Redigerer Adalstein av England (avsnitt)

== Primære kilder ==
Krønikekilder for livet til Æthelstan er begrenset, og den første rendyrkede biografien ble først utgitt i 2011, skrevet av historikeren [[Sarah Foot]].<ref>Cooper 2013, omtale av Foot 2011, ''Æthelstan''</ref> ''Den angelsaksiske krønike'' i Æthelstans styre er hovedsakelig opptatt av militære hendelser, og den er i stor grad taus bortsett fra å nedtegne kongens viktigste seirer.<ref name="Dumville_167">Dumville 1992, ''Wessex and England'', s. 167</ref> En viktig kilde er krøniken til [[William av Malmesbury]] fra 1100-tallet, men historikerne er forsiktig med å akseptere hans vitnemål, mye av det kan ikke verifiseres med andre kilder. David Dumville går så langt som å avvise Williams redegjørelse helt og holdent, og betrakter ham som et «forræderisk vitne» med en redegjørelse som beklageligvis innflytelsesrik.<ref>Dumville 1992, ''Wessex and England'', s. 146, 168</ref> Imidlertid er Sarah Foot tilbøyelig til å akseptere Michael Woods argument at Williams krønike støtter seg på en tapt ''vita'', biografi om livet til Æthelstan. Hun advarer imidlertid om at vi har ingen muligheter å avdekke i hvilken grad William «forbedret» originalen."<ref>Foot 2011, ''Æthelstan: The First King of England'', s. 251–258, diskuterer et upublisert essay av Michael Wood.</ref>

Dumvilles syn har Æthelstan blitt vurdert av historikerne som en uklar, skyggemessig figur ettersom det er en åpenbar mangel på kildemateriale, men han argumenterer at mangelen er mer tilsynelatende enn virkelig.<ref>Dumville 1992, ''Wessex and England'', s. 142–143</ref> Chartere, lovverk, og mynter kaster et betydelig lys på Æthelstans styre.<ref>Miller 2001, «Æthelstan»</ref> Skriveren kjent som  "Æthelstan A", som var ansvarlig for å skrive utkastene til alle chartere mellom 928 og 935, har gitt meget detaljert informasjon, inkludert vitner, datoer, og lokaliseringer, og belyser Æthelstans utvikling og framskritt rundt i hans rike. «Æthelstan A» kan ha vært biskop [[Ælfwine av Lichfield]], som sto nær kongen.<ref>Foot 2011, ''Æthelstan: The First King of England'', s. 71–73, 82–89, 98</ref> I kontrast til disse omfattende kildene til informasjon, har ingen chartere fra [[910]] til [[924]] overlevd, et hull som historikerne sliter med å forklare, og som gjør det vanskelig å fastsette graden av kontinuiteten og sammenhengen av personer og regjeringens virke mellom styrene til Edvard den eldre og Æthelstan.<ref>Keynes 1999, «England, c. 900–1016», s. 465–467</ref> Historikerne har også gitt økende oppmerksomhet til mindre konvensjonelle kilder, slik som samtidens poesi i hans lovprisning og manuskripter assosiert med hans navn.<ref>Foot 2011, ''Æthelstan: The First King of England'', s. 247</ref>