Redigerer Afghanistan (avsnitt)

=== Politisk system ===
{{Hovedartikkel|Afghanistans politiske system}}
[[Fil:Afghan parliament in 2006.jpg|thumb|Det afghanske parlamentet i 2006]]
Historisk sett har den afghanske politikken bestått av maktkamper, blodige statskupp og ustabile maktoverføringer. Med unntak av en militærjunta har landet blitt styrt med så å si alle styreformer, blant annet som et [[monarki]], en [[republikk]], et [[teokrati]] og en [[Kommunisme|kommuniststat]]. I perioden 1978-87 var landet en folkerepublikk etter tradisjonelt sovjetisk mønster, og fra 1992 var det en islamsk republikk. Denne republikken ble styrt av den fundamentalistiske Taliban-bevegelsen fra 1996 til 2001. Siden den sovjetiske invasjonen i 1979 har ingen myndighet hatt kontroll over hele landet.

Etter regimeskiftet ble det i 2002 opprettet en grunnlovgivende forsamling, [[Loya jirga]], og en grunnlovskommisjon, som i november 2003 la frem et forslag til ny grunnlov. Forslaget ble vedtatt av Loya jirga i januar 2004. Grunnloven som erstattet den gamle fra 1964 og som ble ratifisert av Loya jirga i 2004, omstrukturerte staten som en [[islamsk republikk]] bestående av tre grener; [[utøvende makt|utøvende]], [[lovgivende makt|lovgivende]] og [[dømmende makt]]. Den tidligere grunnloven hadde i praksis vært ute av kraft siden monarkiets fall 1973. [[Afghanistans grunnlov|Landets grunnlov]] anses som en av de mest demokratiske i den islamske verden og sørger for likestilling av folk tilhørende alle religioner og etniske grupper, samt mellom kjønn.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Ahmed Rashid
  | utgivelsesår= 2008
  | tittel= Descent into Chaos: the United States and the Failure of Nation Building in Afghanistan
  | utgivelsessted= New York
  | forlag=Viking
  | side=s.&nbsp;217
  | isbn=978-0-670-01970-0
  | språk=engelsk
 }}</ref>

Den nye grunnloven fastslår at den utøvende presidenten og de to visepresidentene skal velges direkte av folket for en periode på fem år. Etter to perioder kan ikke presidenten og visepresidentene stille til valg igjen. En presidentkandidat må være en muslim, afghansk statsborger og minst 40 år gammel. Presidentkandidaten nominerer to kandidater til stillingen som visepresident. Presidenten er både stats- og regjeringsoverhode, samt øverstkommanderende for landets væpnede styrker. Han har også makt til å bestemme over sin regjering, samt tildeling av stillinger i militæret, politiet og provinsielle regjeringer med samtykke fra parlamentet. Presidenten er ansvarlig for å utpeke de 25 ministrene som må godkjennes av nasjonalforsamlingen, ''Meli Shura''. Forsamlingen består av to kamre: Senatet (''[[Meshrano Jirga]]'') og folkekammeret (''[[Wolesi Jirga]]''). Wolesi Jirga velges i direkte valg for fem år og har (etter valget i 2005) 249 medlemmer; 68 av plassene er reservert for kvinner og ti plasser er reservert for minoriteten av nomadiske [[Kuchi-folket|kuchi-folk]]. Meshrano Jirga har 102 medlemmer, hvorav en tredjedel er representanter for provinsene (med en funksjonstid på fire år), en tredjedel for distriktene (for tre år) og en tredjedel er utpekt av presidenten (for fem år). Halvparten av de sistnevnte skal være kvinner.

Sammen med medlemmene av nasjonalforsamlingen utgjør provins- og distriktsguvernørene Loya jirga, som kan sammenkalles av regjeringen ved behov for å diskutere grunnleggende spørsmål om nasjonal selvstendighet og suverenitet. Den fungerer også som riksrett.

Den dømmende myndighet består av ''[[Stera Mahkama]]'' (høyesterett), lagmannsretten og domstoler på lavere nivå. Høyesteretten består av ni dommere som presidenten utnevner for en periode på fem år og som godkjennes av parlamentet. Dommerne må være minst 40 år gamle før tjenestegjøring, ikke tilhøre noe politisk parti og må ha en grad i rettsvitenskap eller islamsk lovgivning. Stera Mahkama har også [[prøvelsesrett]].