Redigerer Vietnams historie (avsnitt)

=== Båtflyktninger og omskoleringsleirer===
{{utdypende|Vietnamesiske båtflyktninger|Vietnamesiske omskoleringsleire}}
I motsetning til [[Røde Khmer]] i [[Kambodsja]], gikk ikke seierherrene til blodbad mot sine motstandere etter Vietnamkrigen. Men de som hadde hatt stillinger innen det sørvietnamesiske styret eller militære, samt innflytelsesrike personer innen [[intelligentsia]] og [[Den katolske kirke|kirkelige kretser]] sendt på såkalte ''[[Vietnamesiske omskoleringsleire|omskoleringsleirer]]'', som i realiteten var tvangsarbeidsleirer.

Under Vietnamkrigen hadde mange vietnamesere opplevd at den amerikanske tilstedeværelsen ødela viktige vietnamesiske verdier og kulturuttrykk, særlig gjennom [[alkoholmisbruk]]et, [[narkotika]]bruken og [[prostitusjon]]en, som nasjonalistiske vietnamesere hadde sett på med stor skam. De nordvietnamesiske makthaverne var etter erobringen av Sør-Vietnam, tidlig med å gjenopprette disse tradisjonelle verdiene, noe som utvilsomt hadde folkelig støtte.

Det skapte imidlertid visse spenninger da en rekke nordvietnamesiske soldater og partikadre oppdaget at det fiendebildet som var opparbeidet under krigen ikke stemte og at befolkningen ikke var så fattige og undertrykkede slaver for utenlandske imperialister som de hadde blitt framstilt i krigsretorikken. I stedet var det materielle nivået i sør, både med hensyn til mat, klær og andre forbruksvarer, bøker og musikk langt høyere enn hva de var vant til fra Nord-Vietnam. Ganske snart førte [[Kollektivisering|tvangskollektiviseringen]] i landbruket, restriksjoner for mat- og varetransport og overtakelsen av private virksomheter til matmangel og mangel på andre livsnødvendigheter.

[[Den nordvietnamesiske hær]]en hadde under krigen en renommé for å nådeløst straffe dem de oppfattet som «forrædere», og det var en frykt for at de ville sette i gang slike represalier også etter krigen. Flere hundre tusen forlot landet, blant annet som [[Vietnamesiske båtflyktninger|båtflyktninger]]. Blant disse flyktningen fantes det folk fra alle lag av befolkningen, men mange av dem som flyktet var folk som hadde støttet det sørvietnamesiske styret eller som fryktet kommunistisk forfølgelse blant annet med religiøst grunnlag.