Redigerer Bulgarias historie (avsnitt)

== Republikken Bulgaria ==
Da [[Mikhail Gorbatsjov]]s reformprogram i Sovjetunionen ble merkbare i Bulgaria på slutten av 1980-tallet, hadde kommunistene, som deres leder, vokst seg for ynkelige og hjelpeløse til å stå imot krav om endringer for lenge. I november 1989 var det demonstrasjoner om [[økologi]]ske saker i Sofia, og disse utviklet seg snart til en generell kampanje for politiske reformer. Kommunistene reagerte ved å avsette den aldrende og falleferdige Todor Zhivkov og erstatte ham med [[Petar Mladenov]], men dette trekket ga dem kun en utsettelse. I februar 1990 ga kommunistpartiet frivillig opp makten, og i juni 1990 ble det første frie demokratiske valget siden 1931 holdt. De ble vunnet av den moderate fløyen av kommunistpartiet, omdøpt til ''Det bulgarske sosialistpartiet''. I juli 1991 ble det innført en ny forfatning med en svak presidentmakt og en statsminister som med ansvar for den lovgivende makt.

Som andre tidligere kommunistregimer i [[Øst-Europa]] opplevde Bulgaria overgangen til [[kapitalisme]]n langt mer smertefull enn de selv hadde forventet. ''Den antikommunistiske forening av demokratiske styrker'' (UDF) kom til makten, og mellom 1992 og 1994 gjennomførte de privatisering av landområder og industri ved å utstede aksjer i regjeringsforetak til alle borgere, men disse ble fulgt av stor arbeidsledighet da den lite konkurransedyktige industrien ble avviklet og den mangelfulle industrien og infrastrukturen i landet ble avslørt. Sosialistene så seg selv som de svakes forsvarer mot overgrepene fra de frie markedskreftene.

[[Fil:Vladimir Putin in Bulgaria 17-18 January 2008-6.jpg|right|thumb|President [[Georgi Parvanov]] (venstre) med den tidligere russiske presidenten [[Vladimir Putin]] i 2008.]]
De negative reaksjonene mot de økonomiske reformene tillot [[Zhan Videnov]] fra BSP å ta makten i 1995, men året etter var også denne regjeringen i vanskeligheter. I presidentvalget i 1996 ble Petar Stoyanov fra UDF valgt. I 1997 kollapset BSP-regjeringen og UDF kom til makten. Arbeidsledighet forble høy og velgerne var i økende grad misfornøyde med begge partier for deres manglende evne til å løse landets økonomiske problemer.

Den 17. juni 2001 vant [[Simeon av Sachsen-Coburg-Gotha|Simeon II]] under sitt borgerlige navn ''Simeon Sakskoburggotski'', sønn av tsar Boris III og selv tidligere statsoverhode som tsar av Bulgaria fra 1943 til 1946, en knepen seier i valget. Tsarpartiet, «Nasjonalbevegelsen Simeon II» («NMSII»), fikk 120 av 240 seter i parlamentet. Simeons popularitet dalte hurtig i løpet av hans fireårsperiode som statsminister, og BSP vant valget i 2005, men kunne ikke danne en flertallsregjering alene og måtte søke støtte i en koalisjon. I parlamentsvalget i juli 2009 vant høyre-sentrum partiet GERB til [[Boyko Borisov]] rundt 40 prosent av stemmene.

Siden 1989 har Bulgaria hatt demokratiske valg med flere partier og privatisert økonomien, men de økonomiske vanskelighetene og en bølge av korrupsjon har ført til at over 800 000 bulgarere, mange høyt kvalifiserte og utdannede, har emigrert, noe som har ført til en såkalt «[[hjerneflukt]]». Reformpakken som ble introdusert i 1997 ga en positiv økonomisk vekst, men førte også til økende sosiale forskjeller.

Bulgaria ble medlem av [[NATO]] i 2004 og [[Den europeiske union]] i 2007, og er generelt anerkjent for at landet praktiserer [[ytringsfrihet]] og opprettholder [[Menneskerettigheter|menneskerettighetene]].<ref>[https://web.archive.org/web/20050717162833/http://lcweb2.loc.gov/frd/cs/profiles/Bulgaria.pdf Bulgaria – Media and Human rights]</ref> I 2007 ble Bulgaria rangert på 36.-plass (mellom Kina og Island) av 122 land på [[Globaliseringsindeksen]].<ref>[http://globalization.kof.ethz.ch/ KOF Index of Globalization]</ref>