Redigerer Alger (avsnitt)

== Kultur og severdigheter ==
=== Språk ===
Det offisielle språket i Alger er [[arabisk]]. [[Fransk]] spiller en viktig rolle innen bygg-, handels- og samferdelsbransjen. Statlig fjernsyn i Alger sender dessuten også [[nyhet]]er og [[dokumentarfilm|dokumentarer]] på fransk. Som skriftspråk nyttes enten fransk eller [[Moderne standardarabisk|høyarabisk]], der sistnevnte fremmes på regjeringens initiativ. Brorparten av innbyggerne i Alger taler arabisk som morsmål.

=== Religion ===
[[fil:Algiers mosque.jpg|thumb|Moskeen El Jdid.]]

[[Statsreligion]]en i [[Algerie]] er [[sunniislam]]. Offisiell statistikk tilsier at omtrent 99 % av befolkningen tilhører denne religionen. Kun et ørlite fåtall er [[kristendom|kristne]] og [[jødedom|jøder]], da hovedsakelig utlendinger bosatt byen, men også et lite antall algeriere. Disse praktiserer likevel troen sin noe forsiktig.

[[Den romersk-katolske kirke]]n i regionen ledes av [[erkebiskopen av Alger]]. [[Bispedømme]]t ble opprettet den 10. august 1838, og ble et [[erkebispedømme]] allerede den 25. juli 1866. [[Suffragan]]ene underlagt dette er bispedømmene Constantine og Oran.<ref>{{Kilde www
  |url = http://www.gcatholic.com/dioceses/diocese/algi0.htm
  |tittel = Metropolitan Archdiocese of Algiers, Algeria
  |besøksdato = 2013-02-02
  |utgiver = GCatholic
  |dato = 2013-01-26
  |url-status=død
  |arkivurl = https://web.archive.org/web/20130119200001/http://gcatholic.com/dioceses/diocese/algi0.htm
  |arkivdato = 2013-01-19
  }}</ref> Rundt 350 000 troende i 1959, og rundt 35 000 i 1980, hørte til under det 54 927 km² store erkebispedømmet. I dag er det ikke mer enn omkring 1500 katolikker i en befolkning på nesten ni millioner i denne regionen.<ref>{{Kilde www
  |url = http://www.catholic-hierarchy.org/diocese/dalge.html
  |tittel = Archdiocese of Alger
  |besøksdato = 2013-02-05
  |utgiver = Catholic-Hierarchy
  |forfatter = David M. Cheney
  |dato = 2013-01-01
 }}</ref> Da franskmennene trakk seg ut av Algerie, førte dette til en større omstrukturering i erkebispedømmet, i tillegg til i de andre algeriske erkebispedømmene.

En lov som trådte i kraft den 28. mars 2006 forbød [[misjonering]] overfor muslimer av ikke-muslimer i Algerie, og forbyr ikke-muslimer å praktisere religionen sin utenfor steder godkjent av staten. Algeriske [[protestantisme|protestanter]] får i praksis sjelden innvilget lov til å praktisere religionen sin.<ref name="rap2012">{{Kilde www
  |url = http://www.hrw.org/world-report-2012/world-report-2012-algeria
  |tittel = World Report 2012: Algeria
  |besøksdato = 2013-02-02
  |utgiver = Human Rights Watch
  |dato = januar 2012
 }}</ref>

=== Museer ===
[[fil:Alger - Grande Poste.jpg|thumb|left|Hovedpostkontoret (La Grande Poste).]]
Den moderne delen av byen har en [[opera]] og flere [[museum|museer]]. Nasjonalmuseet for prehistorikk og etnografi i Bardo ([[fransk]]: ''Musée National de Préhistoire et d'Ethnographie du Bardo'') byr på en utstilling av en samling [[fossil]]er, verktøy og våpen fra [[eldre steinalder|eldre]] og [[yngre steinalder]], i tillegg til drakter og smykker fra hele landet. Nasjonalmuseet for de skjønne kunster i Alger ([[fransk]]: ''Musée national des beaux-arts d'Alger'') byr på en utstilling av moderne franske [[malerkunst|maleri]]er.<ref>{{Kilde www
  |url = http://www.musee-beauxarts.dz/historiquefr.html
  |tittel = HISTORIQUE DU MUSEE NATIONAL DES BEAUX ARTS
  |besøksdato = 2013-02-03
  |utgiver = Musée national des beaux-arts d'Alger
 }}</ref> Videre byr Museet for klassiske oldsaker og islamsk kunst på en utstilling av romersk glasskunst og mosaikk, broderier fra tiden under [[Det osmanske riket|osmansk]] herredømme, i tillegg til [[maurere|maurisk]] keramikk og treskulpturkunst fra [[11. århundre|det 11.]] til [[det 15. århundre]]t. Nasjonalgalleriet byr på ymse [[orienten|orientalske]] verk og en miniatyr- og skulptursamling.

=== Byggverk ===
==== Alger ====
[[Fil:Alger Kasbah02.jpg|thumb|left|[[Algers kasbah]] er oppført på UNESCOs verdensarvliste siden 1992: til venstre Ibn-Fares moskeen, fra 1850 til 1960 Store synagoge Rabbi Bloch.]]
{{Se også|Algers kasbah}}
{{Infoboks verdensarven liten
|tittel=Algers kasbah
|bilde= 
|bildetekst= 
|land=Algerie
|land2=
|flagg={{ALG}}
|sted=
|år=1992
|sone=Afrika
|kriterium=
|nr=565
}}
[[fil:Basilique Notre-Dame d Afrique Alger.jpg|thumb|left|Basilique Notre-Dame d'Afrique.]]

Gamlebyen i Alger, [[Algers kasbah|Kasbah]], er en borg fra [[16. århundre|det 16. århundret]]. Stedet er preget av blant annet en større [[moske]] fra [[11. århundre|det 11. århundret]], en annen moske fra 1660, og bygninger fra den [[Frankrike|franske]] kolonitida fra 1830 til 1962. I 1992 ble gamlebyen ført opp på [[verdensarv]]lista til [[UNESCO]].<ref name="arv">{{Kilde www
  |url = http://whc.unesco.org/en/list/565
  |tittel = Kasbah of Algiers
  |besøksdato = 2013-02-02
  |utgiver = UNESCO
 }}</ref>

På den kommunale gravplassen ligger [[Mausoleum|mausoleet]] til [[sufisme|sufihelgenen]] [[Sidi Abderrahmane]], som levde fra 1383 til rundt 1470. Stedet er et populært reisemål for [[pilegrim]]er, særlig kvinner, som kan ytre sine ønsker her.

Fra havnen fører trapper og gater opp til Boulevard Che Guevara (tidligere kjent som Boulevard de la République), med en 2000 meter lang [[terrasse]] dekorert med blant annet [[Ornament (arkitektur)|ornamentalske]] rekkverk. Terrassen har to lange rekker av om lag 350 [[bue (arkitektur)|buekonstruksjoner]]. Boulevard Che Guevara ble bygd mellom 1860 og 1866 etter planene til Morton Peto. Langs [[bulevard]]en ligger blant annet de prektige bank-, postkontor- og justispalassbygningene. Ved enden ligger Place de la Kasbah (tidligere kjent som Place de Gouvernement), palasset til erkebiskopen, et eldre maurisk praktbygg, og moskeen Djamâa el Djedid som stod ferdig i år 1660. Vest i Boulevard Che Guevara ligger nasjonalteatret, og like ved dette ligger det tidligere vinterpalasset til guvernøren og den katolske [[katedral]]en. Basilique Notre-Dame d'Afrique, som en kan nå med [[taubane]], ligger i bydelen Z’ghara og stod ferdig i 1858.

Siden 1845 stod en rytterstatue av hertug [[Ferdinand Filip av Orléans]] laget av [[Charles Marochetti]] på den tidligere Place de Gouvernement. Kort tid etter at Algerie hadde erklært seg [[uavhengighet|selvstendig]] ble denne statuen flyttet til Frankrike i 1963, og stilt ut i [[Neuilly-sur-Seine]] i [[Paris]] i 1981.

Monument aux Martyrs (''Maquam E’chahid'') ble reist i 1984. Det 90 meter høye byggverket symboliserer tre [[palme]]blader som går sammen midtveis, og hviler på en vidstrakt esplanade der «Den evige flammen» står. Monumentet er reist til minne om de som døde under [[Algeriekrigen|frigjøringen]] 1954–1962.

==== Tipasa ====
[[fil:Tombeau Tipaza.jpg|thumb|Den romerske gravplassen i Tipasa.]]

Om lag 50 km vest for Alger ligger ruinene etter byen [[Tipasa]], som ble ført opp på [[verdensarv]]lista til [[UNESCO]] i 1982.<ref>{{Kilde www
  |url = http://whc.unesco.org/en/list/193
  |tittel = Tipasa
  |besøksdato = 2013-02-02
  |utgiver = UNESCO
 }}</ref> Byen ble grunnlagt av [[fønikere]], for så å bli erobret og bygd ut av romerne under keiser [[Claudius]] for en romersk militærkoloni. Byen ble seinere et [[municipium]].

Byen huser ruiner av tre [[basilika]]er: Den store basilikaen, basilikaen Alexander på den vestre kollen, og basilikaen St. Salsa på den østre. Videre står det ruiner av to gravplasser, flere bad, et teater, et [[amfiteater]] og et [[Nymfe (mytologi)|nymfeum]]. Bymuren er lett å få øye på, og ved foten av den østlige kollen finnes det rester av den antikke havnen. Basilikaen er omgitt av gravplasser med tallrike likkister av stein pyntet med mosaikk.

=== Fritid og rekreasjon ===
Omkring 20 km vest for Alger finnes det badesteder som Sidi Fredj (tidligere Sidi Ferruch), Palm Beach, Douaouda, Zéralda og Club des Pins. Disse stedene har blant annet turistkomplekser, algeriske og utenlandske restauranter, suvenirforretninger og strender med badevakter. Større hotellkomplekser som «Hilton», «El-Aurassi» og «El Djazair» er planlagt å åpne i fremtiden.

Øst i Alger ligger også landets første vannpark med et areal på to [[hektar]]. Her finner en blant annet svømmebasseng for både voksne og barn, i tillegg til en [[Go-kart]]-bane. Parken er planlagt å utvides med ytterligere ett halvannet hektar stort leikebasseng. Øst i byen finnes det også en [[botanisk hage]] (''El-Hamma'') med [[dyrehage]] og [[fornøyelsespark]]. Hagen ble bygd i 1832 etter planene til A. Hardy. Med en flate på 80 hektar byr parken på tallrike eksotiske planter og anlagte hager.


=== Sport ===
Flere fotballklubber fra Alger spiller i den algeriske førstedivisjonen. [[CR Belouizdad]], stiftet i 1962, er med sine seks mesterskap den mestvinnende algeriske fotballklubben. De har deltatt sju ganger i finalen i den algeriske cupen, og vunnet fem. I 2000 vant de dessuten ligacupen, og i 1970 og 1971 vant de ''Championnat du [[Maghreb]]''. Hjemmebanen [[Stade du 20 août 1955]] kan huse inntil 20&nbsp;000 tilskuere. [[USM Algier]], stiftet i 1937, har gjennom historien sin vunnet fem nasjonale mesterskapstitler, og vunnet ved sju av femten finaledeltakelser i den algeriske cupen. Dessuten deltok de i semifinalen i [[CAF Champions League]] i 1997 og 2003. Hjemmebanen [[Omar Hammadi stadion]] har plasser til inntil 17&nbsp;000 tilskuere. [[NA Hussein Dey]], stiftet i 1947, vant det algeriske mesterskapet i 1967. De har vunnet ved en av fire finaledeltakelser i den algeriske cupen. I 1978 vant de den afrikanske cupfinalen. Laget spiller i gult og rødt på [[Zioui stadion]], som har plass til 15&nbsp;000 tilskuere. De andre fotballklubbene i hovedstaden er [[MC Algier]], [[Paradou AC]], [[USM El Harrach]], [[RC Kouba]], [[OM Ruisseau]] og [[DNC Algier]].

Den Alger-fødte [[mellomdistanseløp]]eren [[Nouria Mérah-Benida]] er en av hittil fem algeriske idrettsutøvere som har vunnet en [[olympiske leker|olympisk]] gullmedalje. I [[sommer-OL 2000|sommer-OL i 2000]] vant hun [[Friidrett_under_Sommer-OL_2000#1500_m_2|1500-meter-løpet]].<ref>{{Kilde www
  |url = http://www.olympic.org/algeria
  |tittel = ALGERIA
  |besøksdato = 2013-02-02
  |utgiver = IOC
 }}</ref>

Fra 11. til 23. juli 2007 var Alger stedet for [[panafrikanske leker|De 9. panafrikanske leikene]].<ref>{{Kilde www
  |url = http://www.sis.gov.eg/en/LastPage.aspx?Category_ID=766
  |tittel = Egypt and All African Games
  |besøksdato = 2013-02-02
  |utgiver = Egypt State Information Service
 }}</ref> 66&nbsp;000 tilskuere møtte opp på [[Stade 5 Juillet 1962]] for å se leikene der 52 land deltok. Det ble delt ut medaljer i 338 disipliner og 22 idrettsgrener. Også De 3. panafrikanske leikene fant sted i Alger, den 13. til 28. juli 1978.

=== Matkultur ===
[[fil:Vue sur l'ancienne porte Bab el Jedid et le port d'Alger en arrière-plan.jpg|thumb|left|Bab el Djedid.]]

Restaurantene i den algeriske hovedstaden byr på tallrike spesialiteter både fra inn- og utland. Tradisjonelle retter i Alger består gjerne av [[fisk]], [[sjømat]], [[får]]e- og [[Sauer og geiter|lam]]mekjøtt, ymse [[grønnsaker]], [[dadler]], [[mandler]], [[oliven]], [[druer]] og [[frukt]]. Rettene blir gjerne krydret med [[spisskarve]], [[muskat]], [[kanel]] og [[safran]]. [[Peppermynte]], [[persille]] og [[koriander]] brukes også iblant.

En hovedrett består ofte av kjøtt, som regel fra lam eller [[storfe]], eller av fisk med [[couscous]] og en grønnsakssaus. [[Harissa]] brukes for å gi en sterk saus. Annen typisk mat er shakshuka, en gryte av [[paprika]], [[tomat]] og [[Vanlig løk|løk]] med egg, og [[tagine]] med lammekjøtt. På gatekjøkken i Alger kan en blant annet kjøpe [[merguez]] (en pølse av lammekjøtt) og fylte [[baguette]]r.

=== Handel ===
På de tallrike markedene og forretningene i Alger finnes det et rikt utvalg av [[lær]]varer, berberske tepper, kopper- og messingartikler, og algeriske drakter og smykker, og videre kan en kjøpe kurver og varer i leire og stein fra [[Sahara]]. Markedene og de små forretningene tilbyr også vanlige dagligvarer. La Rue Didouche Mourad er den viktigste handelsgata i Alger. Det finnes to offentlige [[håndverk]]ssentre i Alger, der ett av disse befinner seg på lufthavnen.