Redigerer Østkant og vestkant i Oslo (avsnitt)

=== Unge voksne med lang utdanning overtar indre øst ===
Bydelene i indre øst har de siste 20 årene hatt en særlig sterk stigning i andelen av befolkningen med høyere utdanning (høyskole- eller universitetsutdanning blant befolkningen fra 30 til 59 år). Fra å ligge under bygjennomsnittet i 1995, ligger bydelene Sagene og Grünerløkka i 2007 henholdsvis cirka åtte og fem prosent over, og har nesten tatt igjen forspranget til St. Hanshaugen og Frogner.<ref>[http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utviklings-%20og%20kompetanseetaten%20(UKE)/Internett%20(UKE)/Dokumenter/Oslostatistikken/ARKIV/statistikk/Statistikk%202009/Oslospeilet-2009-05.pdf ''Oslospeilet'', 5/2009, figur 5A, side 29, gjelder høyskole- eller universitetsutdanning blant befolkningen fra 30 til 59 år] (lest 24. oktober 2009)</ref> Denne endringen skyldes blant annet at bydelene i øst har svært stor andel mennesker under 40, årsklassene med mye høyere utdanningsfrekvens enn årsklassene over 50. Tilbudet av uteliv, handel og kultur i strøk som [[Grünerløkka]], [[Sagene]], [[Torshov]], [[Grønland (strøk)|Grønland]] og [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] har fra 1990-årene vist trendene for hva det gode, moderne byliv er, særlig for unge mennesker.

[[Fil:Gruners gate.JPG|miniatyr|Grünerløkka, Grüners gate ved [[Olaf Ryes plass (Oslo)|Olaf Ryes plass]]{{byline|Helge Høifødt}}]]

Dette fremstilles som [[gentrifisering]], det vil si at middelklasse med høy inntekt og utdannelse flytter inn i og dominerer tidligere arbeiderstrøk, industri- og institusjonsområder i de indre områdene i storbyer. De tidligere beboerne blir presset ut av høyere boligpriser.<ref>Gentrifisering i indre øst er behandlet blant annet i Jonny Aspen (red.): ''By og byliv i endring. Studier av byrom og handlingsrom i Oslo''. Oslo, Spartacus 2005, særlig artiklene side 121-75. Torkel Bjørnskau og Randi Hjorthol har i rapporten [http://www.toi.no/article12802-8.html ''Byutvikling og arbeidsreiser – gentrifisering og reurbanisering som miljøfaktorer'', Transportøkonomisk institutt, 2003], lagt frem data, se side 20-28, som viser at mulighet for å kunne gå og sykle til arbeid og andre daglige aktiviteter, er den viktigste grunnen til å bosette seg i indre by i Oslo, og at strøkets kultur- og utelivstilbud har langt mindre betydning enn omtalen i medier gir inntrykk av.</ref> De tre trehusområdene er unntaket, med eldre befolkning. Gentrifiseringen i leiegårdsstrøkene Torshov, Sagene, Grünerløkka, Gamlebyen og Grønland er mye omtalt, men lett å overtolke:

* Offentlig ansatte med høyere utdanning har til dels mye lavere lønn i forhold til lønnstakere uten høyere utdanning, enn i de fleste andre land. Inntektsmessig medfører derfor de nye innflytterne mindre forandring enn det mange forbinder med gentrifisering. 
* Kvadratmeterprisene for leiligheter ligger høsten 2009 omtrent på bygjennomsnittet: Sagene 37 400, Grünerløkka 35 700, Gamle Oslo 34 700, bygjennomsnittet 35 100.<ref>[http://www.nef.no/asset/2086/1/2086_1.pdf Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk, september 2009]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Leilighetene i indre øst er små (i 2001 hadde 36&nbsp;% av boligene i bydel Frogner mer enn tre rom og kjøkken, i bydel Sagene var andelen 10&nbsp;%). At det finnes få boliger i høy prisklasse, gjør det mulig for unge mennesker og enslige å etablere seg her. Prisforskjellene er svært store til Aker Brygge, et tilfelle av gentrifisering der en mye eldre kjøpergruppe har etablert seg på området til et tidligere skipsverft. 
* En stor andel av de unge, ressurssterke voksne flytter ut av indre øst før de er 40 år, og før de oppnår toppinntekt og maktposisjoner. 
* Den forandringen som har skjedd ved at unge voksne som klarer livet bra dominerer befolkningen, er tydelig, særlig sammenliknet med 1970- og 80-årene. Historisk var den perioden imidlertid unntaket. Dagens befolkning med unge enslige og familier skiller seg mindre fra situasjonen før industrien ble borte og mange familier flyttet til de nye drabantbyene.  
* Innvandrere fra Afrika og Asia er i antall ikke fortrengt av unge nordmenn. Andelen er omtrent den samme i 2008 som i 2000 (cirka 30&nbsp;% i Gamle Oslo, drøyt 20&nbsp;% i Grünerløkka og 15–17&nbsp;% i Sagene).<ref>[http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/Byrådsavdeling%20for%20finans%20og%20utvikling/Internett/Dokumenter/arsstatistikk/planxogxanalyseseksjonen/statistikk/stats_aarbok_02.pdf ''Statistisk årbok for Oslo 2000'', tabell 2.15 side 55] og [http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utviklings-%20og%20kompetanseetaten%20(UKE)/Internett%20(UKE)/Dokumenter/Oslostatistikken/ARKIV/statistikk/Statistisk%20årbok%202008/Statistisk%20aarbok%20Oslo%202008%20Kap%2002.pdf ''Statistisk årbok for Oslo 2008'', tabell 2.15].</ref> Relativt er dette likevel en «fornorsking», fordi andelen innvandrere i byen har steget sterkt i denne perioden.
* De tre bydelene i indre øst har fortsatt i 2008 en andel av befolkningen med ulike levekårsproblemer som ligger på toppen blant kommuner og bydeler i landet.

Den kommersielle fasen av gentrifisering, da det blir lønnsomt å bygge nye eller rehabilitere boliger for øvre middelklasse, har altså ikke kommet til indre øst. [[Sørenga]], som bygges ut fra 2010, vil være et stort, nytt boligområde og vil vise om det er marked for en slik befolkningsendring.