Redigerer Den spanske borgerkrig (avsnitt)

=== Norge ===
[[Fil:Spaniamonumentet tekst.jpg|miniatyr|Teksten på monumentet over nordmenn i [[De internasjonale brigadene]] i den spanske borgerkrigen; [[Birkelunden]], Oslo. Dikt av [[Ingeborg Refling Hagen]]]]
I [[Norden]] tok arbeiderbevegelsen fra første stund side for republikken, og de sosialdemokratiske regjeringene så i [[1936]] mellom fingrene med våpensmugling og verving av frivillige til [[de internasjonale brigadene]]. [[LO]] og [[Arbeiderpartiet]] samlet inn i alt nesten 2 millioner kroner<ref name="moensæther218">Moen og Sæther, side 218.</ref> til humanitær hjelp, mens [[Norges Kommunistiske Parti|NKP]] mobiliserte norske sjømenn til å aktivt besørge smugling av våpen, særlig fra [[Baltikum]]. Reportasjer fra norske journalister skapte voldsomt engasjement for «Spania-saken» i norsk arbeiderbevegelse. Utover [[1937]] ble norsk skipsfart mer rammet av nasjonalistenes sjørøveri i [[Gibraltarstredet|Gibraltar]], og utenriksminister [[Halvdan Koht]] led et smertelig politisk nederlag da han forsøkte å sende marineskipet «Olav Tryggvason» for å beskytte norske skip som anløp republikkens havner. Regjeringen lyktes heller ikke med internasjonale fredsforslag i [[Folkeforbundet]]. Tidlig i [[1938]] innledet [[Norges rederiforbund]] og [[Norges industriforbund]] en kampanje for å slutte handelsfred med Franco, og [[Høyre]] i Stortinget krevde anerkjennelse av nasjonalistenes regime. [[Johan Nygaardsvold|Regjeringen]] og utenriksminister Koht overlevde såvidt oppgjøret internt i Arbeiderpartiet da Norge høsten 1938 opprettet diplomatiske forbindelser for å redde skipsfarten på nasjonalistiske havner.

Det deltok rundt 220 nordmenn i de internasjonale brigadene, og et ukjent antall, sannsynligvis om lag 5-10 frivillige, på den nasjonalistiske siden. To av disse var [[Per Imerslund]] og [[Roy Alexander Rosland]].<ref>Emberland og Roughthvedt, side 300 - 301</ref> På den republikanske siden deltok kjente frivillige som [[Oluf Milde]], [[Asbjørn Sunde]], [[Johan Wesselvold]], [[Gunnar Skjeseth]] og [[Nini Haslund Gleditsch]]. I hjelpearbeidet deltok Gleditsch og [[Haakon Lie]], mens partisekretær [[Einar Gerhardsen]] besøkte republikken og fronten ved Madrid i 1938. Hjelpearbeidet ble organisert gjennom [[Spania-hjelpen]], forløperen til [[Norsk Folkehjelp]]. Det ble grunnlagt et norsk-svensk sykehus i [[Alcoy]], ledet av dr [[Gunnar Johnson]] (sjefslegen ved Oslo legevakt) og dr [[Gunnar Finsen]].<ref name="moensæther129">Moen og Sæther side 129-139.</ref>