Redigerer Vidkun Quisling (avsnitt)

=== Maktkampen med Terboven ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-17049, Joseph Goebbels spricht.jpg|miniatyr|upright|Quisling møtte [[Joseph Goebbels]] i Berlin sommeren 1940. Goebbels skrev i dagboken sin at Quisling var en «[[Völkisch-bevegelsen|germansk-völkisch]] svermer» som «neppe kunne lede noe land». «Men i sinnelag og anskuelser er han i orden.»<ref name="Dahl(1992)-139" />]]

Nygaardsvold og Kongen kom ikke til å anerkjenne Administrasjonsrådet som en lovlig erstatter for regjeringen, og krigshandlingene i Norge fortsatte utover våren og forsommeren. Vanskelighetene i felttoget opprørte Hitler, som la ansvaret for de vanskelige forholdene på Bräuer og Habicht. Hitler kalte derfor tilbake sendemann Bräuer, og innsatte den lojale partimannen [[Josef Terboven]] som ''[[Rikskommissær|Reichskommisar]]'' og øverste leder i det besatte Norge.<ref name="Høidal(1988)-319-321" />

NS-bevegelsen var i dårlig forfatning da Terboven kom til Norge, og han forstod raskt at Quisling og partiet trengte aktiv hjelp til å bygge seg opp dersom de skulle spille noen støtterolle for tyskerne. Den første tiden sørget derfor Terboven for å holde Quisling og NS-folkene borte fra alle maktposisjoner, på tross av Quislings sterke posisjon hos den nasjonalsosialistiske toppen [[Alfred Rosenberg]] og marinesjef [[Erich Raeder]].<ref name="Høidal(1988)-327-329" /> Quisling forsøkte så å gå rett til [[Rikskanselliet]] i Berlin for å overprøve Terbovens avgjørelser uten å komme noen vei hos Hitler og [[Hans Lammers]], og rikskommissæren fikk i hovedsak styre som han ville.<ref name="Høidal(1988)-332" />

Terboven forsøkte etter hvert å kvitte seg helt med Quisling. Den 25. juni bad han formelt Quisling om å trekke seg som NS-fører og heller reise til Tyskland. Quisling forsøkte å protestere, men Terboven truet med å sette opp et alternativt tyskvennlig norsk parti dersom oppfordringen ikke ble fulgt. Dette ville i praksis være Nasjonal Samlings dødsstøt, og Quisling måtte derfor gå med på å forlate landet. Den 5. juli fløy han til Berlin for det som skulle bli et 45 dagers opphold. Her møtte han [[Joseph Goebbels]] og Rosenberg, og ventet ellers på foretrede for Hitler.<ref name="Dahl(1992)-135-138" /> I august fikk han møte [[Heinrich Himmler]], og senere i måneden bestemte Hitler seg for veien videre for det okkuperte Norge. Noe overraskende gikk Hitler inn for å støtte ''både'' Quisling og Terboven, og den 16. august møtte han endelig Quisling. Quisling la frem planer for en norsk regjering uavhengig av demokratiske prosesser og en systematisk oppbygning av Nasjonal Samling som et statsbærende parti, og Hitler var godt fornøyd med Quislings ideer. Quisling kunne vende tilbake til Norge i triumf. 

I slutten av måneden orienterte Hitler Terboven om at Quisling og Nasjonal Samling skulle bygges opp til å bli den fremtidige maktfaktor i Norge. Inntil videre skulle imidlertid Rikskommissæren ha en ledende rolle, og med mindre Stortingets presidentskap [[Riksrådsforhandlingene|gikk med på å avsette kongen og regjeringen]], skulle Terboven sette opp et kommissarisk styre under egen ledelse &ndash; [[Reichskommissariat Norwegen]].<ref name="Dahl(1992)-147-149" />