Redigerer Sydney (avsnitt)

== Transport ==
[[Fil:Ferries, Circular Quay, sydney.JPG|thumb|right|Circular Quay er et av [[Sydney central business district|Sydney sentrum]]s hovedknutepunkt for buss, tog og ferger]]
Sydney og de omkringliggende regionene er dekket av et stort nettverk av offentlig transport. Sydney har Australias største offentlige transportsystem, og offentlig transport står for nesten dobbelt så høy andel reiser i Sydney som i andre større byer. Nettverket er regulert av New South Wales Ministry of Transport, som jobber for å integrere nettverkene som betjener Sydney, [[Newcastle (New South Wales)|Newcastle]], Central Coast, [[Blue Mountains (Australia)|Blue Mountains]], [[Wollongong]] og Illawarra. Sydney fikk tidlig offentlig transport, med de første jernbanelinjene etablert i 1855. Dagens billettsystem for de statlig styrte transportørene er like og bruker billetter med magnetstriper. Prisene varierer etter lengde på reisen.

=== Ferge ===
Sydney Ferries, en statlig eid organisasjon, har en rekke pendler og turistferger i Sydney Harbour og opp langs elven Parramatta River. Sydney Ferries opererer ni ruter, med omtrent 14 millioner passasjerer hvert år.<ref>{{Kilde www |url=http://www.sydneyferries.info/aboutus/index.php |tittel=Sydney Ferries webside |besøksdato=2009-04-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070621033034/http://www.sydneyferries.info/aboutus/index.php |arkivdato=2007-06-21 |url-status=død }}</ref> Fergene opererer ut fra Circular Quay Ferry Terminal, med vanlige passasjerferger til en rekke bydeler og både vanlige passasjerferger og hurtiggående katamaraner til bydelen Manly. Sydney Ferries har også sightseeing-cruise for turister. Flere mindre aktører driver passasjerferger til øyer og bydeler andre steder i Sydney, og ved Sydneys ytterkanter finnes også bilferger som krysser blant annet elven Hawkesbury River.

[[Fil:Sydney Buses (1908 ST) Custom Coaches 'CB60 Evo II' bodied Mercedes-Benz O500LE CNG on Lee Street.jpg|right|thumb|Railway Square Buss.]]
=== Buss ===
Busstransport står for ca. halvparten av alle reiser med offentlig transport i løpet av en ukedag i byen. Største operatør er State Transit Authority of New South Wales (STA), med en rekke mindre private aktører.<ref>[https://web.archive.org/web/20040530075126/http://www.sta.nsw.gov.au/commonpdfs/report/bus_users_statistics.pdf 2000 "Bus Users in Sydney" Report from the Transport Data Centre, part of Transport NSW] ([https://web.archive.org/web/20040530075126/http://www.sta.nsw.gov.au/commonpdfs/report/bus_users_statistics.pdf HTML version via google cache]) -- gir hvor mange offentlige og private busturer som kjøres, totalen hentet derfra.</ref><ref>[http://www.transport.nsw.gov.au/abouttrans/ "About Transport in New South Wales" page from Transport NSW] {{Wayback|url=http://www.transport.nsw.gov.au/abouttrans/ |date=20110327033201 }} -- gir totale reiser (ca. 2 millioner), "omtrent halvparten" hentet derfra sammen med totale reiser.</ref>
Transportdepartementet overser et integrert storbysystem av busser som strekker fra Newcastle i nord til Wollongong i sør. Hurtigbusser med egne bussfiler og bussveier kjøres mellom Liverpool og Parramatta og i de nordvestre bydelene. Bussene i Sydney er nummerert med tre-sifrede tall, der det første tallet peker mot en bestemt region av byen. Nattbusser erstatter togene mellom midnatt og 05:00. På noen ruter i de østre bydelene må en kjøpe billetter fra kiosker eller billettmaskiner før påstigning.

=== Taxi ===
New South Wales har en flåte av ca. 6000 taxier med over 22000 taxisjåfører. Flåten er den største i Australia og mesteparten av disse finnes i Sydney. De fleste taxiene er eiet av mindre aktører som er en del av større kjeder.

[[Fil:Inside central railway station. sydney.jpg|thumb|Venteområdet i [[Central railway station, Sydney|Central Railway Station]], hovedstasjonen på CityRail nettverket]]
=== Tog ===
==== Jernbane ====
{{hoved|Jernbane i Sydney}}
Sydneys første jernbanelinje mellom Sydney og Parramatta Junction åpnet 26. september 1855. De første togene på nettverket ble elektrifisert i 1926. Nettverket har gjennom årene blitt kraftig utvidet, og Sydney-regionen er nå dekket av elleve jernbanelinjer som kjøres av CityRail. Sydney har ikke et separat metro-system, men togene kjører under grunnen i bykjernen og på de to nyeste linjene mellom Epping og Chatswood og til flyplassen. På de fleste linjene går det passasjertog hvert kvarter eller halvtime utenom i rushtiden, med flere tog i morgen- og ettermiddagsrushet. Sydney er også en viktig omlastningsterminal for frakt til andre deler av landet, og det går også mye containergodstrafikk på linjene. De lengste togene med kullmalm som skipes ut fra Sydney er på opptil 1,5&nbsp;km lang. Det finnes ikke tog i Northern Beaches eller Eastern Suburbs. Interurban-tog til omkringliggende byer som Newcastle og Central Coast, Blue Mountains og Illawarra, samt Countrylink-tog til Melbourne, Brisbane, Adelaide, Perth og andre deler av innlandet i [[NSW]] går fra Central Station.

[[Fil:Metro Monorail Pitt Street.jpg|right|256px|thumb|[[Sydney Monorail]] over Darling Harbour, Sydney]]

==== Bybane og Monorail ====
{{hoved|Sydney Monorail}}
Som en del av utviklingen av Darling Harbour før 200-årsjubileumet for Australia i 1988 ble en [[monorail]] bygget for å binde sammen turistattraksjonene i området med bysentrum. Monorailen hadde 8 stasjoner på 3,6&nbsp;km linje som gikk i en sløyfe fra Sydney sentrum til vestsiden av Darling Harbour. Stasjoner fantes blant annet ved store attraksjoner som Powerhouse Museum, Sydney Aquarium og Sydney Convention and Exhibition Centre. Monorailen transporterte ca. 4 millioner passasjerer årlig, men ble stengt for godt 1. juli 2013<ref>http://www.smh.com.au/nsw/onetrack-minds-as-thousands-turn-out-for-one-final-ride-on-monorail-20130630-2p5c9.html</ref>.

I 1997 ble en kort bybane kalt Sydney Light Rail åpnet mellom sentrum og Inner West bydelene Darling Harbour, Ultimo og Pyrmont.<ref>[https://web.archive.org/web/20040618072857/http://www.metrolightrail.com.au/Technical/LightRailTechSheet.pdf MLR – Technical Stats], ''[[Metro Light Rail]]'', retrieved  29 August 2007.</ref> Linjen ble utvidet til Lillyfield i 2000. Linjen som nå heter Metro Light Rail har 14 stopp over 7,2 kilometer, med stopp ved blant annet Central Station, Star City Casino, Sydney Fish Market og ved Monorailen i byen. Bybanen har rundt 3,5 millioner passasjerer årlig.

[[Fil:Sydney Airport Control Tower.jpg|thumb|right|[[Kingsford Smith internasjonale lufthavn]] er Sydneys internasjonale lufthavn. Bildet er av kontrolltårnet.]]

=== Luftfart ===
==== Kingsford Smith internasjonale lufthavn ====
[[Kingsford Smith internasjonale lufthavn]] i er [[Australia]]s største flyplass, og er også en av verdens eldste som fortsatt er i bruk. Flyplassen var den 28. mest travleste flyplassen i verden i [[2003]], men har siden det vært på topp 30 listen, med nesten 32 millioner passasjerer i [[2007]]. Flyplassen ligger tett i tett med den store [[drabantby]]en Mascot sør for [[Sydney central business district|Sydney Sentrum]]. Flyplassen er også hovedbase for flyselskapet [[Qantas]], som er verdens nest eldste flyselskap, etter [[KLM Royal Dutch Airlines]].

====Andre lufthavner====
Sydney har også flere mindre lufthavner, de viktigste er Bankstown Airport som tar imot privatfly og småfly. Det finnes også en mindre flystripe ved Camden, samt flystripen Hoxton Park Aerodrome. Militærbasen RAAF Base Richmond ligger nordvest i byen. Det diskuteres om hvorvidt Sydney trenger en hovedflyplass nummer to, og hvor denne skal ligge. Land har blitt avsatt til dette ved Badgerys Creek i vest, men også sør for Sydney rundt Moss Vale har blitt foreslått.<ref>[http://www.aph.gov.au/library/pubs/chron/2003-04/04chr02.htm Parlamentsbiblioteket i Australia sin artikkel angående flyplass nummer to i Sydney]   {{Wayback|url=http://www.aph.gov.au/library/pubs/chron/2003-04/04chr02.htm |date=20081202161507 }}</ref><ref>{{cite news | date=2007-08-19 | work= The Sunday Telegraph | last=Dickens | first=Jim | title= Airport row to lift off again | publisher = News Corporation}}</ref><ref>Finding of "The Sydney Airport Master Plan (2003)" referred to in: {{Kilde www|url =http://parlinfoweb.aph.gov.au/piweb/view_document.aspx?ID=2422677&TABLE=HANSARDR|tittel =Sydney (Kingsford Smith) Airport (Question No. 421)|besøksdato =2007-10-28|besøkt_dag_måned =|besøkt_måned_dag =|besøksår =|forfatter =|etternavn =|fornavn =|forfatter_url =|medforfattere =|utgivelsesdato =2005-05-10|år =|måned =|format =|verk =[[Hansard]]|utgiver =[[Parliament of Australia]]|sider =|språk =|doi =|arkiv_url =https://web.archive.org/web/20110621235842/http://parlinfoweb.aph.gov.au/piweb/view_document.aspx?ID=2422677&TABLE=HANSARDR|arkivdato =2011-06-21|sitat =|url-status=død}}</ref>