Redigerer Vor Frelsers kirke (København) (avsnitt)

==Gravminner==
===Kirkegårder===
At den midlertidige kirken hadde [[kirkegård]] på det området hvor Vor Frelsers Kirke står i dag, vet man ettersom graveren var nødt til å fjerne likrester fra fundamentgrøftene til bygningen. Hvor stor kirkegårdens utstrekning var, vet man allikevel ikke noe om.

Den nybyggede kirkens kirkegård var avgrenset av Sankt Annæ Gade og [[Bådsmandsstræde]] på den ene siden og [[Dronningensgade]] og [[Prinsessegade]] på den andre. Disse gatene var imidlertid den gang rent teoretiske, ettersom området fremdeles stort sett var ubebygget. Reelt lå kirken i begynnelsen mellom [[Deponi|fyllinger]] og områder som ennå lå under vann. Kirken hadde også (fra 1711-1889) en fattigkirkegård som befant seg et stykke lenger mot sørøst mot Sankt Annæ Gade, på samme side som kirken, men som er helt forsvunnet i dag.

Kirkegårdens avgrensinger er forblitt uendret på tre sider, men i østenden er det i flere omganger blitt skåret fra områder. I 1761 ble det tatt en stripe til [[borgervern]]ets ekserserplass, i 1884 ytterligere et stykke til den kommunale friskole som lå der den gang og endelig i 1934 var det skolens etterfølger Christianshavns Gymnasium, som behøvde mere plass.

Først 10 år etter at man hadde stukket ut kirkegården rundt kirken, som for øvrig kaltes [[Urtegård (kirkegård)|urtegården]], var den drenert nok til at man kunne gjerde den inn. I løpet av 1692 satte man opp 134 fag [[Smijern|stakitt]], med porter utenfor de tre inngangene til kirken. Under byggingen av spiret ble porten utenfor tårninngangen fjernet og erstattet av de murte portpilarene som man ser i dag. Et par år etter ble stakittet langs Sankt Annæ Gade erstattet av en mur, men man fikk aldri gjort det samme på de andre sidene av urtegården. I 1883 var muren så forfallen, at man fjernet den og satte opp det nåværende jernstakittet, med murte pilarer tilsvarende som portalen. I løpet av 1880-årene ble det ført videre langs de to andre gatene.

Etter at forbudet mot begravelser innenfor [[Københavns voller|vollene]] nådde Christianshavn i 1853, har man benyttet [[Vor Frelsers kirkegård (Amager)|kirkegården]] på [[Amagerbrogade]], ved [[Prags Boulevard]], men også [[Assistens Kirkegård (København)|Assistens]] og [[Vestre Kirkegård (København)|Vestre]] kirkegårder.

===Begravelser i kirken===
Som det var vanlig på denne tiden, kunne de som hadde råd til det, bli begravet under kirkegulvet eller, enda bedre, under koret. Dette var en viktig inntektskilde for kirkene. Et gravkart for Vor Frelsers Kirke datert 1682 viser at det var tenkt på det fra starten av. Det er systematisk avmerket like store felter i alle gangarealene, tre ved siden av hverandre i midtgangen, to i sidegangene (med en liten avvikelse rundt døpefonten), og to over hverandre fra dør til dør i tverrgangen. I koret er det ytterligere 6 felter ved siden av hverandre, slik at det til sammen er 133 felter på planen.

På 1700-tallet ble det foretatt rundt 600 begravelser i kirken, og det ble lagt 43 likstener. I 1818, da det ble lagt plankegulv i kirken, er de fleste av stenene formodentlig fjernet, og ved neste store istandsettingen var det bare tre tilbake. I dag er det bare stenen over [[Niels Brock (handelsmann)|Niels Brock]] og hustru Helene Bredahl fra rundt 1802 tilbake. Den er anbragt under en utskjæring i teppet i korets nordvestre del (dette er med forbehold av, hva som måtte endre seg i forbindelse med den restaureringen som pågår nå).

På tross av alle gravene er det ingen [[epitafium|epitafier]] å se i kirken. Det skyldes ganske enkelt at det fra starten av var forbud mot «paa Vægge og Piller, at sætte Tavler, Sarkofager, Epitafier og saadant Stads». Om det var arkitektens eller kirkefolkenes ønske, at det skulle være slik, fremgår ikke av kildene.

====Murte begravelser====
Som nevnt var det en gravkrypt i hver side av tårnet. I tillegg kom en krypt under sakristiet, som ble brukt til midlertidige bisettelser. Den sumpede grunnen ga imidlertid så mange problemer med inntrengende vann, at man til slutt ga opp krypten, sannsynligvis rundt 1778, senest ved restaureringen i 1818.

Det tønnehvelvede gravrommet på nordsiden av tårnet ble tildelt kirkevergen Meller for hans store arbeide med kirkens oppføring. Mellom 1711 og 1795 ble det anbragt 19 kister her fra familiene Meller og Valeur. I 1845 åpnet man krypten pga. av den dårlige lukten som kom derfra og samlet restene i de to beste kistene som ble begravet under gulvet i krypten. Deretter brukte man den som likkapell, inntil Nebelongs kapell på kirkegården sto ferdig i 1868. Siden da er rommet benyttet som varmekjeller.

I den tilsvarende gravkrypten på sørsiden ble grevinne [[Elisabeth Helene von Vieregg]] bisatt i 1704, sammen med den lille sønnen hun fikk med Frederik IV. Da man innredet en lavere trapp til tårnet i 1889-90, kapslet man de to kistene inn i rommets østside. I 1932-33, da Nebelongs kapell ble offer for Christianhavns Gymnasiums arealudvidelse, ble tårntrappen endret tilbake, og rommet reetablert, nå som likkapell, noe det har vært siden. I forbindelse med restaureringen i 2006-09 ble Viereggs to kister den 22. juni 2007 flyttet inn i kirken og begravet igjen under det nye betonggulvet.

Det ble også gitt tillatelser til murte begravelser under stolene i kirkerommet, men på grunn av problemer med vann som trengte inn, ble det aldri den inntektskilden som kirken hadde håpet. ''Danmarks Kirker'' omtaler bare tre slike graver.

===Kirkegårdsmonumenter===
Etter forbudet mot begravelser innenfor vollene lå kirkegården uendret til 1884, da den ble planert og beplantet, som vi ser det i dag. Antallet av bevarte [[gravsten]]er og [[monument]]er er minsket med varierende hastighet opp gjennom årene. ''Danmarks Kirker'' beskriver 12 identifiserte monumenter og 3 uidentifiserte, som fortsatt fantes da man skrev om kirken (1960–65), og av hvilke de fleste stadig er å finne på området. To støpejernsplater over [[C.F. Rousing]] og [[P.C. Rousing]] fra 1843 synes å være forsvunnet. ''Danmarks Kirker'' redegjør også for 25 monumenter som allerede da var gått tapt, men som var registrert, bl.a. i Personalhistorisk Tidsskrift.

<gallery>
Fil:Vor_Frelsers_Kirke_Copenhagen_gravestone1.jpg|Sten ved kirken over Jørgen Hansen Koch og hans sønn Hans Christian. ca.1797.
Fil:Vor_Frelsers_Kirke_Copenhagen_gravestone10.jpg|Sten ved kirken over Biskop Otto Fabricius og hustru Anna Gunhilde. 1852.
Fil:Vor_Frelsers_Kirkes_Kirkegaard_Copenhagen.jpg|Kirkegården på Amagerbrogade
Fil:William Petersen, Vor Frelsers Kirkes Kirkegaard.jpg|Monument på kirkegården.
</gallery>