Redigerer Alkibiades (avsnitt)

===Militære bedrifter===

[[Fil:TestaAlcibiades.jpg|thumb|[[Pietro Testa]] (1611–1650): Den fulle Alkibiades avbryter symposiet (1648)]]

Til tross for hans kritiske kommentarer innrømmer Thukydid i en kort digresjon at «offentlig var hans håndtering av krigen så god som den kunne ønskes». Diodorus og Demosthenes regner ham son en stor general. Ifølge Fotiadis var Alkibiades en uovervinnelig general, og overalt hvor han dro, fulgte seier ham. Hadde han ledet hæren i Sicilia, ville athenerne ha unngått katastrofe, og hadde hans landsmenn fulgt hans råd ved Aigospotamoi, ville Lysander ha tapt og Athen ville ha hersket over Hellas. På den andre siden tror Paparrigopoulos at den sicilianske ekspedisjon var en strategisk feil. Platias og Koliopoulos understreker at den sicilianske ekspedisjon i høyeste grad var en strategisk blunder, og at den var et resultat av «lettsindig holdning og en utrolig undervurdering av fienden.» 

Angelos Vlachos, en gresk akademiker, vektlegger Athens konstante interesse for Sicilia fra begynnelsen av krigen. Ifølge Vlachos hadde ekspedisjonen ingenting av det ekstraordinære eller eventyrlige over seg og utgjorde en rasjonell strategisk avgjørelse basert på tradisjonell athensk aspirasjon.<ref>A. Vlachos, ''Thucydides' Bias'', 206.</ref> Vlachos sier at Alkibiades hadde allerede utformet en bredere plan: erobringen av hele vesten. Han hadde tenkt å erobre Karthago og [[Libya]], for så å angripe [[Italia]] og etter å ha vunnet disse, ta Peloponnes. Avgjørelsen til ekklesiaen til å begynne med gav en fornuftig militær styrke som senere ble usannsynlig stor og dyr på grunn av Nikias' krav. Kagan kritiserer Alkibiades for ikke å anerkjenne at den store størrelsen på den athenske ekspedisjonen undergravet den diplomatiske planen som hans plan hvilte på.

Kagan mener at selv om Alkibiades var en kommandant av betydelige evner, var han ikke noe militært geni, og hans selvtillit og ambisjoner gikk langt utenfor hans evner. Han var dermed i stand til å gjøre viktige feil og alvorlige feilberegninger. Kagan hevder at  Alkibiades gjorde en alvorlig feil ved Notium da han etterlot flåten i hendene til en uerfaren offiser, og at det meste av æren for den strålende seieren ved Kyzikos må tillegges Thrasybolos. I hans vurdering er Kagan enig med Cornelius Nepos som sa at athenernes ekstraordinære oppfattelse av Alikibiades evner og verdi var hans største ulykke.

[[Fil:AuvrayAlcibiades.jpg|thumb|[[Félix Auvray]] (1830–1833): Alkibiades med selskapskvinner (1833), Museum of Fine Arts of [[Valenciennes]]]]

Press hevder at «selv om Alkibiades kan regnes som en god general på grunnlag av hans handlinger i Hellespont, ville han ikke regnes som dette på grunnlag av hans handlinger i Sicilia», men «styrkene i Alkibias' handlinger som general er større enn hans mangler.» Professorene David McCann og Barry Strauss forsøker en sammenlignelse mellom Alkibiades og [[Douglas MacArthur]] hvor de poengterer at «begge utmerket seg som militære ledere som det festet seg en mystikk rundt.»<ref>D. McCann, B. Strauss, ''War and Democracy'', xxv.</ref>