Redigerer Dunderland Iron Ore Company (avsnitt)

==Produksjon==
Teknikken evnet ikke de påtenkte utvinnings-andeler, så etter drift 1906-1908 (nær 90 000 tonn briketter) ble aktiviteten innstilt.

Teknologien til Edison var en total fiasko. DIOC hadde som mål å produsere 1,5 mill tonn malm pr år. I perioden 1904 - 08 ble det produsert 536.000 tonn, under 10 % av ambisjonene. I 1908 lå produksjonsprisen på kr 25,43 pr tonn mot en salgspris på 13,45. 25. juli 1908 stanset DIOC driften.

Ny kapital fra tyske [[Alfred Krupp]] i 1913 innledet andre periode med Claude Bannatyne som direktør (1913–1946) og nytt navn, '''New Dunderland Iron Ore Company, Ltd.'''.  Initielt skulle dr. Ulrichs metode for våtseparering tas i bruk, men en svensk metode ble foretrukket og oppbygd i det nye ''foredlingsverket'' i Gullsmedvika.  Grunnet krig og usikker leveranse av [[kull]], ble driften aldri startet.

  
Da driften kom i gang igjen i 1928, var oppredningen basert på våtseparering med Ulrich-separatoren utviklet av Krupp. (En forløper for dagens flotasjonsteknikk). Anlegget ble bygd i Vika. I 1939 var produksjonsprisen pr tonn malm på kr 13,99 mot en salgspris på 17,33. Driften gikk likevel med underskudd.

To driftsperioder i mellomkrigstida (1937-39) ga 500 000 utvinnede tonn (67 % gehalt), men negative resultater; man så etableringen av [[Rana Gruber]] i 1937, og at britiske interesser overtok eierskapet i 1938.  Aktiviteten ble avbrutt av [[andre verdenskrig]] og tysk administrasjon.  Firmaet ble derpå kjøpt av staten for 7.5 millioner kroner, gjennom [[Norsk Jernverk]] i 1947, og gjennom Rana Gruber er det fremdeles drift.

De tyske okkupasjonsmyndighetene under krigen beslagla jernbanestrekningen<ref>http://www.jernbaneverket.no/incoming/siste/article.jhtml?articleID=1590856</ref> og gjorde den til en del av [[Nordlandsbanen]]. [[Vassdragsvesenet]] overtok kraftstasjonen i Gullsmedvika.