideologi|ideologier]] som rettferdiggjør handlingene. Historikeren Ben Kiernan mener at religion, rase og territorium ofte går igjen i blant ideologiene som har ligget til grunn for folkemord, noe som er tydelig blant i holocaust og folkemordet på armenerne. Kiernan observerte en viss pragmatisme ved at målgrupper, motiver og metoder utviklet seg underveis i gjennomføring av et folkemord.{{Sfn|Hagtvet|2014|s=16-21}} 

Filosofen Jonathan Glover mente at en ondartet stammetenking («[[tribalisme]]») er typisk for folkemord og politisk motivert massedrap. Sosiologen Barrington Moore jr mente at forestillinger om moralsk renhet har vært en drivkraft i mange folkemord. Filosofen [[Isaiah Berlin]] fremhevet forestillinger om og forsøk på skape et [[Utopi|utopisk]] samfunn som drivkraft: tilhengerne kunne på denne måte tro at de bidro til noe godt ved å gjøre noe ondt.{{Sfn|Hagtvet|2014|s=22-23}}