Redigerer Vannkraft i Norge (avsnitt)

=== Behov for store dammer og kraftoverføringer ===
[[Fil:Svartisen tcm3-1808.gif|upright=1.2|mini|Oversiktskart over [[Svartisen kraftverk]] sitt nedbørsfelt. Innsjøene som er markert med dyp blå farge er regulerings-dammene, og de rød-blå strekene markerer overføringstunneler fra andre vassdrag. [[Storglomvatnet]] er Norges største reguleringsmagasin målt etter reguleringsvolum. [[Glomfjord kraftverk]] er den opprinnelige kraftstasjonen i området fra 1920. Opprinnelig var planene å bygge takrennetunnel helt inn i [[Saltfjellet]], men disse planene ble skrinlagt på grunn av stor motstand.]]

Vinteren kan i fjellet kan vare i seks måneder, alt etter høyde, og i denne perioden kommer all nedbør som snø. Snøsmeltingen varer i to til tre måneder, fra mai til juli, der vårflommene ofte er på sitt sterkeste i juli når snøsmeltingen også når opp i høyfjellet. Avløpet er minimalt fra desember til mars, selv om det aldri blir helt borte.<ref name="ReferenceA"/>

Forbruket av elektrisk energi følger en nesten motsatt syklus, med størst behov på vinteren. Nesten 60 % av kraftforbruket finner sted i vinterhalvåret, derfor må det meste av energien skaffes fra magasiner.<ref>[[#VN|Vidkunn Hveding: ''Vannkraft i Norge'' side 15.]]</ref>

Norges elektrisitetsforsyning er basert nesten bare på vannkraft og det er behov for magasiner som kan levere kraft i perioder med stort behov, med lite tilsig, for eksempel under en kald vinter. Det kan også være behov for å magasinere vann over flere år, for eksempel hvis et nedbørsfattig år følges av en kald vinter. Såkalte flerårsmagasiner kan tappes ned betraktelig ved stort behov og elektrisitetsknapphet unngås. Et eksempel på flerårsmagasin er [[Blåsjø]] som det tar tre år å fylle etter nedtapping. [[NVE]] har det overordnede ansvaret for forsyningssikkerheten, mens [[Statnett]] står for den løpende oppfølgingen. I praksis betyr det blant annet å etterse at magasinfyllingen er akseptable i forhold til forventet forbruk. Utbygging av nye kraftlinjer, eller oppgradering av eksisterende høyspentledninger til høyere spenningsnivå, er andre tiltak.

Fordi nedbør og elektrisitetsbehov kan variere mellom regioner vil det være behov for å overføre strøm over store avstander. Dette krever kraftlinjer med stor kapasitet som kan overføre elektrisitet fra områder med overskudd (stor magasinfylling) til områder med liten magasinfylling og/eller begrensede vannkraftressurser. For eksempel kan [[Møre og Romsdal]] i perioder ha stort underskudd av elektrisitet på grunn av kraftkrevende industri og liten magasinfylling, mens andre områder av landet kan samtidig ha stort overskudd.<ref>{{Kilde www |url=http://www.statnett.no/Samfunnsoppdrag/vart-samfunnsoppdrag/Neste-generasjon-sentralnett/ |tittel=Statnett.no ''Samfunnsoppdrag: Neste generasjon kraftnett'' |besøksdato=2016-05-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160525062338/http://www.statnett.no/Samfunnsoppdrag/vart-samfunnsoppdrag/Neste-generasjon-sentralnett/ |arkivdato=2016-05-25 |url-status=død }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://energinorge.nsp01cp.nhosp.no/nyheter-om-nett-og-system/forsterket-kraftnett-kan-utloese-milliardinvesteringer-article8626-239.html |tittel=energinorge.no ''Forsterket kraftnett kan utløse milliardinvesteringer'' |besøksdato=2018-03-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180303050541/http://energinorge.nsp01cp.nhosp.no/nyheter-om-nett-og-system/forsterket-kraftnett-kan-utloese-milliardinvesteringer-article8626-239.html |arkivdato=2018-03-03 |url-status=død }}</ref>.