Redigerer Brunstad Christian Church (avsnitt)

==== Vest-Europa ====
I 1953 var William Gilbu fra [[Sandefjord]] på studiereise i Tyskland for å innhente inspirasjon til bygging av [[Sandar Yrkesskole]] som han var rektor for. På reisen fikk han knyttet kontakt med en gruppe kristne i [[Hamburg]].<ref>{{Kilde www|url=https://dcg-deutschland.de/hamburg/|tittel=DCG Hamburg|forlag=DCG Deutschland}}</ref> Året etter besøkte også [[Elias Aslaksen]] denne gruppen, og dette ledet videre til en invitasjon til den årlige Philadelphia-konferansen i [[Leonberg]] i Syd-Tyskland. I 1955 reiste Aslaksen til Leonberg sammen med Sigurd Bratlie og Aksel J. Smith, med ungdommene Arild Tombre og David Nielsen som henholdsvis tolk og sjåfør. De ble invitert inn i stua til [[Christian Röckle]], grunnlegger av [[Philadelphia-bevegelsen]]. Der var også representanter fra Den Apostoliske Kirke i Danmark og England, samt predikanter fra Sveits.<ref>Memoarer fra Arild Tombre</ref>

Röckle hadde arrangert konferanser i Leonberg siden 1946,<ref>{{Kilde www|url=http://www.religio.de/lex/Daten/P/philadelphia.html|tittel=Philadelphia-Bewegung|forlag=Religio}}</ref> men utover 1950-årene var hans helse blitt svekket, og det var hans nærmeste medarbeider Eugen Belz som ledet møtene. Her var det et mangfold av både deltakere og forkynnere, og de norske gjestene fikk også taletid. Forkynnelsen deres ble godt mottatt, og førte til invitasjoner til mange kristne forsamlinger, ikke bare i Tyskland, men også i mange andre europeiske land.<ref>{{Kilde www|tittel=Mon hva det blir av denne mann? - Aslaksen i Leonberg|url=http://www.brunstad.org/no/biografi/mon-hva-det-blir-av-denne-mann|besøksdato=2012-02-07|arkiv-dato=2011-11-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111106023904/http://www.brunstad.org/no/biografi/mon-hva-det-blir-av-denne-mann|url-status=død}}</ref> Dette ble springbrettet til en utstrakt misjonsvirksomhet i Vest-Europa. Da det første sommerstevnet på Brunstad ble avholdt i 1957 var det installert tolkeanlegg for å kunne tilby simultantolking til de utenlandske deltakerne. Deltakelsen på konferansene i Leonberg fortsatte frem til Eugen Belz i midten av 1960-årene ble avløst av en ny møteleder som ikke ønsket et videre samarbeid.

De første kontaktene på kontinentet var imidlertid etablert før Gilbu reiste til Hamburg. To tyske soldater som tjenestegjorde i Norge under [[andre verdenskrig]] fikk uavhengig av hverandre kontakt med de norske «vennene», og etter krigen holdt de kontakten med brevveksling. Den ene var Heinz Gries som bosatte seg i [[Köln]] etter krigen. Den andre var August Schneider som satt fire år i russisk fangenskap i [[Sibir]] hvor han også reddet livet til sin medsoldat [[Franz Beckert]] som ble olympisk mester i turn under [[Sommer-OL 1936]] i [[Berlin]]. Etter løslatelsen bosatte Schneider seg i landsbyen Waldhausen i kommunen [[Altheim]], ikke langt fra [[Stuttgart]]. Da de norske brødrene reiste til Tyskland ble Schneider tilskrevet av sin kontakt i Norge slik at han kunne treffe dem i Leonberg.

Gjermund Skreosen dro også til Tyskland og bosatte seg i Pfortsheim hvor han i 1961 etablerte bladet ''Das Leben'', tilsvarende [[Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag|''Skjulte Skatter'']] på norsk.

Philadelphia-bevegelsen holdt ikke bare møter i Leonberg. I 1956 deltok de norske brødrene også på et Philadelphia-møte i [[Bochum]] som ikke ligger langt fra grensen til [[Nederland]]. Der kom de i kontakt med den nederlandske predikanten Johan Braaksma som inviterte dem over til Nederland. Der traff de så engelske Reg Williams som ble en kontakt for videre misjonsvirksomhet i [[England]].

I 1960 kom de norske brødrene i kontakt med Carl Zürcher som var fra den tysktalende delen av Sveits, og det ble starten på misjonsvirksomheten i Sveits. Zürcher reiste til Norge i 1961 og besøkte påskestevnet i Oslo. Hans sønn Christen Zürcher var også med, men budskapet de hadde hørt falt ikke i god jord hos lederne av forsamlingen Christen Zürcher tilhørte i Flawil. Det ble sågar trykket opp et flyveblad med overskriften «Warnung vor Irrlehren» der det ble advart mot læren til nordmennene.<ref name="irrlehren">{{Kilde bok|tittel=Warnung vor Irrlehren|etternavn=Kiene|fornavn=Paul F.|sitat=En traktat kom oss i hende, der den norske forfatteren Elias Asaksen fremsetter uhørte karakteristikker av vår herre og frelser Jesus Kristus.}}</ref> En måned senere valgte Christen Zürcher å forlate sin opprinnelige forsamling og de begynte å holde egne husmøter. Utpå sommeren inviterte de danske David Nielsen til å bosette seg i Sveits for å bistå med menighetsarbeidet. I 1965 gikk Carl Zürcher til innkjøp av eiendommen Aach som han to år senere omdøpte til Sonnmatt og overførte til menigheten.<ref>{{Kilde avis|tittel=«Norweger» feierten Jubiläum|avis=Tagblatt|dato=2015-09-10|url=https://www.tagblatt.ch/ostschweiz/wil/norweger-feierten-jubilaeum-ld.463158}}</ref>

Carl Zürcher hadde også kontakter i Østerrike, og i 1962 reiste sønnen Christen sammen med David Nielsen til nabolandet hvor de holdt møter i Altaussee og Gröbming. Slik startet også virksomheten i Østerrike.

I perioden 1953 til 1967 ble det gjennomført 52 misjonsreiser som er dokumentert gjennom ca. 500 reisebrev. Disse dannet grunnlaget for bokverket ''Menighetens utvikling i Vest-Europa'' som ble utgitt av [[Skjulte Skatters Forlag]] i 2014.