Redigerer
Tønsberg
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Kultur, idrett, turisme o.l. == Tønsbergs kulturliv er preget av byens rike historie og av stor aktivitet i fylkets nærings- og handelssentrum. Byen er også en av landets mest populære feriebyer sommerstid. Byen har også et kulturelt mangfold hele sommeren. [[Oseberg kulturhus]] er et flerbrukshus med hotell, musikalsk storstue og mindre scener og konferansefasiliteter. Her arrangeres festspill, konserter, utstillinger, konferanser og seminarer av mange slag. [[Tønsberg flyplass, Jarlsberg|Jarlsberg flyplass]], fire kilometer utenfor byen, er åpen for mindre fly og luftsport. [[Kilden Kino|Kilden kino]] er et Vestfold- og Telemarks største kino. Kinoen har 9 saler og 4DX. Bygget inneholder også leiligheter, restauranter og et spillsenter med blant annet bowlingbaner, laserspill og innendørs minigolfbane. Til tross for at Vestfold er en provins som svært sjeldent får besøk av [[cruiseskip]] så kan derimot Tønsberg skilte seg som en «cruiseby» da Tønsberg ved flere anledninger har fått besøk av cruiseskip som har lagt til ved kai i byen. Bl.a. har [[Hurtigruten]]s cruiseskip [[MS «Trollfjord»]] lagt til ved kai i Tønsberg flere ganger, seinest i 2014.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tb.no/tonsberg/ticker/nyheter/hurtigruten-til-tonsberg/s/2-2.516-1.8231086|tittel=Hurtigruten til Tønsberg|etternavn=Bækholt|fornavn=Ellen Andrea Th. og Børsum, Morten|besøksdato=2023-05-23|dato=2014-01-04|verk=[[Tønsbergs Blad]]}}</ref> I tillegg har det kombinerte [[skoleskip|skole]]- og cruiseskipet [[MS «Gann»]] som går i cruisetrafikk hver sommer også flere ganger lagt til ved kai i byen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tb.no/sondre-16-og-erlend-17-tar-videregaende-pa-et-skip-det-er-en-helt-fantastisk-skole-a-ga-pa/s/5-76-1143109|tittel=Sondre (16) og Erlend (17) tar videregående på et skip: – Det er en helt fantastisk skole å gå på|etternavn=Osmanaj|fornavn=Dugagjin|besøksdato=2023-05-23|dato=2019-09-24|verk=[[Tønsbergs Blad]]}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tb.no/sa-liten-ble-ds-kysten-da-dette-skipet-klappet-til-kai/s/5-76-1896438|tittel=Så liten ble DS «Kysten» da dette skipet klappet til kai|etternavn=Lien|fornavn=Asbjørn Olav|besøksdato=2023-05-23|dato=2022-09-28|verk=[[Tønsbergs Blad]]}}</ref> === Kulturminner og turistattraksjoner === {| |[[File:Julehilsen fra Tönsberg, 1908.jpg|thumb|[[Julekort]] med tegning av nisser på [[Tønsberg torv]] utgitt av Fredrik Winsnes [[1908]]. {{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]Det er mange [[arkeologiske kulturminner]] i Tønsberg kommune. Arkeologiske funn fra jernalderen er det bl.a. på [[Gulli]] med omfattende utgravinger i forbindelse med utbygging av [[E18]]. Funnene omtales som omfattende og interessante. Bl.a. er det funnet spor etter en båt som må ha liknet [[færing]]en fra [[Gokstadhaugen]]. [[Osebergskipet]] er det største arkeologiske funn som er gjort innen dagens kommunegrense, og i Norge. [[Oseberghaugen]] er restaurert slik den så ut før utgravingene og er tilrettelagt for publikumsbesøk. Midt i Tønsberg by ligger tingstedet [[Haugar (Tønsberg)|Haugar]]. Der er minnestøtte på tingstedet, og like ved ligger to gravhauger. [[Farmannshaugen]] nord for Tønsberg sentrum er en annen stor gravhaug fra [[jernalderen]]. Storgården der haugen ligger, [[Jarlsberg hovedgård]], kaltes tidligere [[Sem hovedgård (Tønsberg)|Sem]], som betyr Sjøheim, og er et av de viktige kulturminnene i Tønsberg kommune. [[Sem kirke]] rett ved er en steinkirke fra [[1100-tallet]]. Den skal være kommunens eldste bygning. Tønsberg by har ikke bevart noen bygninger fra middelalderen, men mange ruiner er gravd fram. Ruinene av Nordens største [[rundkirke]] kan studeres i en bakgård ved Storgaten, og restene etter det tilhørende [[Olavsklosteret i Tønsberg|Olavsklosteret]] kan sees inne i [[Tønsberg bibliotek]]. Ruinene etter [[Tunsberghus]] på [[Slottsfjellet]] er Nord-Europas største ruinpark og byens viktigste turistattraksjon. Like nedenfor ligger [[Slottsfjellmuseet]] tidligere [[Vestfold Fylkesmuseum]]. Et kulturminne med særpreg fra denne eldste tid i byens historie er den middelalderske [[byplan]]. Gatenettet i de eldste deler av Tønsberg domineres av tre gater parallelt med strandlinja, [[Storgaten (Tønsberg)|Storgaten]] i midten og [[Øvre Langgate (Tønsberg)|Øvre]] og [[Nedre Langgate (Tønsberg)|Nedre Langgate]]. Disse gatene er rette, men med uregelmessigheter. Ved Nedre Langgate lå i middelalderen brygger og sjøboder. På tvers av disse går smalere gater. Sentralt plassert lå Torvet med Mariakirken. Denne gatestrukturen gjenfinnes også i andre norske middelalderbyer, blant annet [[Bergen]]. Tønsbergs har bevart store deler av det gamle bysenteret med trebebyggelse fra 1800-tallet. Byens eldste hus, [[Bentegården]] fra rundt 1690, ligger i [[Nordbyen (Tønsberg)|Nordbyen]]. |} <gallery widths="150"> Fil:Tønsberg Foynegrd b.JPG|[[Foynegården]]s [[sjøbod]] i Tønsbergs sjøbodkvartal og bryggeområde. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}} Fil:Tønsberg Olavskrk a.JPG|Ruin av Olavskirken som tilhørte Olavsklosteret i Tønsberg, ligger like ved dagens [[Tønsberg bibliotek]]. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}} Fil:Tønsberg Nordbyen b.JPG|[[Nordbyen (Tønsberg)|Nordbyen]] under Slottsfjellet har Tønsbergs eldste sammenhengende trehusbebyggelse. Byens eldste hus, Bentegården fra ca. 1690, til venstre i bildet. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}} Fil:Bridging the Sky.jpg|En 130 meter lang gangbru over Byfjorden ble åpnet i 2005 Fil:Tønsberg1.jpg|Brygga i Tønsberg. Vinter 2020. <small>Foto: Roman Cieslak</small> </gallery> Havna var sentrum for det meste som foregikk i sjøfartsbyen Tønsberg, den gang da sjøen var viktigste transportvei. Det var til Tønsberg havn de kom rutebåtene fra Nøtterøy og [[Tjøme]], og fra hovedstaden. Mot havna lå det i 1840-åra 29 sjøboder, noen få er bevart til i dag. Sjøbodkvartalene mellom kaiene og Nedre Langgate utgjør et [[kulturmiljø]] som rommer mange historiske bygninger, blant annet [[Foynegården]], som er den eldste eksisterende typiske [[kjøpmannsgård]] fra byen Tønsberg. Da jernbanen kom til Tønsberg, ble stasjonen lagt nær ved havna. Den eldste stasjonsbygningen står fremdeles ved Nedre Langgate. [[Slottsfjelltunnelen]] var opprinnelig bygd som jernbanetunnel. Denne jernbanestasjonen ved Tønsberg havn var en såkalt [[sekkestasjon]]. Seinere ble jernbanen flyttet lenger opp i byen, og banen ble lagt i en stor sløyfe. Dagens [[Tønsberg stasjon]] på Knapløkka åpnet i 1915. Store deler av byens sentrum er omfattet av [[NB!-registeret]], Riksantikvarens liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.<ref>http://nb.ra.no/nb/index.jsf Riksantikvarens hjemmesider</ref> Tønsberg er en av Norges vakreste byer,<ref>[https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=810835 «Norges vakreste by er kåret!»] (foruminnlegg med kilde til en artikkel fra [[Dagbladet.no]] som ikke lenger eksisterer). ''[[Diskusjon.no]]''. Besøkt 22. mars 2019.</ref> og var i 2015 Norges tredje mest populære turistby ifølge [[Nettavisen]], kun slått av [[Bergen]] og [[Kristiansand]].<ref>{{Kilde www|url=http://reisetips.nettavisen.no/norges-20-beste-sommerbyer|tittel=Norges 20 beste sommerbyer|besøksdato=2019-03-22|forfattere=Reisetips|dato=2015-05-18|verk=[[Nettavisen]]}}</ref> === Kulturinstitusjoner og foreningsliv === [[Fil:Tbg bibliotek.jpg|thumb|[[Tønsberg og Nøtterøy bibliotek]] er et fremtredende byggverk fra slutten av 1900-tallet. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]] Kommunen har et rikt foreningsliv innen idrett, kultur, fritidssektor, kristenliv, helse og så videre, med alt fra [[Tønsberg og Omegn Turistforening]] [http://www.tot.no/ Tønsberg og omegn turistforening (TOT)] til Tønsberg Salsaklubb og Tønsberg og Omegn Travforening.Tønsberg har også jazzklubben [[Urijazz]] samt flere skole- og musikkorps, blant annet [[Tønsberg Janitsjarkorps]] og [[Tønsberg Musikkorps av 1919]]. I tillegg er det flere teatergrupper, deriblant amatørteatrene [[Tønsberg amatørteater]]<ref>[http://www4.webon.net/wsp/amatorteater/frontend.cgi?func=frontend.show&template=main Tønsberg amatørteater] {{Wayback|url=http://www4.webon.net/wsp/amatorteater/frontend.cgi?func=frontend.show&template=main |date=20050508103136 }}</ref> og [[Sjøbodteateret]], med fast tilholdssted på scenen i [[Papirhuset teater]]<ref>[http://www.papirhusetteater.no/ Papirhuset teater]</ref>, foruten friteateret [[Thesbiteateret]]<ref>[http://www.thesbi.no/ Thesbiteateret]</ref> og det profesjonelle turneteateret [[Teater Ibsen]]<ref>[http://www.teateribsen.no/front.asp?Page=0 Teater Ibsen] {{Wayback|url=http://www.teateribsen.no/front.asp?Page=0 |date=20070608074637 }}</ref> med base i [[Skien]]. Av faste utstillinger er [[Vestfold Fylkesmuseum]]<ref>[http://www.vfm.no/ Vestfold Fylkesmuseum]</ref> og [[Haugar Vestfold Kunstmuseum]]<ref>[http://www.haugar.com/norsk/ Haugar Vestfold Kunstmuseum] {{Wayback|url=http://www.haugar.com/norsk/ |date=20070621191210 }}</ref> de største. [[Tønsberg og Nøtterøy bibliotek]] i Tønsberg sentrum er felles [[folkebibliotek]] for Tønsberg og Færder kommuner. === Kulturarrangementer === I 2011/2012 ble det bygd en fullskala kopi av [[Osebergskipet]] i Tønsberg, [[Saga Oseberg]]. [[Stiftelsen Nytt Osebergskip]] sto bak. Arbeidet foregikk på Lindahlplan, nær [[Sjøbodkvartalet]] midt i Tønsberg. Kjølen ble strukket i 2011 hugget av et 150 år gammelt eiketre fra Jarlsberg hovedgård. Bordgangene ble hugd av eikestokker fra Danmark. Seilet på 90 kvadratmeter ble vevd i Tønsberg. Sjøsettingen fant sted 20. juni 2012. Skipet ble døpt «Saga Oseberg». Kong Harald og dronning Sonja var til stede ved sjøsettingen. Én uke hver mai måned siden [[1968]] har varemessa [[Tønsbergmessa]] blitt avholdt oppe i park- og hallområdet i [[Frodeåsen]]. Dit kommer mange kjente underholdere. Seinere arrangeres blant annet den årlige [[Tønsberg Middelalderfestival|Middelalderfestivalen]].<ref>[http://www.tonsbergmiddelalderfestival.no/ Middelalderfestivalen i Tønsberg]</ref> Om sommeren er det et yrende [[pub]]- og uteliv langs brygga med fritidsbåter, hyttegjester fra Tjøme, Nøtterøy og Stokke på bytur, turister og lokalbefolkning. Da er det også sommershow og [[revy]]er med rikskjente [[standupkomiker]]e og musikere på [[Oseberg kulturhus]], [[Quality Klubben Hotel|Hotell Klubben]] og enkelte puber. Siden [[2003]] har det dessuten blitt arrangert en årlig [[festival]] for [[rock]] og [[popmusikk]], [[Slottsfjellsfestivalen]]. Slottsfjellfestivalen har blitt en av Norges største festivaler med nærmere 30 000 besøkende på 3 dager. Denne blir avholdt i midten av juli hvert år. I juni er det også mange arrangementer innen klassisk musikk i Tønsberg-distriktet i forbindelse med [[Vestfoldfestspillene]] (Tønsberg Klassisk).<ref>{{Kilde www |url=http://www.vestfoldfestspillene.no/ |tittel=Vestfoldfestspillene |besøksdato=2007-06-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20001029033202/http://www.vestfoldfestspillene.no/ |arkivdato=2000-10-29 |url-status=død }}</ref> [[Litteraturuka i Vestfold]] har blitt holdt i november hvert år siden [[1997]]. Hovedtyngden av opplesninger og bokarrangementer er da lagt til Tønsberg. === Idrett === Tønsberg kommune har et rikt [[idrett]]sliv med flere klubber og lag innen forskjellige idrettsgreier, deriblant [[Tønsberg-Kameratene]], [[Tønsberg Turn]], [[IL Flint]] og [[Eik idrettsforening]]. [[IL Flint]] og [[FK Eik Tønsberg]] er byens to beste [[fotball]]ag. På [[Eik (Tønsberg)|Eik]] like nord for byen holder [[Eik-Tønsberg]] til. Det var tidligere byens viktigste fotballag. Kommunen har også flere store idrettsanlegg og -haller. Tønsberg Vikings er byens hockeylag, de spiller i 1 divisjon, den nest øverste ligaen i Norge. Siden 2013 har det hvert år blitt arrangert Bytri i Tønsberg, som er et sprint triatlon for både elite og mosjonister. I 2014 og 2014 ble NM sprint triathlon arrangert som en del av Bytri. === Medier === Byens lokale avis, og fylkets største, er den tradisjonsrike [[Tønsbergs Blad]], grunnlagt 1870 som i tillegg til Tønsberg kommune også er lokalavis for [[Færder]] kommune, [[Stokke (kommune)|Stokke]] og [[Andebu (kommune)|Andebu]] i [[Sandefjord]] kommune, og [[Skoppum]] og [[Åsgårdstrand]] i [[Horten]] kommune. Avisa utgir også bilaget [[Vestviken 24]] som skriver om næringslivet i [[Vestfold fylke]]. Avisa drev også TV-stasjonen [[VF24]]. I perioden 2005–2021 ble gratisavisen ''[[Byavisa Tønsberg]]'' distribuert til alle husstander Tønsberg og omegn. [[Radio Tønsberg]] er kommunens, og Vestfold fylkes lokalradio. [[Vestfold Arbeiderblad]] kom ut i Tønsberg fra 1909 frem til 1988. [[NRK Østafjells]] har avdelingskontor i Tønsberg. Fylkessendingene for Vestfold blir produsert her. === Språk og dialekt === [[Fil:Ivar_Johansen_(Ravi).jpg|thumb|Rapperen [[Ivar Christian Johansen]], bedre kjent som ''Ravi'', er kjent for å bruke tønsbergdialekta i tekstene sine.]] {{Utdypende artikkel|Tønsbergdialekt}} [[Tønsbergmål]] er navnet på dialekten som snakkes i Tønsberg, og store deler av [[Nøtterøy]] i nabokommunen [[Færder]]. Dialekten er en del av dialektgruppen [[vestfoldmål]] som igjen er en del av den enda større dialektgruppen [[vikværsk]] (vestfoldmålet har også fått mange trekk fra målene i [[Telemark]], og noen kategoriserer vestfoldmålet som en vikværsk-telemarksk dialektgruppe, en såkalt overgangsdialekt). Et viktig kjennetegn ved tønsbergdialekten er trekjønnssystemet med endelsene -ær og -ane i flertallsord av hannkjønn. Eksempler på dette er ''bilær'', ''båtær'' og ''syklær'' i ubestemt form, og ''bilane'', ''båtane'' og ''syklane'' i bestemt form. I tønsbergdialekten blir også trykklett y uttalt som ø, for eksempel i ordene ''løst'', ''pønt'', ''brølløpp'', ''brøst'' og ''høtte''. Tønsbergenserne bor ''i Tønsberg'', de ''kjører mellom tunnelen'', de ''sitter hæilt innte hverandre'' og de ''likær en varm kaffi me mjælk og sukker'', og barna ''likær å leike''. I dialekten brukes også kløyvd infinitiv, som går tilbake på [[kløyvd infinitiv|jamvekt]]<nowiki/>sord i mellomnorsk, det vil si at enkelte infinitiver ender med en e mens andre infinitiver ender med en a, som for eksempel i ''værra'' og ''høre''. [[Tjukk l]] er også et viktig kjennetegn ved tønsbergdialekten. Og et annet kjennetegn, som dog forekommer helst hos den eldre generasjonen er at nektingsadverbet har formene ''inte'', akkurat som i [[svensk]], og ''ikkje'', akkurat som i [[nynorsk]] og [[vestnorsk]]. Tønsbergmålet er i likhet med [[sandefjordsmålet]], [[larviksmålet]], [[hortensmålet]] og [[holmestrandmålet]] et bymål og er derfor litt mer forenklet enn bygdemålene som snakkes i indre Vestfold som for eksempel i [[Revetal]], [[Andebu]], [[Fon (Vestfold)|Fon]] og [[Vivestad]], og Tønsbergs bymål er også derfor ikke så utvannet slik som bygdemålene, og snakkes av de aller fleste tønsbergenserne i alle aldre. Men tønsbergmålet har likevel mye til felles med resten av vestfoldmålet, og også i Tønsberg finner man enkelte lokale ord og uttrykk som for eksempel ''vakent'' som betyr voldsom, ''fævvel'' som betyr fugl, å ''mævvle'' som betyr å spise, ''jålepåsa'' som betyr sminkepung, ''krimsjuke'' som betyr forkjølelse, ''atal'' som betyr vrang/vanskelig, ''stim'' som betyr stress og ''hælække'' som betyr orker ikke.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tb.no/vestfold/museum/sprak/grete-samler-dialektord-fra-vestfold-det-er-jo-apenbart-at-jeg-trenger-hjelp/s/5-76-1234319|tittel=Grete samler dialektord fra Vestfold: – Det er jo åpenbart at jeg trenger hjelp!|etternavn=Rønningen |fornavn=Tom Erik|besøksdato=2020-05-26|dato=2020-02-16|verk=[[Tønsbergs Blad]]}}</ref> Det finnes også flere dialektforskjeller innenfor Tønsberg kommune. F.eks. snakker de som bor i det urbane byområdet sørøst i kommunen mye penere enn bygdefolket som bor nordvest i kommunen som i Fon og Vivestad. Da det heter «hue» ([[hode]]), «uke», «mjælk» ([[melk]]), «folk», «ikke/inte/ikkje», «ælbu» ([[albue]]) og «pengær» ([[penger]]) i byområdet i Tønsberg, heter det «huggu», «viku», «mjølk», «følk», «itte/inte», «øllbågæ» og «pæning» i Fon og Vivestad. Dialektene i Tønsberg er sammen med resten av vestfoldmålet og [[grenlandsmålet]] et vikværsk [[flatbygdmål]], men har en del innslag fra [[Aust-Telemark]], [[Vest-Telemark]], [[Setesdal]] og [[Numedal]], som snakker [[fjellbygdmål]] (midtlandsk), pga. nærheten til disse fjelldistriktene. For eksempel uttales hv-/kv- som gv i enkelte ord, f.eks. «gvakk», «gvass» og «gviner». Underdialekter som utpreger seg og i større grad er påvirka av fjellbygdmål er bygdemålene i Fon og Vivestad, nordvest i Tønsberg kommune. {| class="wikitable" |+ Forskjellen mellom bymålet i Tønsberg og bygdemålet i Vivestad er et eksempel på en stor språkforskjell innenfor Tønsberg kommune. De er begge vikværske dialekter, men tønsbergdialekta er i større grad påvirka av bokmålet mens vivestadmålet er påvirka av [[landsmål]] og [[midtlandsmål]]. {{tr}} Vivestadmålet er også en mer utprega dialekt og inneholder en god del flere lokale ord og uttrykk, ettersom dette er et bygdemål. Her er noen setninger skrevet på disse to dialektene, med standard østnorsk oversettelse: ! Tønsbergdialekt !! [[Vivestadmål]] !! [[Standard østnorsk]] |- | Åmm to timær æ lønsjen færri || Ømm tvæ timær e døggurn færri || Om to timer er lunsjen klar |- | De va mye snø i fårri uke || De va møkje snog i fyrri viku || Det var masse snø i forrige uke |- | Jæ ha mye pengær || Jæ he møkje mæ pæning || Jeg har masse penger |- | Jæ ha fårstuæ æLbun min || Jæ he førstogæ øllbågæn min || Jeg har forstuet albuen min |- | Han har æit svært hue || Han he æit rultint høggu || Han har et stort hode |- | Jæ syns hu æ fin || Jæ tysj ho e fin || Jeg synes hun er pen |- | Jæ likær brø || Jæ likær brævv || Jeg liker brød |- | I da ærre julæften || I da ere joleftæn || I dag er det julaften |- | Jemme hos hu Kari || Himatte ho Kari || Hjemme hos Kari |- | Hæljæ jemme i Vestfåll || Hæljæ hime i Vestføll || Helga hjemme i [[Vestfold]] |- | Fævvlæne bråkær så mye at jæ ikke ha fått såvi i natt || Fævvlæne bråkær så møkje at jæ itte he fått søvi i natt || Fuglene bråker så mye at jeg ikke har fått sovet i natt |- | De æ æit søtt ekorn på tåppen a tree || De e æit søtt ikønn på tøppen ta træi || Det er et søtt ekorn på toppen av treet |- | Vemm film skarru se? || Økkån film skarru sjå? || Hvilken film skal du se? |- | De æ sju daær i æin uke || De e sjævv daær i æin viku || Det er syv dager i en uke |- | De va sinte fålk || De va lomske følk || Det var sinte folk |- | Jæ vi værræ alæine nå || Jæ vi værræ æismæL no || Jeg vil være alene nå |- | Jæ vrikkæ ankærn || Jæ vikklæ økklæ || Jeg vrikket ankelen |- | Tre bilær å ni båtær || Tri bilær å niu båtær || Tre biler og ni båter |- | Hu Emilie går i første klasse || Ho Emilie gjængær i fysste klasse || Emilie går i første klasse |- | Bruæ åver Ævvliælva || Bronæ yvi Ævvliælva || Brua over [[Aulielva]] |- | Dere æ væLas beste vennær || Dikkan e væLas bæste vennær || Dere er verdens beste venner |- | Hu æ nysjærri || Ho e nyfikjin || Hun er nysgjerrig |- | Pletten fårran glasse || Plætten fyrri glassi || Tallerkenen foran glasset |- | Hu ær æi sort enke || Ho e æi sort ekkjæ || Hun er en svart enke |- | Å tenkæru på? || Å tænkjæru på? || Hva tenker du på? |- | Jentæ æ fårskjøla å snørræte i nesæ || Jintæ e krimsjuk å snykkjut i nåsæ || Jenta er forkjølet og snørrete i nesa |- | Den hær fløyt på vanne før den sank te bånn || Dæn hænne flævvt på vatne fyrri dæn sank te båtn || Den her fløt på vannet før den sank til bunnen |- | Jæ ska te kjærkæ || Jæ ske te kjørkjæ || Jeg skal til kirken |- | Røre æ langt || Røyre e långt || Røret er langt |- | Jæ hælække || Jæ ørkjætte || Jeg orker ikke |} <gallery widths="80px" heights="40px"> fil:Tønsberg1.ogg|Tønsbergdialekt: Mann (tekst til tale), stedsnavn nevnt fil:Tønsberg2.ogg|Tønsbergdialekt: Kvinne (tekst til tale), stedsnavn ikke nevnt </gallery> Tønsberg er en tospråklig kommune med [[norsk]] som majoritetsspråk og [[romanes]]/[[Romani rakripa|romani]] som minoritetsspråk. === Tusenårssted === Kommunens [[tusenårssted]] er [[Slottsfjellet]], og som markering av stedet ble det støpt en modell av borgen på Slottsfjellet slik den så ut i [[Magnus Lagabøte]]s tid, ca. 1270. Den ble støpt i bronse og står ved siden av tårnet. === Vennskapsbyer === Tønsbergs [[vennskapsby]]er i [[Norden]] er [[Roskilde]] ([[Danmark]]), [[Linköping]] ([[Sverige]]), [[Ísafjörður]] ([[Island]]) og [[Joensuu]] ([[Finland]]). I tillegg er Tønsberg vennskapskommune med [[Covarrubias]] i [[Spania]], på grunn av begges tilknytning til [[Kristina av Tunsberg|Prinsesse Kristina av Tunsberg]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer
Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon