Redigerer Angelsaksisk litteratur (avsnitt)

== Forsknings- og virkningshistorie ==
[[Fil:Matthew Parker (Archbishop).jpg|thumb|Erkebiskop [[Matthew Parker]] (1504–1575) samlet angelsaksiske manuskripter fra de nedlagte klostrene etter [[reformasjonen i England]].]]
Gammelengelsk eller angelsaksisk litteratur forsvant ikke i [[1066]] med den [[Normannere|normanniske]] erobringen av England. Mange prekener og verker ble fortsatt lest og var i bruk i deler eller hele opp til [[1300-tallet]], og ble videre katalogisert og organisert. I løpet av [[reformasjonen i England]], da klosterbibliotekene ble spredt, ble manuskriptene samlet av oldtidsforskere og lærde. Blant disse var [[Laurence Nowell]], [[Matthew Parker]], [[Robert Bruce Cotton]] og [[Humfrey Wanley]], derav navnene på en del av manuskriptene i moderne tid. På [[1600-tallet]] begynte en tradisjon med å skape litterære ordbøker og referanser av angelsaksisk litteratur. Den første var [[William Somner]]s ''Dictionarium Saxonico-Latino-Anglicum'' ([[1659]]). Ordbokforfatteren [[Joseph Bosworth]] begynte en ordbok på [[1800-tallet]] som ble fullført av Thomas Northcote Toller i [[1898]] som fikk tittelen ''An Anglo-Saxon Dictionary'', og ble siden også oppdatert.

Ettersom gammelengelsk var et av de første morsmål som ble skrevet ned søkte 1800-tallets forskere etter røttene til en europeisk «nasjonalkultur» (se ''[[Romantisk nasjonalisme]]'') og hadde således spesiell interesse for angelsaksisk litteratur. Gammelengelsk ble dermed en del av universitetsstudiene. Etter [[den andre verdenskrigen]] har det vært en økende interesse for de fysiske manuskriptene i seg selv. Neil Ker, en [[Paleografi|paleografer]], utga den banebrytende ''Catalogue of Manuscripts Containing Anglo-Saxon'' (''Katalog av manuskripter inneholdende angelsaksisk'') i 1957, og ved [[1980]] var bortimot alle angelsaksiske manuskripter blitt gjenutgitt på engelsk. [[J.R.R. Tolkien]], kjent som en forfatter av fantastisk litteratur, er kreditert for å ha skapt en bevegelse for å se på gammelengelsk som et emne for litterær teori i hans forelesninger fra [[1936]]. Disse ble siden utgitt av hans sønn i [[1983]] i form av essaysamlingen ''Beowulf: The Monsters and the Critics''.

Angelsaksisk litteratur har hatt en påvirkning av moderne litteratur. Noen av de mest kjente oversettelsene inkluderer [[William Morris]]' oversettelse av ''Beowulf'' og [[Ezra Pound]]s oversettelse av ''Sjøfareren''. Påvirkning på poesien kan bli følt hos moderne poeter som [[T. S. Eliot]], Ezra Pound og [[W. H. Auden]]. Mange av emnevalget og terminologien i heroisk poesi kan bli sett i populære verker som ''[[Hobbiten]]'', ''[[Ringenes herre]]'' og mange andre.