Redigerer USA (avsnitt)

=== Kald krig, økonomisk vekst og borgerrettigheter ===
{{Utdypende|USAs historie (1945–1964)}}
[[Fil:March on Washington edit.jpg|thumb|upright|Fra «marsjen mot Washington» i 1963, der {{formatnum:250000}} mennesker demonstrerte mot manglende [[borgerrettigheter]] for afrikansk-amerikanere.]]

Ved den andre verdenskrigs slutt i 1945 ble Europa delt mellom en [[vestblokken|vestlig]], demokratisk del og en [[østblokken|østlig]] sovjetiskkontrollert, [[kommunistisk]] del. Denne situasjonen ble kjent som [[den kalde krigen]]. Fra 1947 finansierte USA gjenoppbygningen av Vest-Europa gjennom [[Marshallplanen]], og to år senere gikk USA og de fleste demokratiske landene i Europa sammen i forsvarsalliansen [[NATO]]. Under [[Koreakrigen]] fra 1950 til 1953 intervenerte USA på [[Sør-Korea]]s side, og i 1962 var verden på randen av atomkrig under [[Cubakrisen]]. Perioden var også preget av antikommunisme internt i USA, blant annet gjennom den såkalte [[mccarthyisme]]n.

Den massive industrioppbygningen under andre verdenskrig fikk også USA ut av depresjonen, og de første tiårene i etterkrigstiden var preget av stor økonomisk fremgang. Privatbilismen eksploderte, samtidig som folk fikk økt tilgang på forbruksvarer og husholdningsartikler slik som [[kjøleskap]], [[vaskemaskiner]] og [[fjernsynsapparat]]er. Folketallet i USA økte også kraftig i perioden, og de store barnekullene gav navn til «[[Babyboom]]-generasjonen». Etterkrigstiden bar også preg av at barnefamilier i stor grad flyttet fra sentrumsnære [[strøk]] i byene og ut i [[forstad|forstedene]].

Den nyvunnede rikdommen var imidlertid ikke jevnt fordelt, og spesielt afrikansk-amerikanerne slet med å komme ut av fattigdom. Samtidig ble svarte nektet politisk deltagelse igjennom såkalte ''[[Jim Crow-lovene|Jim Crow]]''-lover, noe som bidro til fremveksten av [[Borgerrettighetsbevegelsen]]. Sentralt for Borgerrettighetsbevegelsen var politiske rettigheter for den svarte befolkningen, en slutt på diskriminering i boligmarkedet, og desegregering av skoler og offentlig transport i sørstatene (se artiklene [[Brown mot skolestyret]], [[de ni fra Little Rock]] og [[bussboikotten i Montgomery]]). Etter [[attentatet mot John F. Kennedy]] i 1963 overtok [[Lyndon B. Johnson]] som president, og i henholdsvis 1964, 1965 og 1968 fikk Johnson igjennom ''the Civil Rights Act'', ''the Voting Rights Act'' og ''the Fair Housing Act''. Disse lovene forbød raseskiller og diskriminerende valgordninger og boliglover. Blant de mest sentrale svarte borgerrettighetsforkjemperne var [[W. E. B. DuBois]], [[Malcolm X]], [[Rosa Parks]] og [[Martin Luther King jr.]]