Redigerer William McKinley (avsnitt)

=== Toll og dobbeltmyntfot ===
[[Fil:McKinley Prosperity.jpg|thumb|upright|McKinley står på gullstandarden og løftes av soldater, sjømenn, forretningsmenn, arbeidere og funksjonærer, på plakat fra McKinleys valgkamp i 1900.]]

To av datidens store politiske spørsmål, innførselstoll og fri sølvutmynting, gikk over i hverandre i 1897. Oppebørselskomiteens formann, Dingley, fremmet et forslag om avgiftsopplegg til erstatning for Wilson–Gorman-tollen av 1894. McKinley støttet Dingleys forslag, som økte innførselstollen på ull, sukker og luksusvarer, men de nye tollsatsene bekymret Frankrike, som eksporterte mange luksusartikler til USA. Forslaget ble raskt vedtatt i Representantenes hus, men forsinket i Senatet, som vurderte de franske innvendingene.<ref>[[#Gould|Gould (1980)]], s. 40–41.</ref> Franske diplomater tilbød seg å samarbeide med USA om en internasjonal avtale om dobbeltmyntfot hvis innførselstollen ble lempet. Dette falt i god jord hos republikanske senatorer som støttet fri sølvutmyntning, og som satt på vippen i Senatet.<ref>[[#Morgan|Morgan (2003)]], s. 211–212.</ref> Senatet lagde noen få unntaksbestemmelser for Frankrike, uten å redusere tollsatsene, og kom således til enighet. McKinley sanksjonerte vedtaket og sa seg villig til å forhandle om en internasjonal avtale om dobbeltmyntfot.<ref>[[#Gould|Gould (1980)]], s. 42–45.</ref>

USA og Frankrike ble snart enige om en gjensidig handelsavtale, og de forsøkte å vekke Storbritannias interesse for dobbeltmyntfot. Den britiske statsministeren, [[Robert Arthur Talbot Gascoyne-Cecil|lord Salisbury]], øynet interesse for saken og meddelte den amerikanske utsendingen, [[Edward O. Wolcott]], at myntverkene i [[India]] kunne gjenåpnes for sølvutmynting, dersom [[Generalguvernører og visekonger av India|generalguvernøren]] tillot det. Så snart dette ble kjent, gjorde gullstandardtilhengerne umiddelbart motstand, og generalguvernøren var skeptisk. Storbritannia valgte derfor å avvise forslaget.<ref>[[#Gould|Gould (1980)]], s. 45–46.</ref> Ettersom forsøket på en internasjonal avtale hadde mislyktes, hegnet McKinley om gullstandarden.<ref>[[#Morgan|Morgan (2003)]], s. 217–219.</ref> De neste årene opplevde USA økonomisk vekst, og gullfunn i [[Klondike-gullrushet|Yukon]] og [[Australia]] økte pengebeholdningen, så presset for dobbeltmyntfot avtok.<ref>[[#Nichols|Nichols (1933)]], s. 586 og [[#Gould|Gould (1980)]], s. 46.</ref> I 1900 fikk presidenten Kongressen til å lovfeste gullstandarden, og sanksjonerte vedtaket med en gullpenn.<ref>[[#Gould|Gould (1980)]], s. 169–171.</ref>