Redigerer Emma Goldman (avsnitt)

== Filosofi ==
Goldman talte og skrev mye om en rekke spørsmål. Mens hun avviste ortodoksi og fundamentalistisk tenkning, var hun en viktig bidragsyter til flere felt av moderne politisk filosofi.

Hun ble påvirket av mange forskjellige tenkere og forfattere, blant dem [[Mikhail Bakunin]], [[Henry David Thoreau]], [[Peter Kropotkin]], [[Ralph Waldo Emerson]], [[Nikolaj Tsjernysjevskij]] og [[Mary Wollstonecraft]]. En annen filosof som påvirket Goldman var [[Friedrich Nietzsche]]. I sin selvbiografi skrev hun: «Nietzsche var ikke en sosial teoretiker, men en poet, en opprører og innovatør. Hans aristokrati var verken av fødsel eller pengepung; det var ånden. I den forbindelse var Nietzsche en anarkist, og alle sanne anarkister var [[Aristokrati|aristokrater]].»<ref>Goldman (1970a), s. 194.</ref>

=== Anarkisme ===
Anarkismen var sentral i Goldmans syn på verden, og hun regnes som en av de viktigste skikkelsene i historien til anarkismen og den [[Frihetlig sosialisme|frihetlige sosialismen]].<ref>Ojeili, Chamsy (November 2001): ["The "Advance Without Authority": Post-modernism, Libertarian Socialism, and Intellectuals], ''Democracy & Nature''. '''7''' (3): 391–413. doi:[https://doi.org/10.1080%2F10855660120092294 10.1080/10855660120092294].</ref> Hun ble først tiltrukket av det under forfølgelsen av anarkister etter Haymarket-affæren i 1886, og hun skrev og snakket regelmessig på vegne av anarkismen. I tittelessayet til boken hennes ''Anarchism and Other Essays'' skrev hun:<ref>Goldman (1969), s. 62.</ref>

<blockquote>
«Anarkisme står altså egentlig for frigjøringen av menneskesinnet fra religionens herredømme; frigjøring av menneskekroppen fra eiendomsherredømmet; frigjøring fra lenker og tilbakeholdenhet fra regjeringen. Anarkisme står for en sosial orden basert på fri gruppering av individer med det formål å produsere ekte sosial rikdom; en orden som vil garantere ethvert menneske fri tilgang til jorden og full glede av livets nødvendigheter, i henhold til individuelle ønsker, smak og tilbøyeligheter.»
</blockquote>

Goldmans anarkisme var intenst personlig. Hun mente det var nødvendig for anarkistiske tenkere å etterleve sin tro, og demonstrere sin overbevisning med hver handling og ord. «Jeg bryr meg ikke om en manns teori for i morgen er riktig,» skrev hun en gang. «Jeg bryr meg om hans ånd i dag er riktig.»<ref name="Wexler_92"> Sitert i Wexler (1984), s. 92.</ref> Anarkisme og fri assosiasjon var hennes logiske svar på begrensningene for regjeringens kontroll og kapitalisme. «Det ser ut til at dette er de nye livsformene,» skrev hun, «og at de vil ta plassen til de gamle, ikke ved å forkynne eller stemme, men ved å leve etter dem.»<ref name="Wexler_92"/>

Samtidig mente hun at bevegelsen på vegne av menneskelig frihet måtte bemannes av frigjorte mennesker. Mens hun danset blant andre anarkister en kveld, ble hun irettesatt av en kollega for sin bekymringsløse oppførsel. I sin selvbiografi skrev Goldman:<ref name="Goldman_56">Goldman (1970a), s. 56.</ref>

<blockquote>
«Jeg ba ham bry seg om sine egne saker, jeg var lei av å ha Saken konstant ble kastet i ansiktet mitt. Jeg trodde ikke at en Sak som sto for et vakkert ideal, for anarkisme, for frigjøring og frihet fra konvensjoner og fordommer, skulle kreve livsfornektelse og glede. Jeg insisterte på at vår sak ikke kunne forvente at jeg skulle oppføre meg som en nonne og at bevegelsen ikke skulle gjøres om til et kloster. Hvis dét var hva det betydde, da ville jeg ikke ha det. Jeg vil ha frihet, retten til selvutfoldelse, alles rett til vakre, strålende ting.»<ref name="Goldman_56"/>
</blockquote>

=== Taktisk bruk av vold ===
Goldman, i sin politiske ungdom, vurderte målrettet vold for å være et legitimt middel for revolusjonær kamp. Goldman mente på den tiden at bruken av vold, selv om den var usmakelig, kunne rettferdiggjøres i forhold til de sosiale fordelene den kunne oppnå. Hun tok til orde for handlingens propaganda, som det ble omtalt som, herunder attentat, eller vold utført for å oppmuntre massene til å gjøre opprør. Hun støttet partneren Aleksander Berkmans forsøk på å drepe industrimannen Henry Clay Frick, og ba ham til og med om å la henne delta.<ref name="Goldman_88">Goldman (1970a), s. 88.</ref> Hun mente at Fricks handlinger under Homestead-streiken var forkastelige og at drapet hans ville gi et positivt resultat for arbeidsfolk. «Ja,» skrev hun senere i sin selvbiografi, «slutten på denne saken rettferdiggjorde midlene.»<ref name="Goldman_88"/> Selv om hun aldri ga eksplisitt godkjenning av [[Leon Czolgosz]]s attentat på USAs president [[William McKinley]], forsvarte hun hans idealer og trodde på at handlinger som hans var en naturlig konsekvens av undertrykkende institusjoner. Som hun skrev i ''The Psychology of Political Violence'': «de akkumulerte kreftene i vårt sosiale og økonomiske liv, som kulminerte i en voldshandling, ligner på atmosfærens frykt, manifestert i storm og lyn.»<ref> Goldman (1969), s. 79.</ref>

Hennes erfaringer i Russland førte til at hun endret sin tidligere oppfatning om at revolusjonære mål kan rettferdiggjøre voldelige midler. I etterordet til ''My Disillusionment in Russia'' skrev hun: «Det er ingen større feilslutning enn at troen på at mål og hensikt er én ting, mens metoder og taktikker er en annen .... Midlene som brukes blir, gjennom individuell vane og sosial praksis, en del av det endelige formålet....» I det samme kapittelet bekreftet Goldman at «Revolusjon er virkelig en voldelig prosess,» og bemerket at vold var «den tragiske uunngåeligheten av revolusjonære omveltninger ...»<ref> Goldman (1970b), s. 260–264.</ref> En del feiltolket hennes kommentarer om den bolsjevikiske terroren som en avvisning av all militant styrke, men Goldman korrigerte dette i forordet til den første amerikanske utgaven av ''My Disillusionment in Russia'':<ref> Goldman (1970b), s. 8.</ref>

<blockquote>
«Argumentet om at ødeleggelse og terror er en del av revolusjonen bestrider jeg ikke. Jeg vet at alle store politiske og sosiale endringer tidligere krevde vold. [...] Svart slaveri kan fortsatt være en legalisert institusjon i USA, unntatt for den militante ånden til de mange [[John Brown]]. Jeg har aldri benektet at vold er uunngåelig, og jeg motsier det heller ikke nå. Likevel er det én ting å bruke vold i kamp, som et forsvarsmiddel. Det er en helt annen ting å lage et prinsipp om [[terrorisme]], å institusjonalisere det, å tildele det den viktigste plassen i den sosiale kampen. Slik terrorisme avler kontrarevolusjon og blir i sin tur selv kontrarevolusjonær.»
</blockquote>

Goldman vurderte militariseringen av det sovjetiske samfunnet ikke som et resultat av væpnet motstand i seg selv, men av bolsjevikenes statistiske visjon, og skrev at «en ubetydelig minoritet som er opptatt av å skape en absolutt stat, nødvendigvis er drevet til undertrykkelse og terrorisme».<ref> [https://web.archive.org/web/20130928015428/http://ucblibrary3.berkeley.edu/Goldman/Writings/Russia/preface1.html «Preface to First Volume of American Edition»] for ''My Disillusionment in Russia'', Emma Goldman Papers Project, University of California-Berkeley.</ref>

=== Kapitalisme og arbeid ===
Goldman mente at kapitalismens økonomiske system var uforenlig med menneskelig frihet. «Det eneste kravet eiendom anerkjenner,» skrev hun i ''Anarchism and Other Essays'', «er dens egen fråtsende appetitt på større rikdom, ettersom rikdom betyr makt; makten til å undertrykke, knuse, utnytte, makten til å slavebinde, forarge, for å forringe.»<ref name="Goldman_54"> Goldman (1969), s. 54.</ref> Hun hevdet også at kapitalismen umenneskeliggjorde arbeiderne, «gjorde produsenten til en ren partikkel av en maskin, med mindre vilje og beslutninger enn hans mester i stål og jern.»<ref name="Goldman_54"/>

Opprinnelig motsatte Goldman seg til ikke mindre enn den fullstendige revolusjon, og ble utfordret under en samtale av en eldre arbeider på første rad. I sin selvbiografi skrev hun:<ref name="Goldman_52"/>

<blockquote>
«Han sa at han forsto min utålmodighet med så små krav som noen timer mindre om dagen, eller noen få dollar mer i uken... Men hva skulle menn på hans alder gjøre? Det var ikke sannsynlig at de ville leve for å se den endelige styrten av det kapitalistiske systemet. Skulle de også gi avkall på å slippe kanskje to timer om dagen fra det forhatte arbeidet? Det var alt de kunne håpe å se realisert i løpet av livet.»
</blockquote>

=== Staten ===
Goldman vurderte [[stat]]en som et vesentlig og uunngåelig verktøy for kontroll og dominans.<ref name="Wexler_91">Wexler (1984), s. 91.</ref> Som et resultat av hennes anti-statlige synspunkter, mente Goldman at stemmegivning i beste fall var ubrukelig og farlig i verste fall. Avstemning, skrev hun, ga en illusjon av deltakelse mens de maskerte de sanne strukturene for beslutningstaking. I stedet tok Goldman til orde for målrettet motstand i form av streik, protester og «direkte aksjoner mot den angripende, innblandende autoriteten til vår moralkodeks».<ref name="Wexler_91"/> Hun opprettholdt en negativ holdning ti stemmestilling selv da mange anarkosyndikalister i Spania på 1930-tallet stemte for dannelsen av en liberal republikk. Goldman skrev at enhver makt som anarkister søkte som stemmeblokk, skulle i stedet brukes til å streike over hele landet.<ref> Wexler (1989), s. 167.</ref> Hun var uenig i bevegelsen for [[kvinnelig stemmerett]]. I sitt essay «Woman Suffrage» latterliggjorde hun ideen om at kvinners engasjement ville få den demokratiske staten til å endres til en mer rettferdig orientering: «Som om kvinner ikke har solgt sine stemmer, som om kvinnelige politikere ikke kan kjøpes!»<ref> Goldman (1969), s. 205.</ref> Hun var dog enig med [[suffragette]]ne påstand om at kvinner er likestilte med menn, men var uenige i at deres deltakelse alene ville gjøre staten mer rettferdig. «Å anta derfor at hun [kvinnene] ville lykkes med å rense noe som ikke er mottakelig for renselse, er å kreditere henne med overnaturlige krefter.»<ref> Goldman (1969), s. 198.</ref> Goldman var også kritisk til [[sionisme]]n, som hun så på som nok et mislykket eksperiment i statskontroll.<ref> Wexler (1989), s. 41.</ref>

Goldman var også en lidenskapelig kritiker av fengselssystemet, og kritiserte både behandlingen av fanger og de sosiale årsakene til kriminalitet. Goldman så på kriminalitet som en naturlig utvekst av et urettferdig økonomisk system, og i essayet «Prisons: A Social Crime and Failure» (Fengsler: En sosial forbrytelse og fiasko) siterte hun rikelig fra 1800-tallets forfattere [[Fjodor Dostojevskij]] og [[Oscar Wilde]] om fengsler, og skrev:<ref>Goldman (1969), s. 120.</ref>

<blockquote>
«År etter år vender fengselshelvetes porter tilbake til verden, et utmagret, deformert, viljeløst, skipbrudt mannskap av menneskeheten, med Kain-merket på pannen, deres håp knust, alle deres naturlige tilbøyeligheter hindret. Med ingenting annet enn sult og umenneskelighet for å hilse på dem, synker disse ofrene snart tilbake til kriminalitet som den eneste muligheten for eksistens.»
</blockquote>

Goldman var en engasjert krigsmotstander og var spesielt motstander av verneplkt, og vurderte på det som en av de verste av statens former for tvang, og var en av grunnleggerne av forbundet mot verneplikten, No-Conscription League, som hun til slutt ble arrestert og fengslet for i 1917 før de ble deportert i 1919.<ref> Pribanic-Smith & Schroeder (2018), s. 1–2.</ref>

Goldman ble rutinemessig overvåket, arrestert og fengslet for sin taler og organisering av aktiviteter til støtte for arbeidere og ulike streiker, tilgang til prevensjon, og i opposisjon til første verdenskrig. Som et resultat ble hun aktiv på begynnelsen av 1900-tallets bevegelsen for [[ytringsfrihet]], og ser på ytringsfrihet som en grunnleggende nødvendighet for å oppnå sosial endring.<ref>Se generelt Goldman (1970a).</ref><ref> Stone, Geoffrey R. (2004): ''Sperilous Times: Free Speech in Wartime, From the Sedition Act of 1798 to the War on Terrorism, s. 139–152 (diskuterer forfølgelse av Goldman og andre anti-krigsaktivister, og vedtaket av ''Espionage Act of 1917'').</ref><ref> Falk 2004.</ref><ref>Rabban, David M. (1997): ''Free Speech in its Forgotten Years, 1870–1920'', Cambridge University Press. ISBN 978-0521620130.</ref> Hennes frittalende mesterskap for hennes idealer, i møte med vedvarende arrestasjoner, inspirerte [[Roger Baldwin]], en av grunnleggerne av [[American Civil Liberties Union]], en [[ideell organisasjon]] som arbeider for å fremme [[borgerrettigheter]] i USA.<ref>Finan, Christopher M. (2008): ''From the Palmer Raids to the Patriot Act: A History of the Fight for Free Speech in America'', Beacon Press, ISBN 978-0807044292; s. 18.</ref> Goldmans og Reitmans erfaringer med årvåkenhet i [[San Diego]]s ytringsfrihetskamp i 1912 er et eksempel på deres utholdenhet i kampen for ytringsfrihet til tross for at de risikerer deres egen sikkerhet.<ref>Wexler (1984), s. 181–182.</ref><ref> [https://www.sandiegouniontribune.com/2018/05/20/may-20-1913-emma-goldman-returns/ «May 20, 1913: Emma Goldman returns»], ''San Diego Union-Tribune''. 20. mai 2018.</ref>

=== Ibsen og drama ===
Goldman foreleste om et mangfold av emner, også moderne drama, noe som også ble kontroversielt. 23. mai 1909 stormet amerikansk politi hennes søndagsmøte over emnet «Henrik Ibsen som en pioner av moderne drama» og hevdet at hun ikke fulgte forelesningens emne. To personer ble arrestert.<ref name="libcom"/> I januar og februar 1909 holdt hun seks søndagsforedrag i New York hvor hun diskuterte drama av skandinaviske dramatikere, særlig Ibsen og [[August Strindberg]], men også andre europeere som [[George Bernard Shaw]], [[Leo Tolstoj]], [[Anton Tsjekhov]], [[Maksim Gorkij]] og andre.<ref name="libcom"/> I mars 1926 holdt hun en rekke foredrag i Bristol om drama, særlig Henrik Ibsen, og reiste senere til Liverpool for ytterliere foredrag om samme emne.<ref name="libcom"/> I mars-april 1926 holdt hun seks foredrag om dramatikere, heriblant Ibsen, [[Eugene O’Neill]], [[Susan Glaspell]], og tyske [[Ekspresjonisme|ekspresjonister]].<ref name="libcom"/> Møtevirksomheten var omfattende, og eksempelvis i Edmonton i mars 1927 holdte hun femten møter i løpet av en uke, og snakker om trender innen moderne utdanning, Ibsen, prevensjon, og for Women's Press Club om kvinnefrigjøring.<ref name="libcom"/><ref>[https://freethought-trail.org/historical-events/event:emma-goldman-speaks-on-ibsens-drama/ «Emma Goldman Speaks on Ibsen's Drama December 14, 1916»], ''Freethought Trail''</ref>

I henhold til den norske forskeren Vilde Pettersen leste Goldman Ibsens sosialrealistiske drama som en som mener at sannheten må fram for at vi kan leve i et fritt og likestilt samfunn, og der individer kan frigjøre seg til tross for at de lever i undertrykkende strukturer. For Goldman er ikke Nora i ''[[Et dukkehjem]]'' opptatt av like rettigheter som menn, men at hun lever i samfunn der verken hun eller Torvald kan utfolde seg som mennesker. Hun anvendte Ibsens syn på individets frihet og sammenkobler det med den anarkistiske tradisjonen om kollektivet.<ref name="Kifle"/> 

I essayet «The Social Significance of the Modern Drama» (Den sosiale betydningen av moderne drama) innledet Goldman med følgende:<ref>Goldman, Emma (1914): [https://theanarchistlibrary.org/library/emma-goldman-the-social-significance-of-the-modern-drama «The Social Significance of the Modern Drama»], ''The Anarchist Library''</ref>

<blockquote>
«For å forstå den sosiale og dynamiske betydningen av moderne dramatisk kunst er det nødvendig, tror jeg, å fastslå forskjellen mellom funksjonene til kunst for kunstens skyld og kunst som livets speil... Det er ikke holdningen til moderne kunst, som i første rekke er refleksen, livets speil. Kunstneren som er en del av livet kan ikke løsrive seg fra hendelsene og hendelsene som passerer panoramaaktig foran øynene hans, og imponerer seg på hans emosjonelle og intellektuelle syn.»
</blockquote>

=== Feminisme og seksualitet ===
[[Fil:EmmaGoldmanQuote2000.JPG|thumb|Unge anarkistiske feminister på anti-globaliseringsmøte og protest i 2000 som siterer Emma Goldman.]]

Selv om hun var avvisende innstilt til målene om stemmerett for førstebølgen av moderne [[feminisme]]n, tok Goldman lidenskapelig til orde for kvinners rettigheter, og er i dag oppfattet som en grunnlegger av [[anarkafeminisme]]n, som utfordrer [[Patriarkat|patriarkatet]] som et [[hierarki]] som skal motarbeides ved siden av statsmakt og klasseskiller. <ref> Marshall (1992), s. 409.</ref> I 1897 skrev hun: «Jeg krever kvinnens uavhengighet, hennes rett til å forsørge seg selv; å leve for seg selv; å elske hvem hun vil, eller så mange hun vil. Jeg krever frihet for begge kjønn, handlingsfrihet, frihet i kjærlighet og frihet i morsrollen.»<ref> Sitert i Wexler (1984), s. 94.</ref>

Goldman, en sykepleier av utdanning, var en tidlig talskvinne for å utdanne og informere kvinner om [[prevensjon]]. Som mange feminister i sin tid så hun på [[abort]] som en tragisk konsekvens av sosiale forhold, og prevensjon som et positivt alternativ. Goldman var også en talsmann for fri kjærlighet, og en sterk kritiker av [[ekteskap]]et. Hun vurderte tidlige feminister som begrenset i sitt omfang og avgrenset av sosiale krefter fra [[puritanisme]] og kapitalisme. Hun skrev: «Vi har behov for uhindret vekst fra gamle tradisjoner og vaner. Bevegelsen for kvinnefrigjøring har så langt bare tatt det første skrittet i den retningen.»<ref> Goldman 1969, s. 224.</ref><ref> Se generelt Haaland (1993); Goldman (1970c); Goldman, «On Love».</ref>

Goldman var også en frittalende kritiker av fordommer mot [[Homofili|homofile]] og [[Transfobi|transmennesker]]. Hennes tro på at sosial frigjøring bør omfatte homofile menn og lesbiske var praktisk talt uhørt på den tiden, selv blant anarkister og andre radikale.<ref>Katz, Jonathan Ned (1992). ''Gay American History: Lesbians and Gay Men in the U.S.A.'', New York City: Penguin Books; s. 376–380.</ref> Som den tyske [[Sexologi|sexologen]] [[Magnus Hirschfeld]] skrev, «hun var den første og eneste kvinnen, faktisk den første og eneste amerikaneren, som tok opp forsvaret av homoseksuell kjærlighet foran allmennheten.»<ref name="Goldmansbrev">Goldman, Emma (1923): "Offener Brief an den Herausgeber der Jahrbücher über Louise Michel" med et forord av Magnus Hirschfeld. ''Jahrbuch für sexuelle Zwischenstufen''. '''23''': 70. Oversatt fra tysk av James Steakley. Goldmans originale brev på engelsk er ikke kjent for å eksistere.</ref> I en rekke taler og brev forsvarte hun rettighetene til homofile menn og lesbiske å elske som de vil og fordømte frykten og stigmaet knyttet til homofili. Som Goldman skrev i et brev til Hirschfeld, «Det er en tragedie, føler jeg, at mennesker av en annen seksuell type er fanget i en verden som viser så liten forståelse for homofile og er så grovt likegyldig til de forskjellige graderingene og variasjonene av kjønn og deres store betydning i livet.»<ref name="Goldmansbrev"/>

=== Ateisme ===
Goldman var en engasjert [[Ateisme|ateist]] og vurderte [[religion]] som et annet instrument for kontroll og dominans. Hennes essay «The Philosophy of Atheism» (Ateismens filosofi) siterte Bakunin grundig om emnet og la til:<ref>Goldman, Emma (februar 1916): [https://en.wikisource.org/wiki/The_Philosophy_of_Atheism «The Philosophy of Atheism»], ''Mother Earth''.</ref>

<blockquote>
«Bevisst eller ubevisst ser de fleste [[Teisme|teister]] i guder og djevler, himmel og helvete, belønning og straff, en pisk for å banke folket til lydighet, saktmodighet og tilfredshet... Filosofien til ateismen uttrykker ekspansjonen og veksten av menneskesinnet. Teismens filosofi, hvis vi kan kalle den en filosofi, er statisk og fast.»
</blockquote>

I essay som «The Hypocrisy of Puritanism» (Puritanismens hykleri) og en tale med tittelen «The Failure of Christianity» (Kristendommens fiasko), fikk Goldman mer enn noen få fiender blant religiøse samfunn ved å angripe deres moralistiske holdninger og forsøk på å kontrollere menneskelig atferd. Hun beskyldte [[kristendom]]men for «de evige bevarelsen av et slavesamfunn», og hevdet at den dikterte individers handlinger på jorden og tilbød fattige mennesker et falskt løfte om en rikelig framtid i himmelen.<ref> Goldman, [https://web.archive.org/web/20080512084543/http://www.positiveatheism.org/hist/goldman413.htm «The Failure of Christianity»], ''Mother Earth'', April 1913. Arkivert fra [http://www.positiveatheism.org/hist/goldman413.htm originalen] 12. mai 2008.</ref>