Redigerer Bjørnstjerne Bjørnson (avsnitt)

=== Salmer ===
På slutten av 1870-tallet gjennomgikk Bjørnson en religiøs utvikling.{{Tr}} Han leste blant annet bibelkritikk, filosofi og moderne litteratur. Dette medvirket til store omkalfatringer i hans syn på kristendommen, og det er vanlig{{Av hvem}} å hevde at Bjørnson gjennomgikk en religiøs krise. Han fjernet seg fra dogmene, oppfordret til fri tenkning og kom i feide med kirke og teologer. Dette kostet ham både venner og lesere.{{Tr}} I 1877 holdt han foredraget «Om at være i Sandhed», hvor det blant annet heter «Prøv at være sande, snak helt ud hvadsomhelst, I bliver ikke værre ved det, men meget bedre, og den, I snakker til, hjelper I, selv om han forarges. Han faar Tanker, han hidtil ikke har havt, og han faar Mod.»<ref>http://virksommeord.uib.no/taler?id=222</ref>

Det er i denne perioden han skriver sine tre «Salmer». Han gikk styrket ut av den religiøse striden{{Tr}}, og tapte ikke sin Gudstro: «Å, men vær, hvem du vil; / ti jeg ved, du er til /som det evige rop, i min sjel – det er dig –» (Salme III). ''Salme II'' slutter slik:

::Bland dig i livs-fryden, du, som fik være / blomst i dens vår.
::nyde et døgn til det eviges ære / i menneskekår;
::::yde din skjærv / in til det eviges hværv,
::::liden og svag / ånde et eneste drag / in av den evige dag.

[[Gerhard Gran]] skriver dette om Bjørnsons utvikling: «hans horisont havde udvidet sig, han aandede under en høiere himmel med færre fordomme og større rettfærdighed og forstaaelse.»<ref>''Normænd i det 19de Aarhundrede b. III'' 1914, s. 172.</ref> Da Bjørnson utga sine ''Digte og sange'' på nytt i 1880, var samlingen supplert med nye dikt, bl. a. de tre salmene.

Bjørnson var på foredragsturne da meldingen om [[Ole Bull]]s død nådde ham i august 1880. Han avbrøt straks for å være til stede ved gravferden, der han holdt en tale.<ref>Talen: [http://www.dokpro.uio.no/litteratur/bjoernson/art/0000/bb_sakprosa000096.html «Om at være i Sandhed»]</ref>