Redigerer
Danmarks historie
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Opplysningstiden === Gjennom mesteparten av [[1700-tallet]] var Danmarks økonomi sunn. Det hadde for det meste sin årsak i eksporten av landbruksprodukter til hele [[Europa]]. Danske handelsskip seilte til alle havner i europeiske handelsbyer og over [[Atlanterhavet]] til de nye [[koloni]]er i [[Karibia]] og til de nordatlantiske øyene. Danmark-Norges første koloni ble grunnlagt ved [[Trankebar]] på sydkysten av [[India]] i [[1620]]. I Karibia opprettet Danmark-Norge en koloni på Sankt Thomas (nå [[Saint Thomas]]) i [[1671]], på Sankt Jan (nå [[Saint John]]) i [[1718]], og på [[Saint Croix|Sankt Croix]] i [[1733]], kjøpt fra [[Frankrike]]. Det ble også opprettet en rekke festninger for handel i [[Vest-Afrika]], som [[Christiansborg]] på [[Gullkysten]], nå i [[Ghana]], for å sikre tilførsel av afrikanere til [[slavehandel]]en. På slutten 1700-tallet framkalte de nye [[fysiokrati]]ske tanker en bevegelse for landbruksreformer. [[Stavnsbåndet]] ble opphevet og det ble innledet et skifte av landsbyenes fellesåkrer. Parallelt skjedde det en avløsning av bøndenes [[festekontrakt]]er med selveie. Dette skapte et nytt landskap i Danmark, det såkalte «landmålerlandskapet» som var lettgjenkjennelig på de rette linjer i åkrer og veger i motsetningen til [[middelalderen]]s jordbruksområder som fulgte landskapets konturer. Ideer og synspunkter fra den franske [[opplysningstiden|opplysningstid]] fikk gjennomslag hos [[borgerskap]]et i Danmark-Norge. Det førte til et press for økt personlig [[frihet]]. [[Sensur]]en ble mindre på slutten av 1700-tallet. Utviklingen var ikke enkel å gjennomføre, og i perioder var det politiske liv preget av framskritt, for så å bli avløst av at den eneveldige kongemakten igjen hevdet sin kontroll over samfunnet. I disse årene vokste en [[Nasjonalisme|nasjonal]] bevissthet fram, slik det skjedde i resten av Europa. Mange begynte å mistro de mange «tyskere», det vil si [[holstein]]ere, i administrasjonen. Motsetningsforholdet mellom tysktalende og dansktalende fortsatte inn i den følgende perioden. Samtidig vokste det fram en norsk nasjonalbevissthet med brodd mot Danmark, og det ble reist krav om egne norske institusjoner.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon