Redigerer Tysklands gjenforening (avsnitt)

== Etter gjenforeningen ==

Etter gjenforeningen ble delstatene [[Brandenburg]], [[Mecklenburg-Vorpommern]], [[Sachsen]], [[Sachsen-Anhalt]] og [[Thüringen]] grunnlagt på nytt. Den gjenforente byen [[Berlin]] ble en egen delstat og ny hovedstad i Tyskland.

=== Økonomisk utvikling ===
Virksomhetene i DDR var på grunn av foreldet teknologi ikke konkurransedyktige i et vestlig samfunn. I tillegg var det viktigste markedet for disse virksomhetene den tidligere østblokken. Da østblokken falt sammen forsvant markedet for DDR-næringslivet.

Vekslingskursen på 1:1, den såkalte «folkegaven», førte til at omkostningene for arbeidskraft i det tidligere DDR ble forholdsmessig svært høye, og nye arbeidsplasser oppstod derfor bare langsomt.

Næringsbyggene i DDR var også sterkt nedslitte og lite tidsmessige. Strukturendringene førte til at storbedriftene ble oppløst og delt i små og middelstore bedrifter, og mange bedrifter ble nedlagt. Vesttyske selskaper var ikke interessert i å overta og drive videre selskaper i det tidligere DDR. Ofte ble DDR-selskaper kjøpt billig og nedlagt for å utradere en potensiell konkurrent. Nedbyggingen av arbeidsplasser var svært stor og fremdeles er arbeidsløsheten vesentlig høyere i det østlige Tyskland, 11,5 % mot 6,6 % i vest. For en befolkning hvis identitet lå i arbeidet var å miste det en dramatisk hendelse.<ref>«I DDR arbeidet alle alltid, menn og kvinner. Det var veldig annerledes enn i vest. Vår identitet lå i arbeidet, og plutselig fantes det ikke jobber. Uten arbeid spør man seg gjerne: Er det verdt det?», intervju med den tyske bedriftslederen Klaus Berka, fra Jena, i artikkelen «De ga oss en Opel, det var en vidunderlig tid», i avisen ''Aftenposten'' lørdag 2. oktober 2010</ref>

[[Fil:SoziodemographieDeutschlandsNachDerWiedervereinigung.png|thumb|340px|Sosiodemografisk utvikling etter gjenforeningen]]
DDR-næringslivets sammenbrudd førte til en migrasjonsprosess av historiske dimensjoner. Bare i tiden før [[1991]] forlot to millioner tidligere DDR-borgere hjemmet for å søke arbeid i Vest-Tyskland.

Gjenforeningen både var og er for den tyske staten en stor økonomisk belastning. Estimater strekker seg fra 250 milliarder euro i direkte overføringer til 1,25 billioner euro totalt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Lengter tilbake til muren|avis=Dagbladet.no|url=http://www.dagbladet.no/magasinet/2005/10/03/445234.html|besøksdato=2018-03-07|dato=2005-10-03|språk=no}}</ref> Den føderale skatten ''[[Solidaritätszuschlag]]'' («solidaritetspåslaget») ble innført i 1995 for å bidra til å dekke kostnadene til opprustning av den østtyske infrastrukturen.

Økonomer peker spesielt på lønnsutviklingen i det tidligere DDR som grunn til den langsomme økonomiske utviklingen. Gjennom at vesttyske fagforeninger og arbeidsgiverforeninger forhandler også om lønnen i det tidligere DDR, stiger lønnen raskere enn produktiviteten, noe som svekker konkurransedyktigheten for den eksisterende industrien og fører til at vesttyske og utenlandske foretak ikke investerer i det tidligere DDR.

=== Indre enhet ===

Selv etter gjenforeningen blir det pekt på at det stadig eksisterer en «mur i hodet» på mange mennesker. Øst-vest-tenkning er fremdeles utbredt, og en del innbyggere i det tidligere DDR, ofte tidligere kommunister og statsansatte som mistet jobbene sine i forbindelse med demokratiseringen, hevder ofte å bli sett på som annenrangs borgere.

=== Utsletting av spor av DDR, straffeforfølgelse av DDR-ledere ===

[[Fil:Berlin Palastabriss1.jpg|thumb|[[Palast der Republik]] i Berlin, DDRs parlament, blir revet{{Byline|Andreas Steinhoff}}]]

Etter gjenforeningen er spor av [[Den tyske demokratiske republikk|DDR]] blitt fjernet i mange sammenhenger. Gater og byer er omdøpt, bygninger revet og tidligere kommunistiske [[Den tyske demokratiske republikk|DDR]]-ledere og høyere tjenestemenn stilt for retten. I [[Berlin]] ser man mange eksempler på at spor av [[Den tyske demokratiske republikk|DDR]] fjernes. Eksempler er [[Palast der Republik]], [[Palasthotel]], [[Hotel unter den Linden]] og [[Ministerium für auswärtige Angelegenheiten]]. Det er også svært få spor av den tidligere så markante Berlinmuren.

Mange DDR-funksjonærer er blitt oppsagt fra stillingene sine. Ved universiteter, der ansettelsene i kommunisttiden skjedde på politisk grunnlag, måtte alle ansatte søke stillingene sine på nytt etter gjenforeningen, og svært ofte fikk vesttyskere stillingene. Det samme gjelder de fleste høyere stillinger i byråkratiet. Tidligere offiserer i DDRs forsvar, [[Nationale Volksarmee]] (NVA), har ikke rett til å bruke militære grader fordi NVA ikke betraktes som en tysk enhet, dette i motsetning til offiserer i f.eks. [[Bundeswehr]] eller det tidligere [[Wehrmacht]] og andre tidligere militære organisasjoner.

Det har etterhvert blitt klart at emnet [[Den tyske demokratiske republikk|DDR]] dekkes svært dårlig i dagens tyske skole. Undersøkelser viser at de aller fleste skolebarn i [[Tyskland]] vet svært lite om det kommunistiske diktaturet i [[Den tyske demokratiske republikk|DDR]]. Ord som [[Stasi]], [[Bautzen]] og [[Gedenkstätte Berlin-Hohenschönhausen|Hohenschönhausen]] var mer eller mindre ukjente for dem. Dette har ført til krav om mer fokus på uretten i DDR-staten i undervisningen, og museer som Hohenschönhausen har opplevd sterkt økende besøkstall de siste årene.