Redigerer Energi i Norge (avsnitt)

=== Utvikling av overføringsnettet ===
{{Utdypende artikkel|Sentralnettet}}

[[Fil:Hou710 ElectricityPriceArea.svg|mini|Kartet viser de ulike områdene for spotpris for elektrisk kraft i den nordiske regionen vinteren 2015. Norge har i dag fem budgivningsområder, Sverige er delt inn i fire (Malmö, Stockholm, Luleå og Sundsvall), Danmark er  delt inn i Øst- og Vest-Danmark, mens Finland, Estland, Litauen og Latvia ikke har denne oppdelingen.]]

Overføringsnettet distribuerer den elektriske kraften fra kraftstasjonene til forbrukerne, og i Norge skjer dette over de tre nettnivåene sentralnettet, regionalnettet og fordelingsnettet. Disse nettnivåene kjennetegnes med spenningsnivå og overføringskapasitet. Jo større avstander og effektmengder for den elektriske energien, desto høyere spenning.

Sentralnettet danner selve hovedveien i overføringsnettet og har stort sett spenning på 300 og 420 kV. Fordelingsnettet distribuerer kraften til sluttbrukerne, som kan være husholdninger og industribedrifter. Dette nettet deles inn i høyspent og lavspent fordelingsnett, der det førstnevnte vanligvis har spenningsnivåene 22 og 11 kV, og det sistnevnte typisk 230 V. Lavspent fordelingsnett vil si ledningene fra nettransformatorer til husholdninger og bedrifter. Mellom sentralnettet og fordelingsnettet er regionalnettet, som vanligvis har en spenning på 132 kV.

Sentralnettet er den viktigste delen av nettet, da feil her kan bety strømbrudd for svært mange forbrukere. Sentralnettet ble for en stor del bygget fra 1950-årene og frem til 1980-årene. Først i 1994 ble det etablert forbindelse gjennom hele Norge. Siden 1980-årene har det skjedd en stor forbruksøkning. Dette har ført til at en har kraftunderskudd i visse regioner, og at elektrisk kraft må overføres over lange avstander. Det er flere flaskehalser i nettet, altså at sentralnettet har manglende overføringskapasitet.

EU har en ambisjon om et fremtidig «nullutslippssamfunn», noe som fordrer at det skjer endringer av kraftsystemet i Europa og Norge. Norge er gjennom EØS-avtalen medlem av det indre energimarkedet. Det norske kraftsystemet sammenkoblet med syv andre land. Kraftsystemet i Norge er avhengig nordisk og europeisk samarbeid, både for den fysiske infrastrukturen, markedsløsningene og den juridiske delen av samarbeidet.<ref name="nettutviklingsplan">{{Kilde www | forfatter= Tonne, Hilde | url= https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/nup-2021/nettutviklingsplan-2021.pdf | tittel= Nettutviklingsplan 2021 | besøksdato= 8. januar 2021 | utgiver= Statnett | arkiv_url= | dato = 30. september 2021| format= pdf }}</ref>

[[Det grønne skiftet]] innebærer stor økning av forbruket av elektrisk energi. Mange nye kunder knytter seg til nettet. I årene 2010–2018 var den generelle forbruksveksten lavere enn 1 % per år. Siden 2019 forventes en årlig vekst på 5–10 % i enkelte regioner, med størst vekst ved kysten og rundt de største byene. Statnett, som utvikler sentralnettet, sier i sin utviklingsplan for 2021: «Energisystemet står overfor radikale omstillinger. Det høye tempoet i elektrifiseringen som vi har opplevd det siste halvannet år vil fortsette.» Den store forbruksveksten i årene fremover må møtes med økt produksjon, og Statnett forventer at havvind for en stor del vil kunne dekke opp etterspørselen. Statnett planlegger for en forbruksvekst opptil 220 TWh i 2050.<ref name="nettutviklingsplan"/>

Siden 2010 har Statnett bygget og oppgradert kraftledninger med lenge over 2 000 km, det er etablert tre nye mellomlandsforbindelser og mange transformatorstasjoner. Tiltakene har bedret forsyningssikkerheten, sørget for økt forbruk og produksjon,samt økt verdiskapingen i norsk vannkraftverk. Imidlertid har økt belastning og eldre anlegg gitt økt risiko for avbrudd i kraftforsyningen i flere områder. Norge er delt inn i fem prisområder, noe som skyldes flaskehalser i overføringskapasiteten. Altså at sentralnettet har begrenset kapasitet for overføring av kraft fra et området til et annet. I 2030-årene forventes behov for fornyelse av kraftledninger. Det vil bli bygget nye 420 kV-ledninger i Finnmark opp til Adamselv og Varangerbotn. I Midt-Norge og på Vestlandet planlegges nye kraftlinjer ut mot kysten, mens for hele resten av landet er det oppgradering av 300 kV-linjer til 420 kV-nivå som har høy prioritet.<ref name="nettutviklingsplan"/>

Med overføring av elektrisitet i kraftnettet oppstår tap ved at noe elektrisk energi går over til andre energiformer som ikke kan benyttes. Det er snakk om varmetap som oppstår i alle elektriske ledere, men også andre fenomener gjør seg gjeldende. Det totale tapet i kraftnettet i Norge ligger normalt på 10 TWh per år, eller 8 % av vanlig årsproduksjon. Da er tapene både i sentral- regional- og fordelingsnett også inkludert.<ref name="ByggeNor">{{Kilde www | forfatter= | url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-14-20112012/id673807/ | tittel=Meld. St. 14 (2011-2012) Vi bygger Norge – om utbygging av strømnettet | dato = 2012 | besøksdato= 8. januar 2022 | utgiver=[[Olje- og energidepartementet]]  }}</ref>

[[Fil:HVDC Europe.svg|mini|Eksisterende [[HVDC]]-kabler (rød) og foreslåtte eller under bygging (blå og grønn) i Europa.]]

I 1976 og 1977 ble det lagt en høyspent sjøkabel for likestrøm mellom  Kristiansand og Jylland i Danmark (Skagerrak 1 og 2). Senere ble Skagerrak 3 satt i drift i 1993, og en fjerde kabel (Skagerrak 4), i 2014. I ettertid lagt sjøkabler til Nederland (2008 ble [[NorNed]]), Tyskland (2020 [[NordLink]]) og Storbritannia ([[North Sea Link]] 2021).<ref name="Kraftutveksling">{{snl|kraftutveksling med utlandet|Kraftutveksling med utlandet}}</ref>

Norges vannkraftbaserte kraftsystem med sin store magasinkapasitet er spesielt interessant for [[Utenlandsforbindelse for kraft|kraftutveksling med naboland]] med termiske kraftsystemer. En grunn er at vannkraftverkene har evne til hurtig å endre produksjonen, mens kraftstasjoner med dampturbiner ikke kan endre sitt effektpådrag like hurtig. Dette er en ulempe når forbruket gjennom døgnet endrer seg, spesielt om forbruket har en kortvarig toppverdi. En tilknytting til det norske systemet vil derfor kunne bidra med effekt når behovet i disse landene øker og minker.<ref name="Kraftutveksling"/> En annen grunn er de store årvisse variasjonene som kan oppstå i det norske kraftsystemet: I år med mye nedbør vil en ha større innenlandsk produksjon enn forbruk av energi. Dette medfører eksport fra Norge. I år med lavt tilsig vil Norge derimot være avhengig av import fra nabolandene.<ref name="ByggeNor"/>

Prisen for elektrisk kraft i Norge er som følge av disse kabelforbindelsene ble i 2014 beregnet til å øke med cirka 4 øre/kWh. Statnett beregnet prisøkningen til å bli cirka 4 øre/kWh i 2020, og nesten 3 øre/kWh i 2030 sammenlignet med om kablene ikke var bygget.<ref>{{Kilde www | forfatter=Lie, Øyvind | url=https://www.tu.no/artikler/norges-kraftoverskudd-forsvinner-til-england/230246 | tittel=Kraftkabler til utlandet – Norges kraftoverskudd forsvinner til England | besøksdato= 8. januar 2022 | utgiver=Teknisk Ukeblad Media | arkiv_url= | dato=20. august 2014 }}</ref> Det er imidlertid forskjellige oppfatninger om påvirkning av fremtidig kraftpriser i Norge, blant annet mener Senter for miljødesign av fornybar energi (CEDREN) at prisene på sikt vil bli lavere på grunn av utenlandsforbindelsene.<ref>{{Kilde www | forfatter= Molnes, Geir  og Akerbæk, Eva | url= https://www.faktisk.no/artikler/zl9dw/dette-ma-du-vite-om-stromprisene | tittel= Dette må du vite om strømprisene | besøksdato= 8. januar 2022  | utgiver= faktisk.no | arkiv_url= | dato = 29.09.2021 | format= }}</ref> Spørsmålet om de økonomiske konsekvensene av forbindelsene er omstridt, spesielt fordi usikre faktorer i fremtiden er bestemmende.<ref name="Kraftutveksling"/>