Redigerer Antisemittisme (avsnitt)

=== Holocaust ===
{{Utdypende artikkel|Holocaust|Ansvar for holocaust}}
[[File:Antisemitic graffiti in Oslo, 1941.jpg|thumb|Antisemittisk [[graffiti]] på butikkvinduer i [[Oslo]] under [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]] [[1941]]: «Jøde-parasitten skaffet oss 9de april. [[Palestina]] kaller på alle jøder. Vi tåler dem ikke mer i Norge.»]]
 
I moderne historie er særlig de tyske [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistene]]s jødeforfølgelser før og under [[annen verdenskrig]] kjent. I perioden [[1938]] til [[1945]] ble rundt seks millioner jøder drept som en del av en gigantisk, systematisk utryddelseskampanje, kjent som [[holocaust]]. Folkemordet fikk også en rekke andre konsekvenser. I kjølvannet av [[Nürnberglovene]] ble det forbudt for jøder å bruke ordet «blond» både skriftlig og muntlig.<ref>Dawidowicz, Lucy (1975): ''The war against the Jews 1933-45'', Penguin books</ref> Likeledes var det forbudt for jøder å ha fødselsdag 20. april, samme dag som [[Adolf Hitler]]. Miriam Wattenberg som under [[pseudonym]]et «Mary Berg» utgav sin [[dagbok]] fra tiden i [[Warszawagettoen]], var født i [[Łódź]] i [[Polen]] 20. april 1924, men i dagboken endret hun sin fødselsdag til 10. oktober, i tilfelle dagboken skulle bli funnet.<ref>Berg, Mary (2008): ''Dagbok fra Warszawa-ghettoen'', forlaget Vigmostad Bjørke, Bergen, ISBN 978-82-419-0393-9, s. 278</ref>

I tidsskriftet ''Deutsche Justiz'' («Tysk rettsvesen») utgitt 21. oktober [[1938]], skrev [[Walter Buch]], leder for [[NSDAP]]s øverste [[domstol]]: «''Jøden er intet menneske. Han er legemliggjørelsen av forråtnelse. På samme måten som [[sopp]] ikke kan gjennomtrenge [[tre]]verket før det begynner å råtne, var det først etter at den tyske nasjon, svekket av [[blod]]tapet under [[tredveårskrigen]], hadde begynt å råtne fra innsiden, at jøden klarte å kravle seg inn i det tyske folk og bringe ulykke over det.''»<ref>Annette Dumbach: ''Sophie Scholl og Den hvite rose'' (s. 111-12), forlaget Spartacus, Oslo 2008, ISBN</ref>
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101III-Ege-018-30, Paris, Diskriminierung von Juden.jpg|miniatyr|Antijødisk plakat i Paris under tysk okkupasjon 1940. «In diesem Lokal Juden unerwünscht! Rein arischer Betrieb.» (I dette lokalet er jøder uønsket! Rent arisk bedrift.) {{byline|Bundesarchiv, Bild 101III-Ege-018-30 / Ege, Hermann / CC-BY-SA 3.0}}]]
I barneboken ''Der Giftpilz'' (= Giftsoppen) av [[Ernst Hiemer]], utgitt i [[Nürnberg]] i 1938, står det: «Ohne Lösung der Judenfrage - kein' Erlösung der Menschheit» (Uten en løsning på jødespørsmålet - ingen frelse for menneskeheten). En tekst i [[frontkjemper]]sangboken fra 1943 er slik: «Vi svarte da vår Fører: Vi reiser alle mann til kamp mot [[bolsjevisme]]n og jødisk verdensbrann.»

[[Harald Wibe]], fylkesleder i Oslo Unghird, skrev 9. august 1941 i kampbladet ''Baunen'' under overskriften «Mennesker og jøder», at jødene «''kaller oss dyr, men er det ikke de som er dyr? Kunne kanskje et menneske ellers gå frem på den måten de daglig gjør det i Russland? Nei, bare dyr, og da i første rekke jødiske dyr, kan gå frem på denne måten, og derfor, kamerater i Unghirden, la oss derfor behandle jødene som dyr.''»<ref>Westlie, Bjørn (2008): ''Fars krig'', forlaget Aschehoug, Oslo, ISBN 978-82-03-29125-8</ref>

Etter krigen var den sterke jødiske bykulturen i Europa kjennetegnet av det tysk-jødiske blandingsspråket [[jiddisch]], den karakteristiske [[klezmer]]-musikken og annet, nesten fullstendig utslettet i Tyskland, Polen og andre steder i Sentral-Europa. Mange jøder flyktet til USA og la dermed grunnlaget for jødenes sterke posisjon i amerikansk etterkrigspolitikk og offentlig bevissthet. Den internasjonale tilskyndelse av opprettelsen av staten [[Israel]] i 1948 ville neppe vært så bred, hadde det ikke vært for jødenes skjebne under verdenskrigen.

Holocaust var trolig ingen nødvendig konsekvens av antisemittismen, men antisemittismen la veien åpen for  nazistenes fremvekst og politikk.<ref name=":5" /><ref name=":6">Eriksen, Trond Berg, Håkon Harket, Einhart Lorenz (2005): Jødehat : antisemittismens historie fra antikken til i dag. Oslo: Damm.</ref> Nazistenes antisemittisme kan ha inneholdt en kime til folkemordet som ble innledet i 1941, men trolig var det ingen plan om folkemord da de kom til makten i 1933. I forskning og debatt om [[ansvar for holocaust]] har et av de store spørsmålene vært om det fantes en plan <u>før</u> invasjonen av Sovjetunionen i 1941, eller om folkemordet vokste frem på grunn av en vidtrekkende lavterskel-radikalisering i nazistaten.<ref name="Syse" />