Redigerer Downs syndrom (avsnitt)

=== Verdidebatten ===
[[Fil:Olav Gunnar Ballo.jpg|Stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo (SV), ble rost for sitt engasjement for mennesker med Downs syndrom, og fikk overlevert et hjertemaleri på alle hjerters dag 14. februar 2007. Dette sprang ut ifra en spontan aksjon fra foreldre i Oslo, som reagerte på andre politikeres utsagn om Downs syndrom.Familier og andre markerte sitt standpunkt ved oppmøte foran Stortinget. Til stede var også barneombud Reidar Hjermann.|thumb]]
I Norge som i andre land har det vært debatt om både muligheten til å fastsette diagnosen Downs syndrom ved fostervannsprøve eller ved andre metoder, og muligheten til å fjerne fostre på bakgrunn av funksjonsnedsettelsen.

Hjemmel til å velge bort et foster med Downs syndrom gis i [[abortloven]] §&nbsp;2.<ref>{{Kilde www|url=http://www.lovdata.no/all/tl-19750613-050-0.html|tittel=Lov om svangerskapsavbrudd [abortloven]|besøksdato=2023-04-22|forlag=Lovdata}}</ref> Der fastsettes det blant annet at provosert abort etter 12. svangerskapsuke kan foretas når det «er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet».

I hovedsak er mennesker med Downs syndrom, foreldre, foreldreforeninger og interesseforeninger for mennesker med Downs syndrom, og funksjonshemmede generelt, sterkt imot muligheten til å fjerne fostre når de har en funksjonshemning som Downs syndrom.{{tr}}

Argumentene går blant annet ut på at det er diskriminerende at det finnes to ulike lovvern når det gjelder provosert abort; ett for «friske» fostre (abortmulighet inntil 12. svangerskapsuke, begrunnet i hensynet til fosteret), og et annet når det gjelder fostre med blant annet Downs syndrom (abortmulighet utover 12.uke, uten hensyn til fosteret). Dette synet bygger på at alle mennesker har lik verdi, og at menneskeverdet må settes høyere enn i dag, og at en selektiv abortmulighet rangerer menneskers egenverdi og strider i mot menneskeverd.

Videre er argumentene mot muligheten til selektiv abort at mennesker med Downs syndrom i hovedsak ikke lider. Downs syndrom er ikke forbundet med en smertefull eller livstruende tilværelse, og mennesker med Downs syndrom lever stort sett gode liv, også om de har ulike fysiske plager tilknyttet syndromet.

Det er også argumenter som går ut på at foreldre i en valgsituasjon ikke får nok informasjon og kunnskap til å foreta reelle valg, når de får beskjed om at barnet de venter har Downs syndrom. Mye av informasjonen er basert på utrangert kunnskap, eller blir gitt av mennesker som ikke har god nok innsikt i hva det vil si å vokse opp med Downs syndrom, eller være foreldre til barn med Downs syndrom. I Oslo har foreldreforeningen Ups&Downs tilbudt seg å gi informasjon til gravide som venter et barn med Downs syndrom, ved å dele sine erfaringer om familiestituasjonen.

Mennesker med Downs syndrom har også uttrykt sterk følelse av diskriminering i denne forbindelsen. I situasjoner der en debatt om dette temaet raser i media, får ulike foreninger og politikere mange henvendelser fra mennesker med syndromet, som oppfatter denne debatten dit hen at de føler seg uønsket i samfunnet generelt.

Et argument for muligheten til selektiv abort er i kvinners rett til valg over eget liv, og at det kan medføre en ekstra belastning å følge opp et barn med Downs syndrom. Disse argumentene settes da igjen opp mot at samfunnet ønsker å bistå familiene gjennom et godt regelverk som skal ivareta behovene gjennom ytelser og hjelp.{{Klargjør}}