Redigerer Sveits (avsnitt)

== Politikk og administrasjon ==
[[Fil:Swiss National Council Session.jpg|thumb|Fra et møte i det sveitsiske underhuset.{{Byline|Peter Mosimann / Det sveitsiske parlamentet}}]]
Den moderne sveitsiske staten er basert på grunnloven av 1848. En ny grunnlov trådte i kraft i 1999, men denne har kun mindre endringer fra 1848-grunnloven.

På føderalt nivå følges [[maktfordelingsprinsippet]], noe som medfører at den føderale myndigheten er delt i tre:

* [[Sveits' parlament|Det sveitsiske parlamentet]] (Forbundsforsamlingen) har to likestilte kamre. Overhuset kalles Stenderrådet (Ständerat / Conseil des Etats), hvor de 26 kantonene har til sammen 46 representanter. (I utgangspunktet skulle det være to representanter fra hver kanton, men de 6 tidligere såkalte «halvkantonene» må nøye seg med én hver.) Representantene sitter i fire år, og det er opp til kantonene selv å bestemme hvordan de utpekes. Alle kantoner bruker nå flertallsvalg for å velge representanter. [[Nationalrat (Sveits)|Nationalrat]] (Conseil national/ Consiglio nazionale) består av 200 representanter valgt av folket, der hver kantons representasjon bestemmes av folketallet. Antall representanter varierer fra 34 for Zürich, til én for de minste kantonene. Også i Nasjonalrådet velges representantene for en fireårsperiode.
* [[Forbundsrådet (Sveits)|Forbundsrådet]] (Bundesrat) er Sveits' regjering, og samtidig også landets [[Statssjef|statsoverhode]]. Det har syv medlemmer, og velges av Forbundsforsamlingen for en periode på fire år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.parlament.ch/en|tittel=Swiss Parliament|besøksdato=2016-08-11|verk=www.parlament.ch}}</ref> Spesielt for Sveits er at alle større politiske partier deltar i regjeringen. De store politiske partiene får hver ett eller to medlemmer, basert på styrkeforholdet i Nasjonalrådet. Presidenten og visepresidenten for Forbundsrådet, velges hvert år av Forbundsforsamlingen. Det er fast praksis for at dette vervet går på rundgang, slik at alle forbundsrådets medlemmer får ett av vervene i løpet av en periode. Presidenten er landets høyeste embetsperson, men samtlige medlemmer av Forbundsrådet er likeverdige. Likevel fungerer presidenten som en slags ''[[primus inter pares]]'', og tar seg av representasjonsoppgaver utenlands. Forbundsrådet utøver samlet oppgaven som statsoverhode.
* Høyesterett (Bundesgericht / Tribunal fédéral) holder til i [[Lausanne]]. Domstolen behandler tvister mellom kantonene, men legger seg ikke opp i andre føderale lover.

{|align="left" cellpadding="10" style="background-color:#FFFFCC; width:35%; border: 1px solid #aaa; margin:5px; font-size: 92%;"
|+ style="font-weight:bold;" | Direktedemokrati
|
[[Fil:VOTE!.jpg|130px|frameless|right|Sveitsisk stemmeseddel]]
Sveits er kjent for sitt direktedemokrati, som er unikt på verdensbasis. Alle viktige lover siden 1848 har kommet som et resultat av folkeavstemninger. 

Enhver sveitsisk borger kan forsøke å omgjøre en lov vedtatt av parlamentet. Om personen klarer å samle 50&nbsp;000 underskrifter mot loven i løpet av de første hundre dagene etter at den har blitt vedtatt, vil det bli avholdt en folkeavstemning, der loven blir enten godkjent eller forkastet. Folkeavstemningen avgjøres ved alminnelig flertall.

Enhver borger kan også foreslå grunnlovstillegg. Her kreves det 100&nbsp;000 underskrifter samlet i løpet av 18 måneder. I folkeavstemninger om grunnlovstillegg kan Forbundsrådet komme med motforslag, som da blir satt opp imot det opprinnelige forslaget på stemmeseddelen. For at et grunnlovstillegg skal gå igjennom må det få flertall både blant velgerne samlet og i et flertall av kantonene.
|}
=== Politiske partier ===
Sveits har et flerpartisystem. Det er relativt stor enighet om de store trekkene i partienes politikk, og landet har tradisjonelt hatt stabile regjeringer som har kunnet føre en langsiktig politikk. Det er fire store partier som i lang tid har delt plassene i forbundsrådet: [[FDP.Die Liberalen]], [[Sozialdemokratische Partei der Schweiz]], [[Christlichdemokratische Volkspartei der Schweiz]] og [[Schweizerische Volkspartei]].

Ved valget i 2007 ble Schweizerische Volkspartei (SVP) landets største parti med 29 prosent av stemmene og 62 representanter i Nasjonalrådet. Partiet var tradisjonelt et sentrumsbasert bondeparti ikke ulikt [[Senterpartiet]] i Norge, men har de senere årene gått mer i retning av et høyreradikalt parti med fokus på lov og orden, samt en restriktiv linje i innvandringspolitikken. Sozialdemokratische Partei der Schweiz (SPS) er landets nest største parti, og er et klassisk sosialdemokratisk parti. SPS er kjent som det mest EU-vennlige partiet i Sveits. FDP.Die Liberalen og Christlich Demokratische Volkspartei (CVP) er jevnstore, førstnevnte er liberalt og sistnevnte et katolsk sentrumsparti.

[[De grønne (Sveits)|Grüne Partei der Schweiz]] er landets femte største parti, og er med sine 20 representanter i nasjonalrådet det største partiet som ikke er representert i Forbundsrådet. Det er også en håndfull mindre partier representert i Nasjonalrådet, men disse har bare et par representanter hver, og dermed liten politisk innflytelse.

=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende artikkel|Sveits' kantoner}}
[[Fil:Karte Kantone der Schweiz farbig 1996.png|thumb|De sveitsiske kantonene]]

Sveits består av 26 kantoner (delstater). Disse har en svært høy grad av indre selvstyre, og egne [[grunnlov]]er. 6 av kantonene hadde tidligere status som «halvkantoner», som resultat av at 3 historiske kantoner hadde blitt delt i to, men denne betegnelsen er uformell etter reformene i [[1999]]. 

Hver kanton har sin egen [[lovgivende forsamling]], [[regjering]] og [[dømmende makt]]. Også på kantonnivå brukes direktedemokrati i stor utstrekning. Lovgivningsmyndigheten legges i de fleste kantoner til folkevalgte regionforsamlinger, selv om enkelte kantoner lar velgerne være den lovgivende forsamling. Kantonregjeringene velges direkte av velgerne.

Kantonbegrepet strekker seg helt tilbake til de tre [[urkanton]]ene [[Unterwalden]], [[Schwyz (kanton)|Schwyz]] og [[Uri]] som dannet det opprinnelige edsforbundet i [[1291]] (en kanton ble også omtalt som en ''Ort'' eller en ''Stand'' på denne tiden). Under det sveitsiske [[Ancien Régime (Sveits)|Ancien Régime]] fantes det tretten kantoner, delt inn i seks landkantoner og syv bykantoner. Landkantonene var demokratiske republikker, mens bykantonene ble styrt av byråd.

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
[[Fil:Milouf-suisse.jpg|thumb|Sveitsisk soldat på en jernbanestasjon på vei hjem fra helgeperm. Det er et vanlig syn i Sveits å se unge menn med [[automatvåpen]] på offentlig transportmidler.]]

Sveits' nøytrale utenrikspolitiske linje har gjort at landet alltid har vært nødt til å ha et sterkt militært forsvar. Forsvarstankegangen i Sveits er preget av ideen om et [[totalforsvar]], der de sivile og militære samfunn er tett integrert.

Sveits har verneplikt for alle menn i alderen 20-42 år. Førstegangstjenesten består av en rekruttskole på 15 uker, etterfulgt av ti repetisjonsøvelser à tre uker frem til fylte 42 år. Hærens mobiliseringsoppsatte styrke er 320&nbsp;400 (2004), samt ca. tusen pansrede kjøretøyer. Flyvåpenet ([[Schweizer Luftwaffe|Luftwaffe]]) har 30&nbsp;600 mann og 138 kampfly. Sivilforsvaret består av 280&nbsp;000 mann.

Det sveitsiske forsvarsbudsjettet er på ca. 15 milliarder kroner (2001), noe som utgjør ca. 1 prosent av [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]].

Under [[den kalde krigen]] var den sveitsiske politiske ledelsen redd for at landet kunne bli en slagmark i kamper mellom [[Warszawapakten]] og [[NATO]]. Et nettverk av fjellfestninger ble derfor konstruert, med det formål å gjøre en invasjon av landet så kostbart at sveitserne ville kunne opprettholde nøytraliteten i tilfelle en internasjonal storkrig. Etter [[Berlinmuren]]s fall har sveitserne bygget forsvaret ned, og størrelsen på hæren har blitt mer enn halvert.

Sveits er medlem av [[EFTA]], men avslo medlemskap i [[EØS]] i 1992. Landet har likevel flere frihandelsavtaler med EU, samt bilaterale avtaler som i hovedsak dekker samme innhold som EØS-avtalen.