Redigerer Svelgen (avsnitt)

=== Boligbygging ===
Gamle tegninger viser at eierne hadde storstilte planer for boligbyggingen i Svelgen da anleggstiden begynte i [[1917]]. På en reguleringsplan fra mars [[1919]] er det tegnet inn en utfylling i sentrum, minst like stor som den som er der i dag. Det var blant annet tegnet inn flere store bygninger i tre etasjer med over 100 boliger i hver. Hele Kvelve og Rise var satt av til eneboliger.

[[Ulvesund Kreditbank]] kom så langt at de satt opp grunnmuren til et bankbygg, og den stod som et monument i Breivika helt frem til begynnelsen av [[1960-årene]]. Bremanger Kraftselskab engasjerte egen arkitekt, Leif Rustad, som bodde i Svelgen frem til 1920. [[Rustadbakken]] har navn etter ham. Ingeniørmessa, Hus 13, var hans private bolig og kontor. Den østre fløyen ble brukt til [[hønsehus]] den første tida. I [[1985]] startet [[Svelgen Nærradio]], med støtte fra verket, med faste sendinger i disse lokalene. Nærradioen la ned i [[1996]].

På industriplasser med mye anleggsvirksomhet var det tradisjonelt et tydelig skille mellom funksjonærer og arbeidere. Det ble hevdet at dette [[Klasse (sosiologi)|klasseskillet]] ikke var så markert i Svelgen som på andre typiske industriplasser, men i dag kan vi se det på for eksempel boligbyggingen fra den tiden.

Den første permanente bosetningen var Hus 1, en staselig funksjonærbolig på [[Villabakken]] bygd i [[1918]], og tegnet av arkitekt Rustad fra Bergen. Samme året ble det satt opp to arbeiderboliger med plass til åtte familier i Tunet i Breivika.

De første årene ble det også satt opp mange provisoriske brakker, men flere av brakkene ble brukt til bolighus helt fram til [[1960-årene]].

Husmangel var et stort problem opp gjennom hele anleggstiden. For å sikre stabil og dyktig arbeidskraft gikk verket inn for å støtte privat boligbygging ved for eksempel å tilby tomter. I slutten av [[1930-årene]] var det mye privat byggevirksomhet.

I [[1956]] la verket ut et boligfelt på Ivarplassen på [[Sande (Bremanger)|Sande]] med 43 boenheter. To år etter var bygging i gang på alle tomtene.

I Kvelve bygde verket flere eneboliger og solgte de ferdige husene.

På [[Langeneset]], som i dag er det største boligfeltet i Svelgen, kom bygging i gang først etter at det ble gjennomslag for riksveien på [[Kjelkenes]] i [[1960]]. Da Sande II ble regulert i [[1977]], var det kommunen som hadde tatt over ansvaret for boligbyggingen.

I dag bor de fleste svelgerne i private boliger av høy standard, og de fleste eiendommene har både hage og [[garasje]].{{Tr|ikke enkelt å etterprøve ... når er «i dag», forresten?}} Stedet har vokst frem til å bli en fin og trivelig bygdeby.