Redigerer Ukraina (avsnitt)

====Nasjonalisme====
En egen ukrainsk nasjonalfølelse utviklet seg på 1800-tallet, ble undertrykket av [[Nikolaj I av Russland|tsar Nikolaj]] og fikk liten praktisk politisk betydning.<ref name="FFI" /> Kirker forent med Roma men av søslig liturgisk tradisjon var utbredte i det som nå er Belarus og det vestlige Ukraina, og ble under russisk styre undertrykket og i 1839 forbudt av tsaren. Befolkningen ble tvunget til å slutte seg til den russisk-ortodokse kirke i stedet. Deres religiøse identitet var også blitt en etnisk markør og de tilhørende snakket belarusisk eller ukrainsk språk.<ref name="Garner" /> Tsaren ville ikke anerkjenne ukrainere som egen nasjonalitet og forbød i 1876 å utgi bøker på ukrainsk. Den ukrainske nasjonalbevegelsen fikk etter hvert sentrum i Lviv (da under Østerrike-Ungarn). Nasjonalistene hevdet at ukrainerne var et eget folk og dyrket minnet om Kyiv-rivet og kosakkene. Nasjonalistene utnyttet bøndenes motvilje mot russisk og polske godseiere. [[Taras Sjevtsjenko]] gjorde ukrainsk til litteraturspråk. Da Østerrike innførte allmenn stemmerett i 1907 fikk de ukrainske nasjonalistene politisk betydning i Galicja. I 1906 ble noen nasjonalister valgt inn i den russiske dumaen.<ref name="Aschehoug1951" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Taras Sjevtsjenko|url=http://snl.no/Taras_Sjevtsjenko|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-04-23|besøksdato=2022-02-21|språk=nb|fornavn=Jostein|etternavn=Børtnes}}</ref> Ukrainsk nasjonalisme ble fremmet av elitegrupper fra 1880 til første verdenskrig.<ref name="det20stater" /> Etter nederlaget i Krimkrigen (1856) og det polske opprøret i 1863-1864 utdefinerte russiske myndigheter ukrainsk som et påfunn og noe som ikke eksisterte. En del ledende ukrainske intellektuelle flyttet til Galicja der de kunne opptre fritt.<ref name="SnyderMB" />