Redigerer Angela Merkel (avsnitt)

== Forbundskansler (2005–2021) ==
=== Storkoalisjon (2005–2009) ===
==== Det fremskyndte valget ====
[[Fil:Schroeder 2003.jpg|thumb|250x250px|[[Gerhard Schröder]]]]
Delstatsvalget i [[Nordrhein-Westfalen]] 22. mai 2005 innebar et stort nederlag for SPD, og fortsettelsen av en negativ trend som hadde pågått helt siden 2003. Den konservative opposisjonen hadde et klart flertall i [[Forbundsrådet (Tyskland)|Forbundsrådet]], og kunne blokkere regjeringens politikk. Denne situasjonen førte til at forbundskansler [[Gerhard Schröder]] bestemte seg for å fremskynde det føderale valget med ett år, til [[Forbundsdagsvalget i Tyskland 2005|september 2005]].

30. mai bestemte ledelsene CDU og CSU i et felles møte at Merkel skulle være kanslerkandidat. På dette tidspunktet var Merkels motstandere i partiet marginalisert. Merkel utnevnte et skyggekabinett kalt «kompetanseteam». Den planlagte finansministeren Paul Kirchhofs radikale høyttenkning om økonomi, skremte flere velgere og bidro til et utilfredsstillende valgresultat.

Ved valget fikk CDU/CSU 35,2 %, mens SPD fikk 34,2 %. Merkel vant sin egen valgkrets i Mecklenburg-Vorpommern med 41,3 %. Begge partiene gikk klart tilbake, men SPD mest. CDU/CSU gjorde et dårligere valg enn de hadde regnet med, og oppnådde ikke det som hadde vært deres mål, et absolutt flertall sammen med [[Freie Demokratische Partei|FDP]]. Men den sittende regjeringen bestående av SPD og De grønne mistet også sitt parlamentariske grunnlag.

==== Koalisjonsforhandlinger ====
I ukene etter valget ble flere konstellasjoner diskutert. De grønne avviste ideen om en [[Jamaica-koalisjon]], bestående av CDU/CSU, FDP og De grønne. [[Gerhard Schröder]] sa seg villig til å samarbeide med alle andre partier enn det venstreekstreme [[Die Linkspartei]], som gjorde et svært godt valg og kunne sikret ham fortsatt flertall, om partiets erklærte mål ikke hadde vært å kaste den rødgrønne regjeringen. Det ble etter hvert klart at eneste mulige måte å få en regjering i landet på var et samarbeid mellom CDU/CSU og SPD. Samtidig gjorde Schröder krav på kanslerembetet, og viste til at SPD var blitt største parti (fordi CDU og CSU er to partier, om enn med et meget nært samarbeid, blant annet felles fraksjon i Forbundsdagen). De konservative på sin side pekte på at CDU/CSU var største fraksjon. Først etter flere ukers tautrekking valgte Schröder å gi avkall på kanslerembetet, og dermed bane veien for Merkel. I mellomtiden hadde Merkel blitt demonstrativt gjenvalgt som fraksjonsleder for CDU/CSU med 219 av 222 stemmer, og dermed fått tydelig ryggdekning i eget parti.

Den 10. oktober offentliggjorde SPD, CDU og CSU at det var blitt enighet om at Merkel skulle velges til kansler i en regjering bestående av disse partiene. 12. november presenterte partiene en koalisjonsavtale som la grunnlaget for regjeringens politikk.

Merkel ble så 22. november 2005 valgt til Tysklands første kvinnelige kansler med 397 av 611 stemmer i Forbundsdagen. 202 stemte mot, 12 avstod fra å stemme. Merkel fikk 51 stemmer mindre enn koalisjonspartiene hadde til sammen.

==== Regjeringsdannelse ====
{{Utdypende|Angela Merkels første regjering}}
I forbindelse med diskusjonene om regjeringsdannelse erklærte Edmund Stoiber overraskende at han gav avkall på posten det var meningen at han skulle få i den føderale regjeringen, som næringsminister. Den offisielle grunnen var at [[Franz Müntefering]] gikk av som SPD-leder etter å ha tapt en intern maktkamp.

I den viktige stillingen som leder for [[Kanzleramt (Berlin)|Kanzleramt]] valgte Merkel [[Thomas de Maizière]], fetter av [[Lothar de Maizière]].

=== Koalisjon CDU-FDP (2009–2014) ===
==== Valget til Forbundsdagen ====
[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 2009|Valget i 2009]], som var et ordinært valg til [[Forbundsdagen]], fant sted 27. september 2009. [[Unionen]] oppnådde sammen med [[FDP]] det nødvendige flertall i [[Forbundsdagen]].<ref>[http://www.stern.de/politik/fdp-macht-merkel-zur-kanzlerin-von-schwarz-gelb-1511129.html Stern.de: FDP macht Merkel zur Kanzlerin von Schwarz-Gelb]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} besøkt 9. september 2014</ref> Begge unionspartiene mistet imidlertid stemmer og fikk sitt dårligste resultat siden [[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1949|valget i 1949]].<ref>[http://www.bundeswahlleiter.de/de/bundestagswahlen/fruehere_bundestagswahlen/ Internettsiden til Bundeswahlleiter: ''Ergebnisse der Bundestagswahlen 1949 bis 2005''] {{Wayback|url=http://www.bundeswahlleiter.de/de/bundestagswahlen/fruehere_bundestagswahlen/ |date=20140818040933 }} besøkt 9. september 2014</ref> Merkel vant sin valgkrets Stralsund – Nordvorpommern – Rügen med 49,3&nbsp;prosent av [[Tysklands valg#Valgordningen|førstestemmene]] (i personvalget) og økte dermed sin oppslutning med 8 prosent i forhold til forrige valg til Forbundsdagen.<ref>[http://www.op-online.de/bundestagswahl-2009/merkel-verteidigt-wahlkreis-stimmenzugewinne-478497.html op.online: ''Merkel verteidigt Wahlkreis und gewinnt Stimmen''] besøkt 9. september 2014</ref><ref>[http://www.zeit.de/newsticker/2009/9/27/iptc-hfk-20090927-137-22522462xml Zeit.de: ''Merkel gewinnt im eigenen Wahlkreis''] besøkt 9. september 2014</ref><ref>[http://www.sueddeutsche.de/politik/250/488644/text/ sueddeutsche.de: parteiloser Direktkandidat 2009 gegen Merkel] besøkt 9. september 2014</ref>

==== Regjeringsdannelse ====
{{Utdypende|Angela Merkels andre regjering}}
Etter at Unionen og FDP hadde fullført koalisjonsforhandlingene ble Merkel 28. oktober 2009 gjenvalgt til kansler med 323 av tilsammen 612 avgitte stemmer. Det var ni stemmer færre enn koalisjonen hadde i Forbundsdagen.<ref>[http://www.welt.de/politik/deutschland/article5002111/Schwarz-Gelb-verweigert-Merkel-neun-Stimmen.html ''Schwarz-Gelb verweigert Merkel neun Stimmen''], ''Die Welt'', 28. oktober 2009.</ref> Oppnevnelsen av regjeringen Merkel II fulgte deretter.<ref>[[Spiegel Online]]: [http://www.spiegel.de/politik/deutschland/daempfer-bei-kanzlerwahl-schwarz-gelb-verweigert-merkel-volle-stimmenzahl-a-657782.html spiegel.de: ''Dämpfer bei Kanzlerwahl: Schwarz-Gelb verweigert Merkel volle Stimmenzahl''] lest 9. september 2014</ref>

=== Storkoalisjon (2013–2017) ===
[[Fil:BT2013 - Chancellor Merkel after first Prognosis3.JPG|miniatyr|Angela Merkel opplevde igjen økt personlig oppslutning under valget i 2013]]
==== Forbundsdagsvalget ====
[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 2013|Valget i 2013]] fant sted 22. september 2013. Unionspartiene oppnådde 41,5 % av partistemmene og dermed det beste partivalget siden 1990. Koalisjonspartneren FDP kom under sperregrensen på 5 % og forsvant ut av Forbundsdagen hvor partiet hadde vært representert siden 1949. Merkel økte sin oppslutning i egen valgkrets til 56,2 %.

==== Regjeringsdannelse ====
{{Utdypende|Angela Merkels tredje regjering}}
Unionspartiene og SPD samlet seg til en [[storkoalisjon]]. Merkel ble 17. desember 2014 gjenvalgt som forbundskansler med 462 av 621 avgitte stemmer. Det var 42 stemmer færre enn unionspartienes samlede medlemstall i Forbundsdagen.

=== Ny koalisjon med SPD (2018–2021) ===
{{Utdypende|Angela Merkels fjerde regjering}}

Merkels fjerde regjering tiltrådte 14. mars 2018 etter 171 dagers forhandlinger om ulike koalisjoner. Den endelige avtalen ble inngått mellom CDU/CSU og SPD.

I juni 2018 oppsto det en regjeringskrise, idet CDUs [[Bayern|bayerske]] søsterparti opponerte mot en felleseuropeisk asyl- og migrasjonspolitikk. I begynnelsen av juli truet CSUs innenriksminister [[Horst Seehofer]] med å trekke seg fra sin stilling, hva som kunne medføre at koalisjonsregjeringen gikk i oppløsning. Imidlertid endte saken i et kompromiss.{{Trenger referanse}}