Redigerer
Tariffoppgjør
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Enighet eller konflikt (arbeidskamp) === Riksmeklingsmannens skisse er ofte et tveegget sverd for partene som skal si ja eller nei til denne. Siden skissen kommer fra en «utenforstående» som har fulgt meklingen tett og i løpet av flere dager gjort seg kjent med deres standpunkter, inneholder den ofte goder og ulemper for begge sider. Deres standpunkt til denne kan utløse uventede reaksjonsmønstre i en kommende arbeidskamp. # ''Skissen godtas av begge partene.'' Enighet om ny overenskomst er oppnådd og det blir ikke streik. # ''Arbeidstakerne forkaster skissen.'' Dette kan skje enten ved at forhandlingsutvalget forkaster skissen «over bordet» under meklingsnatten, eller etter en uravstemning blant medlemmene. I dette tilfellet blir det streik fra samme øyeblikk, eller ved «arbeidstidens start» hvis man blir enige om dette. # Uravstemning med anbefaling om å stemme ja fra forhandlingsutvalget # Uravstemning med anbefaling om å stemme nei fra forhandlingsutvalget # Uravstemning uten anbefaling fra forhandlingsutvalget ## Uravstemninger blant arbeidstakerne resulterer alltid i enten punkt 1 eller 2 # ''Skissen godtas ikke av noen av partene.'' Dette er uvanlig, som oftest vil det i et slikt meklingsklima ikke ha blitt utlevert noen skisse i det hele tatt. Resultatet er uansett streik/lockout. # ''Arbeidsgiverne sier nei til skissen, men har ikke varslet lockout.'' Her tvinges arbeidstakerne ut i streik for å oppnå hva meklingsmannen foreslo. Dette vil normalt være en vanskelig situasjon for arbeidsgiverne å forsvare. # ''Arbeidsgiverne sier nei til skissen, og har i forkant varslet lockout.'' Dette er den klassiske lockouten og er det diametralt motsatte av at de ansatte går til streik. Samme som over, men situasjonen er normalt slik at arbeidsgiverne mener de kan forsvare en lockout. De ansatte vil da utestenges fra arbeidsplassen og ikke stå streikevakt, men ''ønske å komme tilbake på jobb''. Motkravet arbeidsgiver kan skilte med er oftest dårligere lønns- og arbeidsvilkår, før de ansatte kan regne med å komme tilbake på jobb igjen. Grensene mellom punktene over kan være glidende ofte er tariffspesifikke krav helt avgjørende.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler uten referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon