Redigerer Aleksander den store (avsnitt)

=== Problemer og sammensvergelser ===
[[Fil:The killing of Cleitus by Andre Castaigne (1898-1899) reduced.jpg|thumb|«Drapet på Kleitos», stikk av André Castaigne 1898–1899.]]
I løpet av denne tiden begynte Aleksander å ta til seg en del persiske elementer ved sitt hoff, både klær og kulturelle skikker, blant annet skikken med ''[[proskynesis]]'', enten en symbolsk kyssing av hånden, eller hvor man kneler og legger armene foran seg i total underkastelse slik persere viste for deres sosialt overordnete.<ref name="arrianos_vii_11">Arrianos, [http://websfor.org/alexander/arrian/book7a.asp VII, 11]</ref> For europeere som grekerne var en slik ydmykende underkastelse ikke akseptabelt, og mente det innebar at Aleksander selv oppkastet seg til guddom ved å kreve det. Det kostet ham sympatien til mange av hans landsmenn, og til sist oppga Aleksander denne skikken.<ref name="morkot_111">Morkot, Robert (1996): ''The Penguin Historical Atlas'', s. 111</ref>

En sammensvergelse for å myrde Aleksander ble avslørt, og en av hans offiserer, [[Filotas]], ble henrettet da han ikke hadde alarmert Aleksander. Ved å henrette sønnen ble det nødvendig å drepe faren, og således ble [[Parmenion]], som hadde ansvaret for å vokte skattekammeret ved Ekbatana, drept på Aleksanders ordre, for å forhindre forsøk på hevn. Mest beryktet er at Aleksander selv personlig drepte Kleitos Svarte, mannen som hadde reddet hans liv ved [[slaget ved Granikos|Granikos]]. Det skjedde under et fyllekalas i [[Samarkand|Marakanda]] (dagens [[Samarkand]] i [[Usbekistan]]) hvor Kleitos hadde anklaget Aleksander for flere dårlige avgjørelser, og særlig hadde han glemt den makedonske væremåten til fordel for en korrupt orientalsk livsstil.<ref>Gergel, Tania, red. (2004): ''The Brief Life and Towering Exploits of History's Greatest Conqueror'', s. 99</ref> Aleksanders antikke biografer omtalte raseriutbruddet ulikt: [[Quintus Curtius Rufus|Curtius]] framhevet Aleksanders økende svakhet for utsvevelser og fyll hvor asiatisk luksus og servilitet fikk ham til å drepe sin landsmann. Arrianos glattet over hendelsen og synes å overføre vel så mye av skylden på Kleitos selv.<ref name="Burrow_62">Burrow, John (2009): ''A History of Histories'', London: Penguin, s. 62</ref>

Senere under krigføringen i Sentral-Asia ble en ny sammensvergelse mot Aleksanders liv avslørt, denne gangen anstiftet av hans egen kongelige pasje. Hans egen offisielle historiker og kronikør, [[Kallisthenes]] fra [[Olynthos]], nevø og elev av Aristoteles, ble innblandet i sammensvergelsen, og ble kastet i fengsel hvor han senere døde. Imidlertid er det mer sannsynlig at Kallisthenes allerede hadde mistet Aleksanders velvilje ved at historikeren var blant dem som kritisert kongen for å introdusere den servile skikken med proskynesis.<ref>Heckel, Waldemar; Tritle, Lawrence A, red. (2009): ''Alexander the Great: A New History'', s. 47–48</ref>